OSLO 1993
1
2
HC
at han under en velt i mai pådro seg et kraniebrudd. For veteranen Dag Otto Lauritzen sin del, som hadde sagt at han skulle legge opp etter VM, blir nok fellesstarten på hjemmebanen bare som avskjedsritt å regne, der han vil være tilfreds om han kom seg gjennom de 3.500 høydemetrene og 25 mil i fin stil. Nei, Norges fremste syklister så ikke ut som et vinnerlag, slik de ikledd sine gule landslagsdrakter sto på rådhusplassen og ventet på start- skuddet.
Såpeglatte veier Hadde det ikke vært for nettopp de mange fargerike trøyene, så hadde Oslo denne søndagen vært et trist skue. I løpet av de siste par timer hadde regnet forvandlet gatene i hovedstaden til små bekker, og det tar ikke lang tid etter at feltet er sendt avgårde før de første rytterne går i bakken. Rittet på denne våte dagen ville ikke nødvendigvis avgjøres av den sterkeste rytteren, men av den som klarte å holde seg på sykkelen. Men dette lettere sagt enn gjort. Rytterne veltet til og med oppover.
En velt var det også som satt strek over det første bruddforsøket til Carlos Maya fra Venezuela og Takahiro Yamada fra Japan. De hadde på den andre runden rykket fra hovedfeltet hovedfeltet. For- spranget ble dog borte når japaneren mistet grepet på forhjulet på de såpeglatte veimarkeringene i bunn av Kongsveien. Nettopp utfor- kjøringen ned fra Holtet og forbi Sjø- mannskolen var det farligste partiet i hele rundløypen, den nylagte as- falten lakk fortsatt olje. Spesielt denne nedkjøringen var en eneste glattkjøringsbane. Så snart bruddet var rullet inn, la nederlenderne seg i front for å kontrollere feltet, som gang på gang blir oppsplittet på grunn av velt. Verst gikk det ut over den italienske verdensmesteren fra 1986, Moreno Argentin, som gikk i bakken ved Kværnerparken og måtte bryte løpet. De første tretten milene av VM- fellesstarten var allerede tilbakelagt når de norske rytterne så begynner å røre på seg. På vei opp til Ekeberg- sletta angrep Atle Pedersen og åpnet opp en brukbar luke. Selv om han fort blir tauet inn igjen, viste han at Norge ikke hadde tenkt å gi seg uten kamp. Om det var opp Svartdalsveien og videre til Ryen eller i motbakken opp til Ekeberg, rytterne angrep hvor som helst i løypen for å splitte feltet. Plutselig var Dag Otto Lauritzen avgårde i et seksmannsbrudd som raskt fikk et bra forsprang. Hvor far- lig utbrytergruppen anført av nord- mannen anså å være, viste det faktum at nasjoner som Italia, Nederland og Belgia la seg i front for å kjøre inn bruddet. Tempoet økte nå opp for hver kilometer som gikk, noe som uvilkårlig måtte føre til flere velt i utforkjøringen ned Kongsveien. HC
HC
# 50 GRUPPETTO 53
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease