Medlemsblad for Munn- og halskreftforeningen 2/2020 23. årgang Munn og mæle
Hva skjer under Munn- og halskreftuka i år?
Les mer på s. 18
Munn- og halskreftfaget som jobb og hobby - Åse Bratland
Les mer på s. 22
En kostholdsbok for de som behandles for kreft i munn og hals
Les mer på s. 30
Munn og mæle 2/2020 - 23. årgang
Bidragsytere i denne utgaven
Munn og mæle utgis av Munn- og halskreft- foreningen. Bladet sendes til alle foreningens med- lemmer, til helsepersonell og til behandlings- og rehabiliteringssteder. Munn- og halskreftforeningen Thomles gate 4, 0270 Oslo 22 53 52 35 post@munnoghalskreft.no munnoghalskreft.no Org.nr.: 988 679 143
Are Rydland Styreleder, Munn- og halskreftforeningen
Janicke Mathisen Sekretariatet, Munn- og halskreftforeningen
Carita Teien Sekretariatet, Munn- og halskreftforeningen
Design/layout Orgservice/Tomy Hoang
Janne Håland Journalist
Redaktør Carita Teien
Samuel Hætta Styremedlem, lokalavdeling Nord-Norge
Forsidefoto Åse Bratland Tomy Hoang
Siste frist for stoff til neste blad: 25. oktober 2020
Terje Vonstad Styremedlem, lokalavdeling Nord-Norge
Støtt oss
Innhold
Munn og mæle 2/2020, 23. årgang
4 Alt blir bra! Hilsen fra styreleder
6 Medlemsaktiviteter i en tid der sosialt samvær ikke er mulig 16 Trenger du hjelp med å slutte å røyke? Slutta-appen 22 Munn- og halskreftfaget som jobb og hobby Med Åse Bratland
8 En stemme fra Nord - Hverdagen med korona i Indre-Finnmark 17 Nedgang i antall registrerte kreftprøver 27 Forskningsprosjekt om munn- og tannhelse etter kreftbehandling 32 Christine Koht mottok Kreftforeningens hederspris for 2020
10 Veien til et styremøte – når man bor i nord
12 Hvem er landsstyret? 2019-2020
18 Hva skjer under Munn- og halskreftuka i år?
20 Koronasituasjonen kan påvirke norsk tannhelse
28 Svensk studie: Ingen sammenheng mellom bruk av snus og kreft i munnen.
30 En kostholdsbok for de som behandles for kreft i munn og hals
31 Kostnadsfri
33 Tilbud i koronatiden
juridisk bistand for kreftrammede og pårørende
34 Har du behov for transport til og fra behandling og kontroller?
35 Lett å lage - lett å spise
36 Vårt arbeid og generell informasjon
Munn og mæl e I 2 / 2020
Lederen har ordet
Alt blir bra!
Are Rydland
D a Covid-19 pandemien spredte seg i løpet av våren, ble dette slagor- det brukt til å formidle trøst og håp. Barn i mange land skrev dette optimistiske budskapet i store bokstaver og hang det opp i vinduer, sammen med fargerike illustrasjoner av regnbuer. Dette skulle minne forbipasserende om at hvis vi går sammen, vil vi klare brasene. Ønsket om et mer norma- lisert liv, uten frykt for koronavirus, vil bli oppfylt. Etter hvert har vi skjønt at veien fram dit vil bli lang og humpete. Myndighetene advarer oss om at vi kanskje står overfor vår tids største helserisiko. Vi må bare innse at re- striksjoner og påbud kan vare lengre. Med stor usikkerhet om smit- teutviklingen framover er vi som
forening nødt til å følge føre-var prinsippet og tilpasse oss så godt vi kan. Et stort dilemma er at kreften ikke tar pause mens likepersonstje- nesten er satt på vent. Sykehus og andre aktuelle arenaer er stengt for utenforstående og våre muligheter til å inngi håp og tro på framtida til nye pasienter er reduserte. Helse- personell rapporterer at de savner den hjelpa i pasientomsorgen som likepersonene representer. For å bøte på dette er foreningen i ferd med å søke midler til å kunne utar- beide en likepersons-app. Hensikten er å gjøre det lettvint å opprette kontakt med tjenesten gjennom en smarttelefon. Det var mer enn ergerlig at landskurset i vår måtte avlyses! Vi hadde sett fram til å møtes på Sundvolden i juni. Komitéen hadde
4
Munn og mæl e I 2 / 2020
og hvem som helst kan velge de innslag som interesserer. Vi håper nybrottsarbeidet kan gi verdifulle erfaringer! Nedstengningen i forbindelse med koronakrisen betydde naturlig nok hodebry for lokalavdelingene. Plut- selig måtte aktiviteter avlyses eller endres og handlingsplaner måtte foreløpig skrinlegges. Når kan vi komme i gang igjen og med hva? Landsstyret vil i begynnelsen av september invitere lederne i lokal- avdelingene til en digital rådslag- ning om status og veien videre. Dette vil også gi anledning til å løf- te fram programmet for Munn- og halskreftuka. For oss alle har de siste månede- ne vært preget av unntakstilstand. Ikke minst gjelder dette for munn- og halskreftrammede som åpen- bart befinner seg i en risikogruppe. Vil en viss åpning av samfunnet gi større frihet eller vil det føre til smitteoppblomstring? Husk da at vi sikrest kommer til regnbuens ende dersom vi følger myndighe- tenes smittevernråd og tar vare på hverandre - ”Alt blir bra!”
utarbeidet et interessant program og etter to års pause var det på tide å ta opp igjen den sosiale trå- den. Nå utsetter vi landskurset til neste år og håper at ting har roet seg til da. For landsmøtet måtte vi ty til kommunikasjon gjennom e-post. De vanlige årsmøtesakene ble greit gjennomført, men vi savnet rom for å ta opp litt mer prinsipielle spørsmål. Da delegatordningen ble innført i 2018, var en av styrets in- tensjoner å puste liv i den organisa- toriske behandling av foreningssa- kene. Vi ser at vi bør gå igjennom tidsskjemaet for innkalling til neste landsmøte slik at delegatene/lokal- avdelingene får bedre tid til å delta i prosessen. Også årets Munn- og halskreft- dag 21. september og Munn- og halskreftuka må tilpasses og gjøres koronasikker. Vi inviterer til en fag- dag med foredrag som kan følges digitalt, uavhengig av hvor delta- kerne måtte befinne seg. Et lite panel under ledelse av Aslak Bonde vil være til stede i studio og binde det hele sammen. Et slikt konsept har ingen adgangsbegrensning
5
Stiftelsen DAM
Medlemsaktiviteter i en tid der sosialt samvær ikke er mulig Carita Teien
Da koronakrisen rammet og om- sider stengte ned landet 12. mars, var Stiftelsen Dam raskt ute med å annonsere en ekstrabevilg- ning på 20 millioner kroner til koronarelaterte prosjekter. Det så mørkt ut for alt av med- lemsrettede tilbud, potensielt i lang tid. Sånn kunne vi ikke risikere å ha det. I tider med usikkerhet, uro og bekymring er det viktig å kunne koble av, få tankene på noe annet, og glemme i en liten stund at li- vet ikke er helt som det pleier. Når man i tillegg mister muligheten for sosial omgang, blir dette desto vik- tigere. Live quiz Dette var bakgrunnen for at vi søk- te midler til å lage en ren sosial aktivitet – nemlig live quiz. Vi er takknemlig for at Stiftelsen Dam så verdi i dette prosjektet, og i en to
måneders periode fra mai kjørte vi live quiz hver onsdag fra Facebook. Hver uke samlet rundet 20 lag seg og var med og kjempet om første- plassen. Quizmaster var ingen ringere enn Kjell-Gabriel Hendrichs, tidli- gere vokalist i bandet Infinity, og programleder fra en rekke TV pro- grammer. Kjell-Gabriel ledet delta- kerne gjennom en drøy time med underholdning, med spørsmål om alt mellom himmel og jord. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og vi takker Stiftelsen Dam for muligheten til å gjøre noe hygge- lig for våre medlemmer. Stiftelsen Dam er en norsk stiftelse som forvalter 6,4 prosent av overskuddet til Norsk Tipping. Stiftelsen gir penger til helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring.
6
Støtt saken vår og bli medlem! Munn-og halskreftforeningen er foreningen for deg som er strupeløs, behandlet for kreft i hode-/halsregionen eller her permanent trakeostomi. Vi er også her for pårørende.
Hva du kan gjøre: • Følg oss på Facebook • Vipps oss et bidrag #18144 • Bli medlem! • Verv et medlem!
Som medlem får du: • Siste utgave av vårt med- lemsblad «Munn og mæle» • Brosjyren «Du er ikke alene» • Bli en del av en lokalavdeling i ditt nærområde • Et landsdekkende nettverk av likepersoner • Nasjonale og lokale møter
Bli medlem
Munn og mæl e I 2 / 2020
En stemme fra Nord - Hverdagen med korona i Indre-Finnmark K oronasmitten (Covid-19) rammet også vårt vir- keområde, Nord-Norge både direkte og indi- Samuel Hætta Tomy Hoang
rekte ved at det meste ble stengt og karantener ble innført. Alt det- te fikk følger, riktignok også noe ulikt. For eksempel ble reiselivet sterkt rammet, ikke bare på grunn av stans i flytrafikken, men også på grunn av cruisetrafikken som uteble. Den sistnevnte næringen var ellers i ferd med å ta seg opp igjen, men så kom den berømte Svalbardturen med hurtigruteski- pet Roald Amundsen som straks fikk langstrakte konsekvenser. Vi får håpe på en snarlig og god be- dring for næringslivet, inkludert Hurtigruten som selskap og merke- vare. Som merkevare er den jo stor, enda større enn Petter Northug. Hva angår landsdelen så har den klart seg bra så langt. Små kom- muner har mestret smittehåndte- ring vel så bra som store kommu-
ner, om mulig enda bedre. Her er det mange som har bidratt, og de fortjener alle en stor takk. For oss i Indre-Finnmark, som tross alt også er en del av konge- riket, har virkningene langt på vei vært de samme selv om infrastruk- tur, økonomi og sosiale forhold av-
8
Munn og mæl e I 2 / 2020
En høsthilsen fra Nord-Norge. Samuel Hætta
Mannskapet fraktet mat ut til reinsdyrflokke- ne, slik at de har nok mat - enn så lenge. Johan Mathis Gaup
ringer ble på kort varsel utsatt på ubestemt tid. Det samme gjaldt for konfirmasjoner, (som hos oss skjer før påske). Og årets største begivenhet, Samisk Påskefestival ble straks ikke bare utsatt, men avlyst på samme måte som andre lignende arrangementer i landet ellers. Avslutningsvis nevnes at lokal- lagets årsmøte er avviklet digitalt slik også Landsmøtet ble. På lokal- foreningens styremøter holder vi god avstand. Terje Vonstad, med- styremedlem, sitter for eksempel i Mo i Rana, mens jeg sitter 110 mil unna. Vask hendene, hold avstand og ha en god høst kjære lesere av Munn og Mæle .
viker noe. Ettersom for eksempel vårt kollektive samferdselstilbud i mangel av fly, tog og båtanløp begrenser seg til buss seks dager i uken, ble naturligvis også konse- kvensene deretter/minimale. Reindriften er den største nærin- gen hos oss. Den store utfordrin- gen for denne næringen gjennom vinteren var den store snømeng- den som etter hvert la seg på et underlag som allerede bar preg av isdannelse. Takket være tilskudd fra landbruks- og matministeren og en storstilt helikoptertransport av fôr ut til flokkene, ble tapene avgrenset, enn så lenge. Sosialt og kulturelt ble nedsten- ging av landet merkbart hos oss, som i resten av landet. Bryllupsfei-
9
Munn og mæl e I 2 / 2020
Veien til et styremøte – når man bor i nord Terje Vonstad Shutterstock
V ekkerklokka ringer. Klok- ka er 05.00, i Mo i Rana. Det er kun tida og veien for å rekke styremøte i lokalavdeling Nord-Norge, som av- holdes i Tromsø kl. 11.00. Inn på badet for å vaske seg og få på klærne. En rask matbit før kjøretur til byen, og over på flybus- sen til Røsvoll, lufthavnen i Mo i Rana.
Sjekker inn på Widerø’en til Bodø. Været er bra, så denne gangen går nok flyet. Klokka er nå 07.10. Flyet fra Bodø videre til Tromsø går kl. 08.10. Treffer på Kir- sti Hansen i Bodø, som er på vei til samme styremøte. Vi slår følge inn til Tromsø by. Klokka har nå blitt 09.00. Vel inne i sentrum rusler jeg inn på Nerstranda Kjøpesenter for en
1 0
Munn og mæl e I 2 / 2020
Da er vi klar for heimreise. Fly til Bodø, som lander rundt kl. 17.00. Så vente på flyet til Mo kl. 20.50. Været har forverret seg siden morgenen. Blir anbefalt av Wi- derøe å ta tog. Mange fly er inn- stilt, og hotellene er fullbooket. Rekker toget til Mo akkurat. To timer senere, kl. 00.15, er jeg frem- me på stasjonen. En biltur gjenstår før jeg er tilbake i heimen. 19 timer tok det denne gangen, men egentlig er det ikke så verst. Kom tross alt både oppover og hei- mat igjen uten de store problemer. Det er i grunn ikke rart at det koster å drive lokalavdeling her oppe i nord.
kopp kaffe og et rundstykke mens Kirsti tar en liten shoppingrunde. Når møtetidspunktet nærmer seg møtes vi og rusler opp til lokalene til Kreftforeningen som vi pleier å låne til styremøtene. Klokka nærmer seg 11.00. Vi kommer i god tid og etter hvert kommer resten av styret. Vi har god geografisk spredning: Ingeborg reiser fra Harstad med båt, tre timer hver vei. Arnljot kommer fra Andøya med fly fra Andenes. Samuel har kjørt bil fra Kauto- keino, 40 mil hver vei. Are har tatt bussen fra Sjøvegan, 19 mil hver vei. Kirsti fra Bodø og jeg fra Mo i Rana. Harald fra Tromsø, så vi får si at han har en grei reisevei. Dersom vi alle hadde kjørt bil, ville det vært tilbakelagt ca. 5300 km på landeveien for å av- holde et styremøte. Etter et meget givende styre- møte, går vi til en velfortjent felles lunsj. Det ble som ofte før at val- get falt på kremet fiskesuppe. Lett å spise uten de store problemene. En flott måte å avslutte møtet på.
Har du husket å registrere din e-postadresse? Vi sender stadig ut informasjon til våre medlemmer per e-post. Har du ikke registrert din e-postadresse kan du sende den til: post@munnoghalskreft.no E-post er raskt, miljøvennlig og kostnadsbesparende.
1 1
Munn og mæl e I 2 / 2020
Hvem er landsstyret?
Carita Teien Tomy Hoang
Are Rydland (styreleder) Are er 74 år fra Sjøvegan i Nord-Norge. Siden 2013 har han vært leder for lokalavdeling Nord-Norge, og i 2014 ble han valgt inn som styremedlem i lands- styret. Siden landsmøte i 2016 har han fungert som styreleder. Det som førte Are inn i foreningsarbeidet var interesse for likepersonstjenesten. For han for- tonte det seg som en meningsfull måte å gi litt tilbake etter at han ble kreftfri. Følelsen av solidaritet med alle som er berørt av munn- og halskreft har vært en viktig motivasjonsfaktor. Are har alltid likt utviklingsar- beid og har satt stor pris på de spennende utfordringene som til- litsverv i foreningen har gitt.
Chris Foss (nestleder) Chris er 72 år og bor i Oslo. Han har vært med i landsstyret siden landskurset i Bergen i 2015. Chris ble med fordi han ønsket å gi noe tilbake for den fantastis- ke hjelpen han hadde fått fra det norske helsevesenet. Og ikke minst fordi han ønsket å være til hjelp for mennesker som var i tilsvarende situasjon som han selv hadde vært. I tillegg til landsstyrevervet har Chris vært en aktiv likeperson gjen- nom mange år.
1 2
Munn og mæl e I 2 / 2020
Privat
May Wettre Holthe May er 71 år gammel og bor i Oslo. Hun har vært med i landsstyret si- den 2007. Hennes interesse for foreningen kom gjennom hennes arbeid som sosionom på Øre-nese-hals avde- lingen på Rikshospitalet. Der had- de hun kontakt med alle pasiente- ne som skulle strupeopereres, og etter hvert også pasientene med munnhulekreft. På landskurset på Geilo i 1990 holdt hun for første gang et fore- drag om trygderettigheter. Dette viktige temaet ble gjort til fast inn- slag på landskursene i en årrekke fremover. Bedre trygderettigheter og informasjon til pasientene var noe hun engasjerte seg sterkt i, og engasjementet tok hun med seg inn i landsstyret.
Marianne Lambech Pettersen Marianne er 61 år fra Oslo. Hun har vært med i styret siden 2013. Engasjementet begynte etter at mannen hennes fikk munnhule- kreft i 2007. De forsto begge raskt hvor viktig Munn- og halskreftfore- ningen er for denne pasientgrup- pen, og hvor viktig det er å treffe likesinnede. Som pårørende opplevde Marian- ne også å bli tatt godt vare på, og har derfor, i tillegg til styrevervet, forsøkt å gi litt tilbake som likeper- son for pårørende.
1 3
Munn og mæl e I 2 / 2020
Harald Ophaug Harald er 80 år og bor i Ørland kommune. Han ble valgt inn i landsstyret i 2017 og representerer de larynge- ktomerte.
Privat
Bjørn Fjærli Bjørn er 72 år og bor i Heim kom- mune i Trøndelag. Han har vært med i landsstyret i to år, og ble nylig gjenvalgt for enda en to-års periode. Bjørn ble engasjert i styret i Midt-Norge ved et tilfeldig møte i foreningen. Han har lett for å en- gasjere seg i foreningsarbeid og Munn- og halskreftforeningen har et godt formål. Siden har han blitt leder i avdeling Midt-Norge. Bjørn synes det er interessant å arbeide i en pasientforening og er opptatt av at rettighetene vi har i helsevesenet, blir ivaretatt.
Harald Markussen Harald er 75 år og bor i Tromsø. Han er nyvalgt inn i landsstyret fra i år. Harald har alltid vært opp- tatt av frivillig organisasjonsarbeid, og har vært medlem i foreningen helt siden han ble kreftfri. I tillegg til landsstyrevervet er han likeper- son og frivillig på Vardesenteret i Tromsø.
1 4
Nyhet! Nå har vi utviklet Swabs som kan hjelpe deg med rengjøringen av huden rundt ditt stoma!
Provox® Swab Provox Swab er et rengjøringsredskap av høyeste kvalitet for enkel og hygienisk rengjøring av huden rundt ditt stoma, samt rengjøring av din Provox LaryTube.
Provox Swab
Quantity Size
Ref.no
Provox Swab Small
50 st.
5 mm 8250 8 mm 8251 11 mm 8252
Provox Swab Medium 50 st.
Provox Swab Large
50 st.
Provox Swab XtraLarge 50 st. 13 mm 8258 Provox Swabs er godkjent for refusjon fra 01.01.2020 Ikke-steril, for engangsbruk. Innholder fem forpakningar med 10 st. rengøringsredksap i hver eske.
På Atos Medical jobber vi kontinuerlig for å kunne gi en stemme til personer som puster gjennom stoma, med designløsninger og teknikk so m bygger på flere tiår med erfaring, samt en dyp forståelse av våre brukere en stemme t il personer som puster gjennom stoma, www.atosmedical.no
Har du spørsmål, vennligst kontakt Morten Hansen på telefon 99 25 67 25 eller på e-post: morten.hansen@atosmedical.com
Atos Medical AB , Hyllie Boulevard 17, 215 32 Malmö, Sweden. Tlf. +47 21629091 Email: kundeservice@atosmedical.com
© Atos Medical AB, Sweden.
Munn og mæl e I 2 / 2020
• Spør din fastlege om råd. Både fastlege og Nav kan gi deg hen- visning til frisklivssentralen i din kommune. Frisklivssentralen kan gi deg hjelp til både snus- og røykeslutt. • Det finnes legemidler som kan hjelpe mot abstinenser, både med og uten resept. Spør din fastlege eller på apoteket.
Helsedirektoratet
TRENGER DU HJELP MED Å SLUTTE Å RØYKE? Dersom du røyker og ønsker å re- dusere risikoen for kreft, bør du slutte. Selv om de fleste er klar over risikoen ved å røyke, kan det fortsatt oppleves svært vanskelig å slutte. Heldigvis er det utviklet flere hjelpemidler som kan gjøre det litt lettere for deg. • Last ned Slutta-appen. Appen er utviklet av Helsedirektoratet og gir deg råd og tips for hvordan du kan klare å slutte. I tillegg vil du motta motivasjonsmeldinger og få en beregning på hvor mye penger du har spart!
6000 mennesker dør på grunn av røyking hvert år. 95 000 krefttilfeller i Norge kunne vært unngått innen 2045 dersom ingen røykte.
Last ned appen:
Slutta-appen i App store
Slutta-appen i Google play
Ta kontakt med frisklivs- sentralen i din kommune
helsedirektoratet.no
1 6
Munn og mæl e I 2 / 2020
vurdert og eventuelt henvist til sykehus, forteller administrerende direktør ved Akershus universitets- sykehus, Øystein Mæland til VG. Kreftforeningens generalsekre- tær har også uttrykt sin bekym- ring. – Det er relativt mange som ikke har møtt opp til sine timer, og det er den største bekymringen vi har. Symptomene på kreft kan være ganske vage, og nå har vi inntrykk av at mange ikke ønsker å bekymre fastlegene med slike symptomer, sier Ingrid Stenstadvold Ross til VG. – Kreften blir ikke borte, selv om vi står i en unntakstilstand. Tallene støttes av en rapport fra Helsedirektoratet, som viser endringer i aktivitet og helsetje- nester i mars og april 2020. Det har også vært en betydelig ned- gang i sykehusbehandlinger våren 2020. Ifølge rapporten har antallet blitt redusert med 622 pasienter sammenlignet med samme perio- de i fjor, en nedgang på ca. 30 %.
Nedgang i antall
registrerte kreftprøver I mai meldte VG at antallet kreftprøver har sunket etter
koronaens utbrudd. Flere av de største sykehusene i landet har meldt om en stor nedgang i antall prøver. Trolig har frykten for å oppsøke lege, samt at pasientene ikke ønsker å belaste helsevesenet bidratt til dette. Dette til tross for at myndighetene ved flere anledninger har oppfordret befolkningen til å kontakte lege dersom man er syk. Janicke Mathisen – Nedgang i antall henvisninger er bekymringsfull, da det neppe er grunn til å tro at det skyldes at færre har behov for utredning og behandling. Det er derfor viktig å oppfordre de som har sympto- mer om å gå til fastlege for å bli
Les rapporten her
Les saken her
1 7
Munn og mæl e I 2 / 2020
Hva skjer under Munn- og halskreftuka i år?
21. -27. september - uke 39
Mandag 21. september Munn- og halskreftdagen kl. 09.00-12.00
livestudio og får kommentarer og diskusjon med blant annet onko- log Åse Bratland, professor Bente Herlofson, styreleder Are Rydland med flere. På programmet vil vi blant annet finne: • Siste nytt innen behandling av munn- og halskreft ved onkolog og overlege Åse Bratland, Oslo Universitetssykehus • Seneffekter hos hode- og hal- skreftpasienter ved onkolog og overlege Hanne Tøndel, St. Olavs Hospital • Om modellen “Pakkeforløp hjem” ved avdelingsleder Anette Fosse, Nasjonalt senter for Dis- triktsmedisin
I tråd med den internasjona- le Make Sense kampanjen går Munn- og halskreftuka av stabe- len i uke 39. Uka starter med den nå etablerte fagdagen Munn- og halskreftdagen, som for øvrig har fem-års jubileum! Konferansen skulle etter planen ha vært av- holdt på Gamle Logen, etter fjor- årets suksess, men blir i år digital, grunnet koronaepidemien. Vi har lagt opp til en spennen- de og variert livesending ledet av Aslak Bonde, som har loset oss gjennom denne dagen ved flere anledninger tidligere. Sendingen begynner kl. 9.00, og mellom inn- slagene tar vi turen innom vårt
1 8
Munn og mæl e I 2 / 2020
• Erfaringer rundt HPV fra Dan- mark, ved professor i kreftepide- miologi Susanne Kjær • Tannlegens rolle og seneffekter av munn- og halskreft ved pro- fessor Bente Brokstad Herlofson, Det odontologiske fakultet, Uni- versitetet i Oslo • Status for innføring av nye me- toder for kreftbehandling i Nor- ge ved onkolog og overlege Daniel Heinrich, Akershus uni- versitetssykehus. • Kreftpasientens rettigheter og muligheter – før og nå? ved tid- ligere generalsekretær i Kreftfo- reningen Anne Lise Ryel. Arrangementet krever påmelding, og det kan du gjøre ved å gå inn på www.munnoghalskreftdagen.no Alle påmeldte vil motta en lenke til arrangementet. Det blir mulig- het for å sende inn spørsmål un- derveis i sendingen. Opplysningskampanje om munn- og halskreft Samtidig som Munn- og halskreft- dagen, lanserer vi en opplys- ningskampanje om munn- og hal- skreft i sosiale media. Hensikten
med kampanjen er å opplyse om kreftformen, hvordan det oppda- ges, hvordan det oppleves og hvor- dan det er å leve med ettervirknin- gene av behandlingen. Kampanjen tar form av korte filmsnutter der mennesker som selv har levd gjennom dette fortel- ler om sine erfaringer. Filmsnutte- ne rulles ut i sosiale media.
Onsdag 23. september Sjekk deg-kampanje
Onsdagen i Munn- og halskreftuka har tradisjonelt vært kjent som Tid- lig diagnostiseringsdag, og derfor lanserer vi i år en Sjekk deg-kam- panje. Hensikten med kampanjen er å få frem viktigheten av å ta tann- og munnhelse på alvor, vik- tigheten av å gå til tannlegen og tannlegens rolle i diagnostisering. Vi tar deg med inn på tannlegens kontor og tar en prat rundt disse tingene. Kampanjen tar form av en kort- film som lanseres i sosiale media. Torsdag 24. september Lansering av ny hjemmeside Vi lanserer helt nye nettsider! Husk å sjekk www.munnoghalskreft.no!
1 9
Munn og mæl e I 2 / 2020
Korona- situasjonen kan påvirke norsk tannhelse
Koronasituasjonen har ført til at mange har fått strammere økonomi. Dyrere tannlegetimer som følge av hygienetiltak kombinert med frykt for smitte, har ført til at pasienter har utsatt sine avtalte timer. Fortsetter denne trenden, kan det få konsekvenser for norsk tannhelse. K oronasituasjonen har gjort at mange dag- ligdagse aktiviteter har blitt vanskelig å gjennomføre. Etter nedstengingen i mars, så mange bedrifter seg nødt til å stenge mid- lertidig, deriblant flere tannlege- klinikker. Norsk Tannlegeforening (NTF) gjennomførte en spørreun- dersøkelse for den private tannle- gesektoren i april, og 75 prosent av deres medlemmer sa de hadde mistet 100 prosent av inntekts- grunnlaget. Videre sa 45 prosent at de måtte stenge dørene. Dette Janicke Mathisen Shutterstock
2 0
Munn og mæl e I 2 / 2020
Jeg ser dessverre allerede nå tegn som bekymrer meg. Pasienter skyver på timer og gir beskjed om at de må utsette nødvendig behandling på grunn av usikker- het og dårlig økonomi som følge av koronakrisen. Dette kan få al- vorlige konsekvenser på lengre sikt. Tannlegeforeningen ønsker en fullstendig gjennomgang av tann- helsetjenesten for å se på både folketrygdens stønadsordning og tannhelsetjenesteloven som gir enkelte grupper vederlagsfritt til- bud fra den offentlige tannhelse- tjenesten. Munn- og halskreftfore- ningen støtter dette initiativet, og mener det bør være en selvfølge at også vår pasientgruppe får et vederlagsfritt tilbud.
er selvsagt en svært dramatisk si- tuasjon for de ansatte, men utgjør også en betydelig risiko for norsk tannhelse. Etter hvert som samfunnet har åpnet opp igjen, har også tannle- gene i stor grad kommet tilbake til normalen. Smitteverntiltak har blitt iverksatt, og det skal være helt trygt å gå til tannlegen. Det benyttes beskyttelsesutstyr samt rutiner for renhold og smittevern. Dessverre har dette medført at enkelte legekontorer har måttet innføre hygienetillegg. Resultatet blir at pasientene selv må betale dette. Med tanke på at mange fort- satt er permitterte, og vi har sett en sterk økning i antall arbeidsledi- ge, er dette svært bekymringsfullt. Den økte kostnaden og usikker pri- vatøkonomi kan føre til at man er nødt til å utsette tannlegetimen. Allerede i mai uttrykte styremed- lem i Akademikerne og president i Den norske tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum, sin be- kymring for utsatte tannlegetimer: Koronapandemien kan forster- ke sosial ulikhet i tannhelse […]
Les blogginnlegget fra Camilla Hansen Steinum her:
akademikerne.no
2 1
Munn og mæl e I 2 / 2020
Munn- og halskreftfaget som jobb og hobby
Åse Bratland, Spesialist i onkologi og overlege
Hun forsker på nye behandlingsmetoder for munn- og halskreft, men kreftlege Åse Bratland skulle aller helst sett at det ble færre nye pasienter.
Janne Håland Tomy Hoang
På papiret jobber hun over femti ti- mer i uken ved hode- og halskreft- seksjonen på Radiumhospitalet. Klokken 07.30-17.30 hver dag. I til- legg kommer kveldsmøter, helge- vakter og overtid. - Jeg tør ikke si noe eksakt ti- metall. En periode hadde legene stemplingsur, men det ble altfor mange timer. Det blir jo en livsstil, dette. Selv om det er en jobb, blir
2 2
Munn og mæl e I 2 / 2020
Flere studier Hun leder en nasjonal gruppe som jobber med planlegging av kliniske studier på protonterapi. Målet er å ha studier på plass når protontera- pi tilbys som behandling i Oslo og Bergen i 2024. Protonterapi minner om ordinær strålebehandling, men kan gis mye mer presist. - Man kan behandle kreftsvulste- ne uten å ødelegge normalvevet rundt. Konsekvensene for pasien- tene er mindre bivirkninger. Det mangler god faglig dokumentasjon på dette feltet. Vi jobber intenst med å få på plass kliniske studier, og håpet er at protonbehandling kan bli standard for øre-nese- og halspasienter, sier Bratland. De siste fem årene har hun og forskere fra andre land også stu- dert effekten tidlig immunterapi har på hode- og halskarsinomer, både gitt alene og sammen med tradisjonell cellegift. Rundt 20 nor- ske pasienter har deltatt i studien. - Immunterapi har vist seg å være en forholdsvis «mild» behand- lingsform med tanke på bivirknin- ger. Fortsatt er denne behandlin- gen i en tidlig fase for øre-nese- og halskreftpasienter. Immunterapi
det en hobby. Særlig forskningen på ettermiddagen. En genuin in- teresse og nysgjerrighet for fag og behandling gjør at man ikke teller timene, sier Bratland. Som seksjonsoverlege har hun ansvar for tolv overleger, og fagan- svar for øre-nese- og halskreft. Et par dager i uken har hun pasient- kontakt, resten går til administra- sjon og forskning. Bratland sitter også i styret for en skandinavisk hode- og halskreftgruppe. - Det skandinaviske samarbeidet er veldig viktig. Ved å stå sammen overfor andre europeiske land og USA, kan vi få flere studier til Nor- ge og være med i frontlinjen der utviklingen skjer. De siste årene har stadig flere norske hode- og halskreftpasienter fått tilbud om å være med på kliniske studier. Det er jeg stolt over å ha fått til, sier Bratland. Målet er å få bedre behandlinger for pasientene. - Vi har lenge kurert mange med hode- og halskreft, men i løpet av de ti årene jeg har jobbet her, har folk fått mindre plager av behand- lingen. Nå er det mer fokus på et- tervirkningene, sier Bratland.
2 3
Munn og mæl e I 2 / 2020 ved første tilbakefall skal diskute- res i, og eventuelt godkjennes, i Beslutningsforum. Hvis behandlin- gen blir godkjent, kan det bli for- andringer i de norske retningslinje- ne allerede i løpet av høsten eller tidlig neste år, tror Bratland. Selv driver hun en studie hvor man undersøker hvordan immun- terapi og stråling kan kombineres. - Det er mye som fortsatt kan gjøres. Det tar tid å få resultater som får betydning for pasiente- ne. Alt må starte med et teoretisk grunnlag og laboratorieforsøk før det prøves ut på mennesker. Vi kan alltid få overraskelser. For å gjøre kliniske studier er det strenge, etis- ke retningslinjer vi må forholde oss til. Takknemlige pasienter Interessen for strålebehandling gjorde at valget for den da nyut- dannede legen falt på hode- og halskreft. Hun ville jobbe med en pasientgruppe hvor stråling var sentralt. Da stod valget mellom det eller prostatakreft. - Pasientgruppen er mer variert innen hode- og halskreft. I tillegg var det et veldig fint og inklude-
rende miljø på avdelingen. Siden har jeg blitt her, sier hun. Noen ganger savner hun å ha enda mer kontakt med pasiente- ne. Hovedinteressen har alltid vært dem. - Munn- og halskreftpasienter er en veldig takknemlig gruppe å be- handle. Det er en kreftform man tydelig kan se, kjenne og man kan lett forstå pasientens plager. Man trenger ikke CT og MR, sykdommen er synlig for det blotte øyet. Men resultatene synes også fort når man hjelper pasientene med plage- ne de har. Etterlyser mer oppmerksomhet Mens pasientene tidligere som regel ble syke på grunn av over- forbruk av alkohol og tobakk, er HPV-virus nå en av hovedgrunnene til munn- og halskreft. - Før var disse pasientene en mer stigmatisert gruppe, og det var kanskje ikke så mange som iden- tifiserte seg med dem. Nå er det yngre mennesker som rammes, og det er mindre stigmatiserende å ha kreft forårsaket av HPV-virus. Kan- skje har yngre mer krefter og mot til å vise seg litt fram og få opp-
24
Munn og mæl e I 2 / 2020
merksomhet rundt sykdommen sin? Vi må få folk til å ta HPV-vak- sinen, unngå for mye alkohol, og slutte å røyke. Munn- og halskreftdagen kan være en måte å få synliggjort grup- pen på, tror hun. Dagen markeres i år digitalt 21. september. Bratland var en av fagpersonene som var med på å starte opp dagen for fem år siden. - Det er et knutepunkt mellom fagmiljøet og pasientforeningen. Ved å få et sterkere samarbeid og bygge opp fagmiljøet, vil denne krefttypen få en sterkere stemme. "Nå er det yngre mennesker som rammes, og det er mindre stigmatiserende å ha kreft forårsaket av HPV-virus. Kanskje har yngre mer krefter og mot til å vise seg litt fram og få oppmerksomhet rundt sykdommen sin?"
Andre kreftformer er tydeligere i mediebildet, og får mer penger til blant annet forskning, sier hun. Å få kontakt med pasienter og pårørende gjennom munn- og hal- skreftdagen har vært fruktbart. - Det gjelder å finne temaer som er spennende, som folk vil høre mer om, og gjøre det litt mer po- pulærvitenskapelig enn vi fagper- soner ofte er vant til. Pasientene må bli informert, og forstå hva som rører seg i fagfeltet. Til gjen- gjeld får vi nyttig informasjon fra dem. Man blir kjent med pasiente- ne på en annen måte.
2 5
Munn og mæl e I 2 / 2020
Lite påvirket av korona Det siste halvåret har koronaepi- demien preget nyhetsbildet og hverdagen til de fleste nordmenn. Behandlingen for munn- og hal- skreftpasientene ved Radiumhospi- talet har blitt lite påvirket av viru- set. Bortsett fra egne sjekklister og køer for pasientene inn i sykehuset, har det meste gått som normalt. - Noen pasienter har sympto- mer som kan minne om korona. Derfor har vi testet mange, men ikke påvist smitte hos våre pasien- ter. Noen kontroller har blitt ut- satt, men all behandling har gått som planlagt. Kreftpasienter er en prioritert gruppe, spesielt øre-ne- se-hals-pasientene. Det har med pakkeforløpet å gjøre; det er viktig å holde tidsfristen medisinsk sett. Ellers kan det få store konsekven- ser, sier Bratland. Pasientgruppen ser annerledes ut nå enn før. Men de er ikke blitt "Ved å få et sterkere samarbeid og bygge opp fagmiljøet, vil denne krefttypen få en sterkere stemme."
Åse er forsker, spesialist i onkologi og overlege, og jobber som seksjonsleder ved Hode- og halskreftseksjonen ved Oslo universitetssykehus.
færre, ifølge kreftlegen. Faktisk har det vært en liten økning de siste årene. - Mitt hovedønske er å få stop- pet det økende antallet, og slippe å få nye pasienter. Det meste vi gjør innen forskning, handler om behandling. Men å kunne slippe å behandle, ved å unngå kreft helt, ville jo vært det beste. Spesielt øre-nese- og halskreft. Det er en fryktelig sykdom. Både med tanke på hvor den sitter, og plagene den gir.
2 6
Munn og mæl e I 2 / 2020
Forskningsprosjekt om munn- og tannhelse etter kreftbehandling
Carita Teien
på om denne samhandlingen fun- gerer på en slik måte som sikrer pasientgruppen den behandling og oppfølgning de trenger og har krav på. Det er også mangel på forstå- else for om refusjonsordningen for tannbehandling fungerer slik den skal. Spørreundersøkelsen som ble sendt ut i vår tar sikte på å belyse alle disse temaene, og sørge for at det kan settes inn tiltak der det vi- ser seg at dagens system ikke fun- gerer godt nok. Det var rundt 300 av våre med- lemmer som tok seg tid til å svare på denne undersøkelsen! Tusen takk til alle dere , og for at dere er med og bidrar til å bedre helsetje- nester og samhandling for de som kommer etter dere.
Tidligere i år ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle med- lemmene i foreningen. Undersøkel- sen var en del av et forskningspro- sjekt i regi av Universitet i Tromsø, Norges arktiske universitet. Målet med undersøkelsen var å kartlegge livskvalitet, behandlingsbivirknin- ger og oppfølgning av munn- og tannhelse hos pasienter som er be- handlet for kreft i munn og hals. Behandling og oppfølgning av skader og bivirkninger etter be- handling i munn og hals skjer del- vis i den ordinære helsetjenesten (fastlege og sykehus), og delvis i tannhelsetjenesten. Denne sam- handlingen krever godt samarbeid og god kommunikasjon. I dag fin- nes det ingen studier som gir svar
2 7
Munn og mæl e I 2 / 2020
Svensk studie: Ingen sammenheng mellom bruk av snus og kreft i munnen I følge en ny svensk studie publisert i sommer, er det ingen sammenheng mellom bruk av snus og kreft i munnen. Dette har ført til flere nyhets- oppslag. Likevel er det viktig å huske på at snus har store helseskadelige konsekvenser.
Janicke Mathisen Shutterstock
Fortsatt farlig å snuse Sammenlignet med røyk er det svært lite forskning relatert til snusbruk. Til tross for dette er Folkehelseinstituttet (FHI) tydeli- ge på at det er store helseskade- lige følger av å snuse. I tillegg til blant annet diabetes og hjerte- og karsykdommer, er det ifølge FHI sannsynlig at bruk av snus fører til
I slutten av mai publiserte for- skere ved Karolinska Institutet forskningsrapporten som hevder at snus ikke fører til kreft i munnen. Forskningsrapporten tar utgangs- punkt i ni andre studier med rett under 500 000 mannlige deltake- re. Resultatet viste at det er ingen sammenheng mellom det å snuse og å få kreft i munnen.
2 8
Munn og mæl e I 2 / 2020
en økt risiko for kreft i spiserør og bukspyttkjertel. Sjansen for å dø av hjerteinfarkt eller slag er noe høy- ere for de som snuser og personer som snuser har 70 prosent større sjanse for å utvikle diabetes type 2. Når du snuser, vil nikotinen stres- se hjertet og blodkarene. Blodåre- ne trekker seg sammen så hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger. At snus er helseskadelig støttes også av verdens helseorganisasjon (WHO). Også kreftforeningens an- befaling er klar: Ikke begynn å røy- ke eller snuse! Omfanget øker De siste 20 årene har det dessverre vært en økning i antall personer som snuser, spesielt blant unge. Tall fra FHI viser at hele 28 prosent
Ifølge den norske nettbutikken snus365.no, har salget av snus økt kraftig i løpet av koronakri- sen. I den første uken etter nedstengingen økte salget de- res med hele 350 %.
i aldersgruppen 16-24 år snuser på daglig basis. Dette er en svært skremmende trend, da det er stor uvisshet knyttet til risikoen ved å snuse. Statistikken forteller oss at mange som slutter å røyke bruker snus i stedet. Det er mye som ty- der på at røyk definitivt er det ver- ste for din helse, men det er liten tvil om at det er store helseskadeli- ge effekter ved bruk av snus.
Les om studien her
2 9
En kostholdsbok for de som behandles for munn- og halskreft Carita Teien Shutterstock
R ett før sommeren fikk innvilget en prosjektsøknad hos Stiftelsen Dam (tidligere ExtraStif- telsen) om å lage en kostholdsbok for mennesker som behandles for munn- og halskreft. I samarbeid med Avdeling for klinisk ernæring på Haukeland uni- versitetssjukehus skal vi lage en fy- sisk bok som forklarer hvorfor det er viktig at å få i seg næring; råd foreningen den gledelige nyheten at vi hadde fått
til hvordan de kan gjøre dette; og gode, næringsrike oppskrifter med fargesterke og oppløftende bilder. I tillegg vil boka ha et visst likeper- sonspreg. Vi ønsker nemlig å inn- hente korte historier, råd, tips og strategier fra våre egne medlem- mer, som viser at noen har vært der før, og har kommet helskinnet ut på den andre siden. Vi vet at det å få i seg mat et- ter behandling for kreft i hode- og halsområdet er en krevende sak. Vi
3 0
Munn og mæl e I 2 / 2020
Kostnadsfri juridisk bistand for kreftrammede og pårørende Det er mye å sette seg inn i når man blir syk, og det er ikke nød- vendigvis så lett å få oversikt eller svar på alle praktiske og juridiske spørsmål som dukker opp. Heldigvis finnes det flere tilbud som både er gratis og lett tilgjengelig. Kreftforeningens rettshjelp består av 100 frivillige jurister som står til disposisjon for pa- sienter og pårørende. Juristene har erfaring innenfor pasient-, trygde- og forsikringsrett – og er selvsagt pålagt taushets- plikt. Har du spørsmål vedrø- rende NAV, pasientrettigheter, behandling i utlandet, pasient- skadeerstatning, pleiepenger, arbeidsrett, forsikringer eller barnerett kan du kontakte dem. Telefon: 21 49 49 21 Mandag-fredag kl. 9-15. E-post: rettigheter@kreftforeningen.no
håper med denne boken å kunne bidra til å gjøre det litt mindre kre- vende, sørge for at færre blir un- derernært og får den næringen de trenger for å sikre at heleprosessen går så radig den kan. Med en fysisk bok vil vi også nå de pårørende på en mye bedre måte. Boken kan ligge på sofabor- det, og blas i til informasjon og inspirasjon av de som er rundt. De pårørende får ikke alltid heller så god informasjon om hvordan de best skal ta vare på sin nærmeste, og her håper vi å kunne fylle et in- formasjonsgap. Det finnes mye informasjon på nettet i disse dager, dessverre er det ikke alt som er like bra, og det kan være vanskelig å selv vurde- re hva man skal lytte til. Når man allerede er redusert etter kreftbe- handling skal man helst slippe å pløye gjennom og vurdere infor- masjonen man finner. Helst bør man få utdelt god, sikker og faglig riktig informasjon, som man vet man kan stole på. Vi er utrolig takknemlig for at Stiftelsen Dam har sett verdien i dette prosjektet. Boken utgis våren 2021.
3 1
Munn og mæl e I 2 / 2020
behandles med immunterapi. Ved immunterapi blir kroppens eget immunforsvar aktivert slik at det går til angrep på kreftcellene. Den- ne type behandling har vist seg effektiv for enkelte pasienter med lymfekreft, leukemi, føflekkreft, ikke-småcellet lungekreft og nyre- kreft. Immunterapi kan være veldig tøft, og det er ikke alltid denne behandlingen har effekt. For mange kan beskjeden om at man er syk ta bort enhver livsgle- de. Men Christine Koht elsker livet, og har vært fast bestemt på å bli frisk. Gjennom podkasten “Koht vil leve” inviterte hun alle som vil inn i hennes kamp mot kreften. Over en million lyttere har fulgt hen- nes oppturer og nedturer. Etter at podkasten var avsluttet, har hun gitt sine mange følgere stadige oppdateringer på Facebook og i Aftenposten. I tillegg til podkas- ten, er hun for tiden aktuell med boken «Kohts bok» med undertit- telen «Ti samtaler om livet og én om døden». For mange er sykdom noe det er vanskelig å snakke om, særlig når man står midt oppe i det. For Christine Koht har det å dele vært viktig. Hun har hatt en
Christine Koht ble rammet av en svært sjelden kreftsykdom. En ver- sjon av føflekkreft som sitter på slimhinnene. Krefttypen kan kun mannen, og Koht i familien. I januar 2019 fikk vi vite at den folkekjære komikeren hadde fått kreft. Nå har hun mottatt Kreftforeningens hederspris for sin åpenhet rundt sykdommen. Janicke Mathisen Kref tforeningen Christine Koht mottok Kreftforeningens hederspris for 2020 Vi kjenner alle Christine Koht som en fargerik og sprudlende dame. Full av energi har hun fylt TV-skjermen med populære programmer som Jan Johansen – jakten på den norske
3 2
Munn og mæl e I 2 / 2020
Tilbud i koronatiden Vardesentrene Kreftforeningens vardesentre har redusert aktivitet i forbin- delse med korona. Aktiviteten vurderes av det enkelte syke- huset og Kreftforeningen etter råd fra Folkehelseinstituttet, og tilbudet varierer dermed fra senter til senter. Montebellosenteret Montebellosenteret har tilpas- set kursplanen for høst/vinter 2020 for å sikre at alle som kan komme på kurs, skal føle seg trygge og godt ivaretatt. Inntakskriteriene er tilpasset Covid-19 situasjonen. Alle med risiko for å kunne være smittet og/eller få alvorlig forløp av Covid-19, bes å vente med kurs- opphold til situasjonen er for- svarlig igjen. Det avholdes kurs for alle kreft- typer 06-11.2020-13.11.2020.
sjelden åpenhet knyttet til sin syk- dom, en åpenhet som krever stort mot. På denne bakgrunnen ble hun tildelt Kreftforeningens hederspris i mai. - Det er veldig stort og rørende å motta Kreftforeningens hederspris. Det er så viktig at vi står sammen om kreft og er åpne om denne syk- dommen. Jeg samler på absolutt alle gleder og dette er en fantas- tisk dag, sa Christine Koht under overrekkelsen av prisen.
Les mer her
For mange kan det være viktig å dele sine tanker og bekymringer, men det kan også oppleves utfor- drende. Kanskje kan det hjelpe å snakke med noen som vet hva du gjennomgår? Da kan du ta kon- takt med en av våre likepersoner. Likepersoner er ikke helseperso- nell, men medmennesker som har med seg egne erfaringer. På våre nettsider finner du oversikt og kontaktinformasjon til alle våre likepersoner rundt i landet.
Les mer om kurset her
3 3
Munn og mæl e I 2 / 2020 Har du behov for transport til og fra behandling og kontroller? H ar man ikke tilgang på bil, kan det være utfordrende å komme seg frem og til- Janicke Mathisen Nyby som sørger for at du blir fraktet trygt dit du skal.
For å bestille tjenesten må du laste ned appen Nyby. Etter at du har bestilt, vil du bli kontaktet for å avtale nærmere. Det anbe- fales derfor at du bestiller minst tre dager før. Skulle du ha behov for hjelp med bestillingen, kan du også kontakte Kreftforeningen på telefon: 21 49 49 21
bake til sykehus, lege eller andre nødvendige ærende. Nå som koro- nasitasjonen medfører at offentlig transport i størst mulig grad bør unngås, kan transporten være ek- stra utfordrende. Derfor har Kreft- foreningen lansert ett nytt gratis tilbud for deg som har behov for skyss. Bor du i Trondheim, Stavan- ger, Haugalandet, Bergen eller Oslo, kan du få hjelp fra en frivillig
Last ned appen
Les mer her
3 4
Munn og mæl e I 2 / 2020
Lett å lage - lett å spise Søtpotet- og gulrotsuppe Carita Teien Shutterstock Vi går høsten i møte og da er det godt med noe som varmer! Du trenger en stavmikser (eller
Gjør som følger: 1. Skrell og skjær søtpotet og gul- rot i små biter. Skrell hvitløk og ingefær. 2. Varm oljen i en mellomstor kas- serolle. Press hvitløk og ha i ol- jen sammen med revet ingefær. Fres i ett minutt før du tilsetter gulrot og søtpotet. 3. La det hele frese ett minutt til før du tilsetter kraften. Kok opp og la suppen småkoke under lokk på lav varme til alle grønn- sakene er møre. 4. Kjør suppen glatt og jevn med en stavmikser eller i en blender. Tilsett kokosmelk og bland det gjerne inn med stavmikseren. 5. Smak til med salt, pepper og li- mesaft. Dersom det er behov for å tynne ut suppen kan du tilset- te mer vann eller kokosmelk. God appetitt! Har du suppe til overs egner den seg godt til nedfrysning .
blender) til denne suppen, da blir det en fløyelsmyk og god opplevelse.
Tid: 30-40 min Antall porsjoner: 4
Du trenger følgende ingredienser: • 500 g søtpotet • 400 g gulrot • 1 stk hvitløksfedd* • 2 ss frisk ingefær, revet* • 1 l kylling- eller grønnsakskraft • Saften fra en lime* • 3 ss olivenolje • Salt
• Kvernet pepper • 1,5 dl kokosmelk
*Dersom du nylig er behandlet kan det være lurt å sløyfe disse ingrediensene. Prøv deg frem for å finne ut hva mun- nen og halsen tåler.
3 5
Vipps oss
Landsstyret 2020-2021 Her kan du se en oversikt over lands- styret i foreningen
Takk for at du bidrar! Støtt vårt viktige arbeid gjennom å gi en pengegave av valgfri størrelse til foreningen! Vipps et valgfritt beløp til #18144
Gå til nettside
Noen å snakke med
Vi har et nettverk av likepersoner som har stilt seg til disposisjon for deg som trenger å snakke med noen som har vært gjennom det samme.
Ring oss på 22 53 52 35
Se også oversikt over likepersoner i foreningen.
Likepersoner
Lokalavdelinger Her finner du en oversikt over foreningens lokalavdelinger med lenke til side med navn og adresse til leder/kontaktperson.
Følg oss på facebook.com/ munnoghalskreft
Følg oss
Gå til nettside
Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad Gå inn på linken under og søk etter Munn- og halskreftforeningen. Takk for din støtte!
«Det er altfor lite kunnskap om effekten av HPV-vaksinen, og dette ønsker foreningen å gjøre noe med.»
Søk her
Gå til nettside
Vaner som forebygger smitte
Papirlommetørkle foran munn og nese beskytter andre når du hoster eller nyser. Kast lommetørkleet etter bruk. Vask så hendene.
Bruk albukroken når du må hoste eller nyse og ikke har papirlommetørkle tilgjengelig.
Vask hendene ofte og grundig, spesielt når du har vært ute blant folk.
Hånddesinfeksjon med alkoholholdige midler er et godt alternativ når håndvask ikke er mulig, for eksempel på reise.
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38Made with FlippingBook flipbook maker