OSLO 1993
HC
Den norske veteranens siste bragd Regnet som faller denne søndags- morgen vasker ut blekket til kon- sertbillettene som ligger igjen på fortauet. I går kveld, da Sting spilte i Spektrum, var sentrumsgatene i Oslo gjestfrie og sommerlige, men nå hadde høsten inntatt hoved- staden. Det kongelige hoff puster lettet ut over at mesteparten av pro- grammet i anledning kongeparets sølvbryllup skal foregå innendørs, og at jubilantenes eneste kontakt med det øsende regnværet vil være å hilse på en gjennomvåt og for- frossen vinner av VM-fellesstarten senere på ettermiddagen. Hvem som vil få en audiens hos kongen var imidlertid mer åpent enn på lenge. En av favorittene, Italieneren Gianni Bugno hadde hatt en dårlig sesong og var ikke like dominant som tid- ligere, men å avskrive den regje- rende verdensmesteren ville vært en grov tabbe. Hans lagkamerater ville gjøre alt de kunne, for at kapteinen deres skulle sikre seg sin tredje VM- trøye på rad, en bragd som ingen rytter i historien har klart. Blant favorittene var også årets vinner av både Giro d’Italia og Tour de France, spanjolen Miguel
Indurain, akkurat som klassiker- spesialistene Johan Museeuw fra Belgia og Rolf Sørensen fra Danmark var hete vinnerkandidater. De norske proffene derimot var vektet for lette til å kunne blande seg inn i medalje- kampen. Etter snaue to uker med bare nedturer for Norge sin del i dette verdensmesterskapet, ville det allerede vært en suksess om noen av de gulkledde landslagsrytterne ville sitte med i finalen på den kuperte VM-løypen. Isolert sett var hver og en av de seks som var tatt ut, sterke syklister med gode klatreferdigheter og nok av mesterskapserfaring, men om de ville fungere som et lag var ytterst uvisst. Alte Pedersen, Jaanus Kuum, Bjørn Stenersen, Atle Kvålsvoll, Bo André Namtvedt og Dag Otto Lauritzen hadde nokså like styrker og svakheter, slik at det var vanskelig å se hvordan de kunne utfylle hverandre. Men der rytteregen- skapene deres var tilnærmet like, var deres ambisjoner for rittet meget forskjellige. Mens Alte Pedersen kjører for en ny proffkontrakt, var Atle Kvålsvoll fornøyd med i det hele tatt å kunne stå på startstreken, gitt
Dag Otto Lauritzen i brudd på siste runden.
Velt på velt på de glatte veiene. Den nylagte asfalten var perfekt i sola dagen før, men en katastrofe når regnværet kom og det ble en oljeaktig hinne på overflaten.
HC
52 GRUPPETTO # 50
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease