Munn og mæl e I 2 / 2020 ved første tilbakefall skal diskute- res i, og eventuelt godkjennes, i Beslutningsforum. Hvis behandlin- gen blir godkjent, kan det bli for- andringer i de norske retningslinje- ne allerede i løpet av høsten eller tidlig neste år, tror Bratland. Selv driver hun en studie hvor man undersøker hvordan immun- terapi og stråling kan kombineres. - Det er mye som fortsatt kan gjøres. Det tar tid å få resultater som får betydning for pasiente- ne. Alt må starte med et teoretisk grunnlag og laboratorieforsøk før det prøves ut på mennesker. Vi kan alltid få overraskelser. For å gjøre kliniske studier er det strenge, etis- ke retningslinjer vi må forholde oss til. Takknemlige pasienter Interessen for strålebehandling gjorde at valget for den da nyut- dannede legen falt på hode- og halskreft. Hun ville jobbe med en pasientgruppe hvor stråling var sentralt. Da stod valget mellom det eller prostatakreft. - Pasientgruppen er mer variert innen hode- og halskreft. I tillegg var det et veldig fint og inklude-
rende miljø på avdelingen. Siden har jeg blitt her, sier hun. Noen ganger savner hun å ha enda mer kontakt med pasiente- ne. Hovedinteressen har alltid vært dem. - Munn- og halskreftpasienter er en veldig takknemlig gruppe å be- handle. Det er en kreftform man tydelig kan se, kjenne og man kan lett forstå pasientens plager. Man trenger ikke CT og MR, sykdommen er synlig for det blotte øyet. Men resultatene synes også fort når man hjelper pasientene med plage- ne de har. Etterlyser mer oppmerksomhet Mens pasientene tidligere som regel ble syke på grunn av over- forbruk av alkohol og tobakk, er HPV-virus nå en av hovedgrunnene til munn- og halskreft. - Før var disse pasientene en mer stigmatisert gruppe, og det var kanskje ikke så mange som iden- tifiserte seg med dem. Nå er det yngre mennesker som rammes, og det er mindre stigmatiserende å ha kreft forårsaket av HPV-virus. Kan- skje har yngre mer krefter og mot til å vise seg litt fram og få opp-
24
Made with FlippingBook flipbook maker