GIRO D’ITALIA 1979
Da Knudsen kom i kryssilden 1979 er året. Knut Knudsen, den blonde høyreiste trønderen er i ferd med å starte en spennende Giro D’Italia. Men i Italia er det ikke Knudsen de bryr seg om. Denne Giro utgaven skulle handle om «oksen» Francesco Moser og jyplingen på 21, Guiseppe «Beppe» Saronni. Det var i hvert fall planen til den store rittdirektør, Vincenzo Torriani (bildet).
TEKST: Aimar Niedzwiedzki
Bakteppe Giroen hadde ligget nede for telling, den var blitt vunnet av uvesentligheter fra flandern, og Italia var desperat på søken etter en ny campione. Moser var en slik figur. Han var staut, stolt og flott, men best på flatmark. Moser var sjefen sjøl på vårklassikerne og herjet i Belgia, både Gent - Wevelgem og Paris - Roubaix var vunnet den samme våren. Moser var rå på tempo. Saronni var det unge håpet, bare 21 og sjarmerende utseende av klassisk italiensk karakter. Heller ikke «Beppe» var noen heroisk god klatrer, men med en heftig spurt. Og så var det Knudsen, nordmannen som ikke gjorde så mye ut av seg, men var overraskende god i fjellene, og i stand til å matche alle på tempo. Tross alt snakker vi om en mann som nettopp hadde vunnet Tirreno - Adriatico, og skulle senere samme år bli kårets til årets temposyklist. T ilbake til rittdirektør Torriani, en mann med uinnskrenket makt over giroen og som på nesten mafiososk vis hadde bestemt at Moser skulle vinne. Det betød hele fem tempoetapper og færre skrekkelige fjelloverganger. Torriani var en herlig karakter. Som sjef for rittet fra 1949 til 1992 var han eneveldende på godt og vondt. Med sigaretten eller sigaren alltid til- stede i munnviken delte han uten kom- mandoer. Ingen gikk imot Torriani. Var det en ting Torriani hadde lært så var det at dueller var høyt elsket av det italienske publikum. Den
legendariske feiden mellom Coppi og Bartali er kanskje en av idrettens største dueller og myter. To italienere som kunne kjempe mot hverandre var gull verdt fra et PR perspektiv. Torriani trengte PR for å bringe nasjonal inter- esse tilbake i en tid da Giroen var langt nede. Med Moser og Saronni kunne sykkelgnisten tennes igjen i sykkelnasjonen Italia. G iroen i 1979 forløp seg noenlunde som Torriani hadde håpet. Moser ledet foran Saronni, men som sedvanlig i 3 ukers ritt gikk Moser på en smell. Han hadde bare ikke stamina for så lange ritt. Han fikk seg en smell på en bakketempo og plutselig ledet Saronni. Med 18 sekunder på Knudsen. Med en uke igjen skulle rytterne over Monte Rest og Knudsen viste seg som en overlegen klatrer. Han dro fra Saronni og var i ledelsen på Giro D’Italia. Dette var katastrofe for den italienske feiden. Heldigvis kjente man godt til «guds hånd» før Maradona i katolske Italia. Det nærmet seg slutten av etappen. Bilen til sportsdirektøren for Magniflex sleit med lys- forholdene og kjørte på Knudsen på et svært uheldig tidspunkt. Og det på en etappe hvor deres egen rytter, Roberto Ceruti, hadde gode vinnersjanser. Til tross for at Knut var blitt på- kjørt klarte han å avslutte etappen hederlig og lå fortsatt under minuttet bak Saronni. Saronni rullet inn til andreplass på etappen, kun slått av Ceruti fra Magniflex. Etter målgang var det flere som mente at det hadde foregått ufint spill, inkludert Moser. En slagen mann har jo ingenting å tape på å prøve å fremstille sin erkefiende som en som gjør lugubre avtaler. Ingenting skjedde, Torriani var kanskje villig til å ofre Moser ennå et år så lenge han fikk en italiener på toppen av pallen. F or vår kjære Knut Knudsen ble dette slutten på 79-utgaven av Giro D’Italia. Han stilte til start dagen etterpå men måtte bryte. En «uheldig dytt» av en følgebil fra en konkurrent tok den rosa trøya fra Knudsen.
Her er alle tre med Guiseppe Saronni i front foran Moser og Knudsen.
Med en tempo igjen på programmet var det mye som tydet på at 1979 var året da en nordmann kunne ha vunnet en Grand Tour. For Knut sin del ble Italia et land han satte pris på å bo, og å konkurre i. Han endte til slutt opp med 6 etappeseire i Giroen i tillegg til sammenlagtseiren i Tirreno - Adriatico. H vorvidt den eneveldige Torriani hadde noe med krasjen å gjøre vet man selv- sagt ikke. Men hvis vi velger å anta det er kor- rekt kunne Giroen ha endt opp med å ha blitt Det store rittet i Norge. Alle sykkelromanti- kere vet jo at Giroen er best, bare spør Bradley Wiggings. Hadde ikke Knudsen blitt påkjørt hadde NRK eller TV2 vist dette vakre rittet gjennom mai og Norge hadde blitt kjent med moderne sykling mye tidligere. Hvis om altså. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at duellen mellom Saronni og Moser fortsatte i mange år, og til slutt klarte de å lage en farse ut av en Giro utgave som gjorde at Moser endelig vant. Rettferdig? Nja, hvem sa at sport er rettferdig. G
Det kunne vært Knut Knudsens største seier...
50 GRUPPETTO # 58
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease