MILANO-SANREMO - IKKE ALLTID EN SPURT PÅ VIA ROMA
Kaffepause for historiebøkene ”Un caffe per favore”
TEKST: Vidar Petterson
Fausto Coppi på vei opp mot Passo Turchino i 1946.
Milano-Sanremo har som historiske ritt flest skapt mange legender og myter. En av de merkeligste seierne er det Eugène Christophe som kan skryte av, eller kunne skryte av. Det er 107 år siden og han er kanskje en legende, men ingen helgenskikkelse. I 1910 våknet rytterne til et så ufyselig vær at 185 ryttere trakk seg før rittet startet, og han syklet nærmest alene. Ikke ukjente Eddy Merckx, er også verdt å nevne. I 1966 vant han sin første av syv seire i rittet allerede som 20-åring. I 1946 skapte den
italienske helten Fausto Coppi historie på grunn av en litt uventet kaffepause .
Etterkrigstiden var hard i det som nå var et splittet land. Landet måtte bygges opp igjen, og det var ikke lett da splittelsen mellom høyre og venstresiden var stor. Det skjedde mye, monarkiet ble avviklet og kvinner fikk stemmerett. Milan-Sanremo måtte også bygges opp igjen. Men det var én mann som fikk be- folkningen til å ta en pause fra hverdagen - Fausto Coppi. Dette var rytteren du ikke kunne slippe så mange meterne av gårde – da så du han aldri igjen. I 1946-utgaven av
1946 , og Italia var preget av den nettopp avsluttede krigen, og det hadde vært to år uten Milano-Sanremo. Poggio og Cipressa var ikke lagt inn som de to kneikene som skal sørge for at det blir beinhardt helt til slutten. Spesielt for spurterne. Løypa var ellers den samme, og det tøffe samfunnet, dårlige veier og selvfølgelig dårlige utstyr gjorde denne sykkelturen mer enn hard nok uten de kjente bakkene.
48 GRUPPETTO # 58
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease