GIRO D’ITALIA 2025 09. MAI-1. JUNI
1969-utgave ble en gråtende belgisk superstjerne, Eddy Merckx, kalt Kannibalen grunnet sin umettelige appetitt på seire, også tatt for doping. Med fem seire i både Touren og Giroen er han en av tidenes største sykkelstjerner. Andre store navn på den italienske Giro-himmel har vært Giuseppe Saronni, Francesco Moser, som bl.a. også tok timesrekorden på velodrom på en selv- designet aerodynamisk sykkel. Og naturligvis den superpopulære klatrer Marco Pantani tok sporten til nye høyder. Han vant både Touren og Giroen i 1998. Året etter testet han positiv på doping, og døde i 2004, alene og forlatt på et hotellværelse i Rimini, som følge av en overdose kokain. Den korte versjon af Pantanis dramatiske endelikt er at han aldri kom seg psykisk etter dopingdommen, som førte til en periode med sterk depresjon. I dag, når italienske sykkel- og Giro-entusiaster omtaler Pantani, er det ofte med våte øyne. Sykkel igjen populært Sosiologer, historikere og antropologer har gjen- nom tiden gjort mer eller mindre vellykkede forsøk på å knytte italienernes kjærlighet til sykkelsporten, sykkelen, og interessen for Giro d’Italia, sammen med forskjellige perioders sosioøkonomiske forhold og utvikling. Om årene rett etter 2. Verdenskrig skriver histor- ikeren Daniele Marchesini, ”i etterkrigstidens Italia var sykkelsporten den sport, som minnet mest om en jobb. Å sykle, eller annet hardt arbeid for å tjene til livets opphold var det som ventet Italienerne etter den feilslåtte krigssatsingen. Sykkelen og sykkels- porten var den perfekte metafor for at nå var det bare å brette opp ermene og starte på nytt.” Rundt 35 år senere, i begynnelsen av de hedonis- tiske 80-årene hadde den antropologiske og øko- nomiske utvikling imidlertid tatt en annen retning. Mens det i mange europeiske land var dårlige tider, var det forbrukerfest i Italia. Antallet personbiler pr. innbygger steg til det nest høyeste i verden etter USA, og interessen for tohjulingene var ikke like stor. I dagens Italia, hvor la crisis er et av nåtidens mest omdiskuterte sosiale begreper, synes 80-tallets Reagan-tilhengere å være en nokså fjern periode. Krisen har – sammen med den stadig voksende anti-forurensnings bevissthet med en stadig voksende øko-tendens bidratt sterkt til at sykkelen er tilbake for fullt igjen. Ja, faktisk er tohjulingen blitt så populær, at det ifølge en nylig publisert ar- tikkel i dagsavisen la Repubblica årlig stjeles cirka to millioner sykler i italia. Men det er en helt annen historie. Nå er det igjen den årlige Girofesten. Fra Albania til Roma, 3.413 kilometer. Ryttere vil nok en gang legge til nok et kapittel til historien om den ettertraktede rosa trøya. G
Fiorenzo Magni Sykkelverden har sett mange tøffe ryttere. Noen er enda litt tøffere…
Året er 1956 og Fiorenzo Magni har annonsert at dette er hans siste Giro. Vi er litt over halvveis i Giroen og Fiorenzo Magni leder i sammedraget da han velter og det venstre kragebeinet brekker. Alle tror han skal kaste inn hånd- kledet, men han kommer seg opp på sykkelen og til mål. På sykehuset nektet han da legen ville gipse skulderen. Magni stilte til start på den 13. etappen med skulderen surret inn med elastisk bandasje. For å kompensere for at den venstre armen ikke kunne brukes kom den ikke ukjente, da mekanikeren Ernesto Colnago med et dekk som de festet til styret og som han holdt mellom tennene for å kunne holde balansen. Skaden gjorde det vanskelig både å
bremse effektivt og styre med venstrehånden. På 16. etappe på vei ned fjellet på dår- lig grusvei veltet han ut i grøfta da han ikke klarte å bremse. Han veltet på den samme skulderen igjen og brakk i tillegg overarmen. Han besvimte og ble lagt i ambulansen. Magni våknet raskt og forstod at han lå i en ambulanse. Da skrek han at sjåføren skulle stoppe. Magni kom seg ut, fikk tak i sykkelen og klarte å fullføre etappen med hovedfeltet, som hadde ventet på ham. Senere på kvelden kom smertene, fortalte Magni. “Jeg hadde ingen anelse om hvor alvorlig tilstanden min var, jeg visste bare at jeg hadde mye smerte. Men jeg nektet å ta røntgen den kvelden. Jeg ville fullføre.” Fire etapper senere kom den fryktede 20. etappen. Luxembourgs Charly Gaul kjørte sin legendariske etappe som endte med klatreseier til Trento. Over Costalunga, Rolle, Brocon og Bondone var det nærmest snøstorm og 60 ryttere brøt den dagen. Gaul lå før starten av etappen 16 minutter bak Magni. Han vant etappen med over 19 minutter. Utrolige Magni fullførte til tross for alle skadene og endte til slutt på andreplass i sammedraget, 3 minutter og 27 sekunder bak Gaul. Magni har vært mentor til to berømte italienske rammebyggerne. Velkjente Ernesto Colnago som var “andremekaniker’ under Giro d'Italia i 1956. Førstemekaniker på den tiden var Faliero Masi, ( Masi sykler) som Magni omtalte i et intervju som “verdens beste mekaniker.” Det var Masi som hadde ideen om å bruke dekket for å hjelpe Magni til å holde i styret under Giroen..
# 58 GRUPPETTO 47
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease