OSLO 1993
etterfulgt av en ung amerikaner og en årvåken Dag Otto Lauritzen. 36- åringen, som alle trodde var ferdig som syklist, kjempet som en løve og ga heller ikke opp håpet om en VM- triumf sent i karrieren da de fem i teten begynner å skli ifra. Mens Lauritzen jobbet febrilsk for å få kontakt med frontgruppen, lurte nok Indurain og de andre på hvem han amerikaneren med nummer 208 var. Det viste seg at det evar 21 år gamle Lance Armstrong, en førsteårsproff som hadde vunnet en etappe i årets Tour de France og som kom på en fjortende plass i OL i fjor. Armstrong så bokstavelig talt iskald ut da han sitter i frontgruppen. Det var ikke antydning til mimikk i ansiktet hans. Heller ikke når en håndfull forfølgere med Dag Otto Lauritzen i spissen kjørte han og de andre rytterne i front inn igjen. Så smalt det. I langesonen bak Akershus festning, idet rytterne prøvde å organisere seg, gikk Dag Otto til. Sannhetens øyeblikk hadde kommet. Et voldsomt jubelbrøl gjallet gjennom Oslo sentrum når nordmannen krysset mållinjen og la ut på finalerunden først av alle. Langs Kværnerparken tok Lauritzen føring på føring, mens hans bruddkompanjonger Frans Maassen og Olaf Ludwig nesten ikke maktet å holde følge. Full av adrenalin tråkket nordmannen så ifra i motbakken opp Svartdalsveien. Dag Otto Lauritzen ledet i VM. Hele Norge holdt pusten og rev seg i håret da hjemmefavoritten plutselig stivnet og ble innhentet av Armstrong og Maassen. Armstrong var det også som tok høyest risiko i den halsbrekkende utforkjøringen ned fra Ryen og før de igjen skulle oppover mot Ekeberg. Den regje- rende amerikanske mesteren syklet som en gal både ned- og oppover, mens Dag Otto stadig seg lenger og lenger bak. Forbi Jacobs på Holtet ledet Lance Armstrong allerede med atten sekunder, mest fordi forfølgere bare kikket på hverandre. For- spranget til den unge texaneren var straks så komfortabel at han kunne tillate seg å ta det rolig nedover de glatte bakkene mot sentrum. Mens han passerte rådhuset for siste
HC
Danske Bjarne Riis forsøkte også å gå på den siste runden.
Ikke langt fra bunnen av bakken, mistet flere av rytterne i teten kon- trollen over syklene. Mens de skled ned veibanen som i en vannsklie og etter hvert kom seg på beina igjen, var det en rytter som ikke var like heldig. Meksikaneren Raúl Alcalá, tidligere lagkamerat med Dag Otto Lauritzen i 7-Eleven, ble kastet over autovernet og ble liggende på trikkeskinnene. Rittet var definitivt over for hans del. Men det var ikke over for Bo André Namtvedt som halvveis i runde elleve angrip. 26-år- ingen brukte det han hadde igjen av krefter opp og forbi Ekeberg Camp- ing og krysser tidskontrollen på Eke- bergsletta snaue ti sekunder foran hovedfeltet, der italienerne dess- verre hadde tatt opp jakten. Meter for meter tauet de ham inn igjen og ødela hjemmehåpets solobrudd, men manøveren hadde i det minste ført til at flere av konkurrentene hadde vært nødt til å bruke dyrbare krefter for å tette luken. Etter fem timer lå feltet, eller rettere sagt det som var igjen av det, fortsatt samlet idet feltet igjen passerte rådhuset, men de i underkant 70 ryttere lå nå mer på en langstrakt perlesnor som kunne ryke når som helst. Tøffe forhold Bjørn Stenersen og Atle Kvålsvoll, som allerede har mistet kontakten
med hovedfeltet valgte å stå av. Skjelven og gjennomvåte sto de av i depotet ved Christiania Torv. VM- løypen, som av mange hadde blitt kritisert for å være for lett, hadde allerede vist å skille, i hvert fall i et så ufyselig regnvær. En som dog tilsynelatende trives i regn og kulde er Bjarne Riis. Dansken hadde hatt en sterk sesong med etappeseiere i både Giro d’Italia og Tour de France og var utvilsomt en god kandidat til å vinne VM. Da han med en voldsom akselerasjon rykket ifra i Kongsveien og kastet seg inn i utforkjøringen, ringte alarmbjellene hos storfavorittene. Igjen var det italienerne som prøvde å organisere forfølgelsen, men forspranget til Riis bare fortsatte å vokse. Med kun to runder igjen ledet dansken med tjueto sekunder på feltet, da en av de store, Gianni Bugno kastet inn hånd- kleet. Nå var det opp til Claudio Chiappucci til å forsvare Italias ære. Han kjørte det remmer og tøy holdt lukke luken til Riis. Straks dansken var kjørt inn i Ryenkrysset, går en- dagsspesialisten kontra. Opp Eke- berg fikk italieneren med seg nederlenderen Frans Maassen og franskmannen Gerard Rue. De tre rytterne var sterke nok til å kjøre om seieren, noe som også Miguel Indurain var klar over. Spanjolen støtet seg opp til trioen i front, tett
HC
54 GRUPPETTO # 50
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease