ALTA BADIA
og her kan jeg velge å fortsette, eller å trille bort til “past-party området” og la bena starte ferien. Bena er ikke så verst, og klokken er bare 10 så jeg fortsetter, og da er det klart for en ny tur opp til Campolongo. Bakken går greiere nå enn den gjorde for tre timer siden, kroppen er friskere og antall ryttere rundt meg er færre og det er litt mindre hektisk. På toppen er det mat- stasjon og den kommer beleilig med for- skjellige skinker, bananer, pizzabiter, kaker etc. Nedover igjen til Arabba er det fine tørre veier og når jeg kommer ned går veien til venstre og ikke til høyre som tidligere i dag og klatringen til Passo Pordoi. Nytt valg Fra Arabba triller jeg optimistisk videre, nå nedover en behagelig slak bakke, og etter 72,1 km, i Andraz, kommer dagens avgjørende valg, medium eller lang løype? Lurt av de siste 12 lette kilometerne svinger jeg av mot lang løype, i ettertid var nok optimismen i overkant denne dagen, men man blir jo bare litt ekstra sliten… På vei mot Passo Giau som jeg så som dagens tøffeste stigning var det et par knekkere, ja litt mer enn det med 2,5 kilometer og 8% før selve stigningen startet, gøy med overraskelser! Det er ikke første gang jeg har oversett drøye kneiker på en løypeprofil med flere høye fjell. Passo Giau 2.236 m.o.h. Jeg triller gjennom Selva di Cadore, byen i bunnen av stigningen og nyter de siste 4- 500 meterne med nedoverbakke før jeg starter dagens tøffeste klatring, 9,9 kilometer med 9,3%. De første kilometerne går veien gjennom skogen, langs elven Codalonga. På profilen ser veien like bratt ut hele veien til toppen, noe som ikke er veldig lovende her nede i skogen med over 7 kilometer igjen. Skiltet lenger ned fortalte meg at det er 29 hårnålssvinger før du er på toppen. Ved sving 17 og 18, med rundt fire kilometer igjen åpner det seg for fullt og
Om du ikke sykler ritt, eller sykler i det hele tatt kan du blant annet ta gondolen til Lagazuoi.
Ta gjerne med deg terrengsykkel opp i fjellene, det er noen fantastiske løyper.
fantastiske Nuvolau Alto kommer til syne - fantastisk, ikke minst hvordan omgiv- elsene løfter deg oppover fjellsiden. Ved Refugio Fedare ved sving 21 har du “bare” 2,5 kilometer igjen til toppen og det er visstnok her rykkene ofte har gått under Giroen, haha tenker jeg - rykke - med hva? Bena begynner for alvor å kjenne på bakkene og en liten rar muskel- krampe truer med å sette inn i venstre lår, jeg sitter på letteste gir, reise seg er ikke lurt, da sitter den, krampen. Jeg tenker på Giroen som gikk over her i 1989, hvor rytterne startet med regn i bunnen av bakken og endte opp i snø- storm på toppen, i dag har vi hvert fall været på vår side, så ingenting å klage på. Jeg kommer meg opp og stopper på mat- stasjonen, her er det også andre med rare ansikter. Etter å ha fylt begge flaskene med Enervit sportsdrikk som de serverer her, spist mer enn jeg vanligvis gjør på en matstasjon og prøvd litt forsiktig tøying,
setter jeg utfor de 8 kilometerne mot Pocol, som ligger i bunnen av bakken. Det er også starten på dagens siste lange stig- ning. Passo Falzarego og Valparola Det er ikke den tøffeste stigningen, men med seks tøffe fjelloverganger allerede i bena skal det ikke rare bakken til før det kjennes bratt. Denne 11,5 kilometer lange stigningen har 5,8% i snitt, noe som på pa- piret er overkommelig, men… Det starter som de fleste bakkene i dag med noen kilometer med skog langs veien og mellom trærne skimtes fjelltopper på alle kanter. Ute av skogen og du får et fantastisk syn av toppene Lagazuoi 2.835 m.o.h. og på andre siden av dalen, Sass de Stria 2.477 m.o.h. Da har jeg ikke langt igjen til Falzarego på 2.117 m.o.h. Her kan du ta gondolen til toppen, Lagazuoi 2.835 m.o.h.
# 50 GRUPPETTO 29
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease