søvnforeningen
– Ikke ta melatonin like før du legger deg
20
1 20 24
Søvnsykepleierne som elsker jobben 32
Smarttelefoner og morrabrød
4
Ramberg: Rollemodell med narkolepsi
CPAP i håndbagasjen? Ikke hos SAS 18
14
Sliter du med CPAP-behandlingen? Vil du gjerne lykkes?
Med myAir kan du få skreddersydde tips for en bedre behandling, følge med på dine resultater og se din egen progresjon. myAir hjelper deg å nyte fordelene av effektiv søvnbehandling, natt etter natt.
Opprett personlig konto helt gratis på myair.resmed.eu
Skann meg!
© 2021 ResMed. 10112454/1 2021-03
SOMNUS ´ bladetsomnus@gmail.com
…ligefuldt så skal der jamres. Ikke visste Henrik Ibsen om Facebook og Instagram og Snapchat da han skrev Peer Gynt. Av og til blir vi skikke- lig lei oss i Søvnforeningen. Vi er noen få ildsjeler som står på hele tiden. Vi har ingen ansatte – ingen stab som skal ha lønn. Vi har valgt å bruke det vi har av midler til medlemmenes beste. Hovedprioritet er rådgivning og informasjon, hjelp og støtte. Derfor legger vi hver høst opp en reiserute for kommende år, og hver høst opp en reiserute, og da reiser vi land og strand rundt for å holde åpne gratis møter om søvn. Vi sleper med oss kofferter med maskiner og masker og informasjonsmateriell. Vi er et team med god kompetan- se på søvnapne, insomni og hypersomnier. For å spare penger, kjører vi som regel bil der det er mulig, bor på billig- ste måte og her er det ikke snakk om statens satser for diet og fravær fra hjemmet. På forhånd legger vi ut informasjon om møtene på alle våre Facebookgrupper. Der er det åpent kommentarfelt. Det tar bare noen minutter, så kommer «jamringen». Hvorfor kommer dere ikke til akkurat der jeg bor? Om jeg svarer at der var vi i fjor og du var ikke der, så er svaret: Men det visste jeg ikke. Om jeg hamrer eller hamres....
Ansvarlig redaktør: Marit Aschehoug tlf. 90066527 Utgis av Søvnforeningen ISSN 2535-7204 Redaksjonsråd: Marit Aschehoug, Pål Stensaas, Georg Mathisen, Bengt Røsth. Styret i Søvnforeningen: Styret i Søvnforeningen: Leder: Pål Stensaas Nestleder: Tom Ørbech Sekretær/kasserer: Marit Aschehoug
Medlemsansvarlig: Tove Malnes Styremedlem: Morten Clausen Styremedlem: Maren Lindberg Styremedlem: Arild Sørensen Varamedlemmer: Knut Bronder, Torunn Figenschou, Einride Berg, Thor Bensvik
Her er listen over hva vi drev med i 2023: Mestringshelg 21. – 23. april i Oslo Åpent gratis møte om søvn i Kristiansand Åpent gratis møte om søvn i Drammen Åpent gratis møte om søvn i Bodø Åpent gratis møte om søvn på Tynset Åpent gratis møte om søvn i Trondheim
Annonser: Annonsebestilling: Jannicke Isaksen: jannickeisaksen@gmail.com mobil: 41 41 44 40. Annonsepriser:
Søvnmøte Lørenskog - julemøte Månedlige kafémøter i Bergen Informasjonsstand i Skien Informasjonsstand i Heggedal Informasjonsstand på AHus
Annonsepriser: 1/1 side kr. 7.000,- 1/2 side kr. 5.500,- Små rubrikkannonser 250 kr. Annonser på nett og i nyhetsbrev etter avtale SOMNUS nr 1 2024 sendes ut som blad i papir og eblad. SOMNUS nr 2 2024 kommer kanskje i papir og i hvert fall som eblad Det kommer nyhetsbrev på epost innimellom. Medlemskap: Medlemskap: Medlemskap i Søvnforeningen 2024: Hovedmedlem 190 kroner. TILBUD fra 1. oktober: 100 kr ut året for hovedmedlem. Familiemedlem 190 kroner for ett medlem og 60 kroner for hvert familiemedlem. Støttemedlem privat: 500 kroner eller mer. Støttemedlem bedrift: 1500 kroner eller mer. Meld deg inn på http://sovnforeningen.no/bli-medlem/ Send gjerne epost til foreningen: sovnforeningen@gmail.com Somnus redigeres etter Redaktørplakaten, Lov om redaksjonell frihet, Vær Varsomplakaten og i henhold til pressens øvrige regelverk.
Her er listen over hva vi driver med i 2024: Mestringshelg i Oslo Åpent gratis møte om søvn på Elverum Åpent gratis møte om søvn i Oslo Åpent gratis møte om søvn i Asker Åpent gratis møte om søvn i Tønsberg Åpent gratis møte om søvn i Haugesund
Søvnmøte Lørenskog - julemøte Månedlige kafémøter i Bergen
I tillegg har vi telefonrådgivning fire dager i uken med fem kompeten- te likepersoner som tar telefonen om du ringer, nesten uansett tid på døgnet. Og mange andre tiltak for medlemmene.
Neste gang noen føler for å klage over at vi ikke kommer til deres hjem- sted, så send oss en hyggelig epost og inviter oss til der du bor, så skal vi
se hva vi kan få til. Tenk også tanken før du skriver noe negativt på Facebook: - Ville jeg ha brukt all fri- tid på medlemmene i en pasientforening, for å få negative kommentar som svar?
Marit Aschehoug Redaktør
3
SOMNUS NR 1 – 2024
sovemedisin Å tte av ti sovemedisinbrukere ville helst sluppet å bruke medisiner. Men bare én av ti er faktisk til- budt behandling uten medikamenter. Vil ikke ha – men får det likevel
teller Bjorvatn. Én natt kan være nok
Georg Mathisen tekst og foto
Han peker på at selv bare én natt med dårlig søvn er farlig. Trafikkulykker er ofte et resultat av dårlig søvn. – Mange av dere, meg inkludert, har opplevd å duppe av bak rattet, advarer Bjørn Bjorvatn. Han er ikke så opptatt av å telle antall timer med søvn. Det viktige er å vurdere om du er uthvilt. – Hvis du er uthvilt, har du per definisjon fått nok søvn. Det er bedre å måle seg selv søvnmessig etter hvordan man fungerer på dagtid enn etter hvor mange timer søvn man har hatt, sier søvnprofessoren. Stoler ikke på smartklokker Han råder også til ikke å stole på klokker eller andre dingser som kobles til smart- telefonen og skal vise deg hvordan du sover: – De gir fin grafikk, men du kan ikke stole på dem. Søvnen sitter ikke i tom- melen, sier han. Bjorvatn har prøvd søvnregistreringsdingser selv. Da han ventet med å stå opp og i stedet lå helt rolig og reflekterte en halvtimes tid, så ble det registrert som søvn. Helt feil er det kanskje ikke, for han lå rolig med hånden og pulsen var lavere. – Jo bedre du sover, jo mer samsvar er det. Men dere sover dårlig, sa han til tilhørerne med søvndiagnoser.
Nesten 20 prosent har brukt hypnotika – altså sovemedisin – minst én gang i livet. Åtte prosent har brukt det den siste måneden, viser en norsk undersøkelse. Helle 80 prosent av dem som bruker sovemedisin, ville foretrukket å slippe. Altså det som kalles ikke-medikamentell behandling. I hvert fall hvis effekten var den samme. Likevel er det bare 9,6 pro- sent som er tilbudt slik behandling. Sovemedisin øker ikke Det var Bjørn Bjorvatn som dro frem tal- lene på mestringshelgen i Søvnforeningen. Bjorvatn er professor ved Universitetet i Bergen og leder Nasjonalt senter for søvnmedisin. Tallene er fra 2010. Nyere tall viser at det i hvert fall ikke er noen økning i bru- ken av sovemedisiner. Hele tiden siden er det drøye åtte prosent av befolkningen som har brukt sovemedisin i løpet av et år. Litt mer da covid-restriksjonene holdt folk hjemme – men da økte også søvn- problemene, så det er ikke så rart at også medisinbruken øker. – Men innad i gruppen søvnmedisiner har det vært en veldig positiv utvikling. Vanedannende medisiner har gått kraftig ned i bruk. Det som gjør at forbruket er stabilt, er at melatonin øker kraftig, for-
– Jeg vil ikke anbefale dem til noe som helst. Morrabrød Søvnprofessoren snakker om de forskjel- lige søvnfasene: remsøvn som er viktig for å bearbeide følelser, for problemlø- sing og for kreativitet – og den dype søvnen som er viktigst for å overleve. Kanskje kan de mange unge som får for lite remsøvn forklare hvorfor det er en ekstrem økning i psykisk uhelse blant unge? Søvnfasene forklarer også fenomenet som populært er kjent som morrabrød, forklarer Bjørn Bjorvatn. – Når du våk- ner opp fra remsøvnfasen, havner blodet feil sted i kroppen, sier han.
4
SOMNUS NR 1 – 2024
mestringshelg
Når Bjørn Bjorvatn får tre timer med søvnsyke, vanker det lærdom om alt fra smartklokker til morrabrød.
Søvnhygiene og CBTi Søvnhygiene er ikke en behandling som er effektiv ved kronisk insomni. Det er gode råd for å forebygge søvnproblemer, men ikke effektiv behandling. Akkurat som kostholdsråd, sammenligner Bjørn Bjorvatn. Det som derimot hjelper, er CBTi. Kognitiv atferdsterapi for insomni. Men det krever at pasienten er motivert. Bare fem–seks konsultasjoner er nok til å gi veldig gode langtidsdata, og behand- lingen er effektiv også når insomnien dukker opp sammen med andre lidelser – fra depresjon via alkoholisme til bryst- kreft, viser forskning.
Skjønner ikke Haaland Fotballstjerne Eling Braut Haaland får oppslag om at søvn er det viktigste i verden. Han forteller også at han teiper igjen munnen når han sover, slik at er sikker på at han puster gjennom nesen. Bjørn Bjorvatn ser ikke poenget: – Det er klart best å puste gjennom nesen. Men de som ikke puster gjennom nesen, gjør det ikke av en grunn, sier han, men innrømmer: Jeg har kolleger som tenker noe helt annet! Rastløs livskvalitet Rastløse ben går ut over livskvaliteten. Gjennomsnittsverdiene for livskvalitet til
dem som lider av restless legs, er lavere enn pasienter med både hjerteinfarkt, diabetes og slitasjegikt. En av ni rammes av restless legs, men under en tredjedel av dem har søkt legehjelp. Det henger sammen med hvor alvorlig problemet er: De som er hardest rammet, går til legen. – Det som er skremmende, er at det er nesten ingen som får behandling. Mange pasienter er ikke klar over at restless legs kan behandles og at det er veldig effektivt. Ofte gir det effekt aller- ede etter første kveld med medisin, sier Bjørn Bjorvatn.
5
SOMNUS NR 1 – 2024
Gransking - helt uten søvn 160 sider uten et ord om søvn eller narkolepsi. Det er resultatet etter at en ekspertgruppe har gransket saksbehandlingen i pasientskadeordningen.
foreninger som Kreftforeningen og Revmatikerforbundet. – Hvis vi hadde doblet eller tredoblet medlemstallet vårt til 2–3000 medlem- mer, hadde vi hatt mye større kraft og fått økonomisk grunnlag for aktivitetene våre, sier søvnforeningslederen. Han håper på aktive ververe, mange nye medlemmer og ikke minst flere bruker- representanter med søvnsykdommer i alle slags utvalg i helsetjenesten. – Det er viktig å ha representanter ute der hvor ting skjer, hvor vi kan bidra med erfaringen vår. Vi tilbyr også kurs for brukermedvirkning, forteller Stensaas. NPE-gjennomslag Selv om det kan se ut som det er kjøtt- vekta som rår noen ganger, så har Søvnforeningen fått gjennomslag i flere viktige saker:
søkelse blant nåværende og tidli- gere medlemmer i Søvnforeningen. Den viser nedslående resultater. Ikke først og fremst fordi 97 prosent av dem aldri har fått noe rehabilite- ringstilbud, men mest fordi de er veldig dårlig fornøyde med behand- lingen de har fått. Lite fornøyde På et nytt senter ønsker de seg først og fremst mer kunnskap om diag- nosen sin og samtale med lege, søvnpsykolog eller andre fagperso- ner. Metoder og trening for å mes- tre hverdagen bedre er det også – På mestringshelgen i fjor snakket jeg om at Stortinget påla regjeringen å gran- ske Norsk pasientskadeerstatning, fortel- ler han. Den granskningen kom på grunn av alle pasientene som føler at de ikke blir tatt på alvor og behandlet seriøst – ikke minst pasienter som har fått narko- lepsi etter at de vaksinerte seg mot svi- neinfluensa. – Vi ba om å bli brukerrepresentant i arbeidet med granskningen, men der var det de store pasientorganisasjonene som fikk bidra, sier Stensaas. Nå er rapporten klar, og på 160 sider er ikke «søvn» eller «narkolepsi» nevnt en eneste gang. Ekspertkritikk – Vi skal gå skikkelig igjennom, lover han. Stensaas har forstått det slik at granskningen kritiserer valget av eksper- ter som vurderer erstatningssøknader. Søvnforeningen har hele tiden reagert
Georg Mathisen tekst og foto
Medlemstallet øker, søvnsykdommene kommer inn i flere veiledere, og i fjor ble det fullt gjennomslag for å granske NPE. – Men vi merker i en del sammen- henger at det er de store foreningene som blir hørt og at vi faller igjennom, sier Pål Stensaas. Lederen i Søvnforeningen gikk gjennom kampsakene da foreningen inviterte til mestringshelg på Soria Moria utenfor Oslo. Flere medlemmer – Vi er en vital foreningen med mye aktivitet og medlemstall som øker, sier Stensaas. Men det øker ikke nok til å kunne nå opp sammenlignet med store
bedre situasjonen til søvnpasienter.
Stiftelse for rehabilitering
Mangler tilbud Senteret skal brukes til å bedre livs- kvaliteten og til å følge opp pasien- ter og pårørende. – Hesla har sett behovet, og han eier eiendommen som han ønsker at skal brukes til mestring og rehabili- tering. Fagfolk mener at det vi dri- ver med er viktig. Men vi kan doku- mentere behovet litt for dårlig, sier Preben Westh Christensen. Han er Søvnforeningens advokat og sitter i styret i stiftelsen. Derfor er det gjennomført en under-
Søvnpasientene er svært misfornøy- de med hjelpen de får fra nevrolo- ger og spesialisthelsetjeneste. Nå ser de frem til å få tilbud om reha- bilitering fra nystartede Heslas Stiftelse. Det er nevrolog og søvnspesialist Per Egil Hesla som står bak stif- telsen. Den arbeider for å bygge opp et senter på Gol som kan bidra til å
6
SOMNUS NR 1 – 2024
mestringshelg
det er jeg veldig stolt av. Vi har fått inn hypersomnier, parasomnier og døgnryt- meforstyttelser, sier Pål Stensaas. Søvnforeningsleder Pål Stensaas er stolt av et gjennombrudd i de nye prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten.
sterkt på at det brukes såkalte eksperter som ikke har kompetanse på søvndiag- nosene. Ellers har Søvnforeningen arbeidet lenge og presset på Helsedirektoratet og andre om prioriteringsveilederne for spesialis- thelsetjenesten. Det er veiledere som
skal bidra blant annet til at pasienter behandles likt og får oppfylt rettighetene sine uansett hvor de bor og hvilken syk- dom de har. – Vi har brukt tusenvis av ord og lagt et enormt press på Helsedirektoratet og andre. Der har vi et gjennombrudd, og
Nevrologene verst Det er spesielt nevrologene og andre i spesialisthelsetjenesten som får gjennomgå av de spurte med søvndiagnose. Mens 45 pro- sent er misfornøyde med behand- lingen som de har fått fra fastle- gen, er hele 52 prosent dårlig fornøyde med nevrolog og spesi- alisthelsetjeneste. 32 prosent er til og med «svært dårlig fornøyd».
stort behov for. 42 prosent forteller at de er dår- lig eller svært dårlig fornøyde med behandlingen de får for diagnosen sin. Bare 22 prosent er godt fornøyde. Det er i sterk kontrast til alle som ikke har fått noen søvndiagnose: 75 prosent av befolkningen er fornøyde med det offentlige hel- sevesenet i Norge, viser en Ipsos- undersøkelse som Christensen forteller om.
Preben Westh Christensen sitter i styret for Heslas Stiftelse.
7
SOMNUS NR 1 – 2024
De møttes for første gang T i år med diagnose, men Synnøve Roland hadde aldri møtt noen som led av det samme. Men på hypersomnikurs fant hun Anna Maria Jönes.
Fant tonen – Jeg har idiopatisk hypersomni, eller narkolepsi type 2, forteller hun. Det er lettere å fortelle andre at hun har narko- lepsi, for IH er det stort sett ingen som har hørt om. Anna Maria Jöves fra Moss er i samme situasjon og har hatt diagnosen omtrent like lenge. – Det er ikke bare det å møte noen med samme diagnose. Du skal «bonde», også, sier hun. Mestring I forkant av Søvnforeningens mestrings- helg i høst inviterte Nevsom til en dag om «Å leve med hypersomni». Nevsom er det nasjonale kompetansesenteret for nevroutviklingsforstyrrelser og hyper- somnier. Oppslutningen var så god at selv arran- gørene var overrasket. Folk i alle aldre med diagnosene narkolepsi, idiopatisk hypersomni og Kleine-Levin syndrom kom for å høre om mestring. Sosionom Johanne Kaarstad Kuijlen og Therese Nordling, som er spesialist i kli- nisk pedagogikk, begge fra Nevsom, snakket om det deltagerne har felles: Å leve med en kronisk søvnsykdom og behovet for tilrettelegging i hverdagen. Mye likt Selv om livssituasjonene er forskjellige, er ofte mange problemer og behov gan- ske like, slår de to fast. Hva er det som kan være nyttig på tvers av diagnosene?
Georg Mathisen tekst
– Vi har hatt ganske mye av det samme forløpet, sier Synnøve Roland. Hun kommer fra Kristiansand. Søvndiagnose har hun hatt i ti år.
Nordling og Kuijlen snakket om både narkolepsi for lærere i grunnskolen og tilrettelegging i både arbeidet og hverda- gen. Therese Nordling tok også for seg
Therese Nordling ved Nevsom hjalp søvnsyke med å håndtere bekymringer og stress.
8
SOMNUS NR 1 – 2024
mestringshelg
De fant hverandre på mestringsopphold – Synnøve Roland (til venstre) og Anna Maria Jöves.
kunsten å mestre bekymringer og psy- kisk stress når du har en søvnsykdom.
9
SOMNUS NR 1 – 2024
hypersomni? Hvordan leve (bedre) med S øvnforeningen, brukerforeningen for personer med søvnsyk- dommer, inviterte NevSom til å holde en fagdag for personer med narkolepsi, idiopatisk hypersomni og Kleine-Levin synd- rom siste helgen i august.
Samtalerunde hypersomni I gruppen for personer med idiopatisk hypersomni ble det gitt gode eksempler på hvordan komme gradvis tilbake fra å ha vært veldig langt nede; Å gå mye tur i skogen uten musikk og lavt tempo, skape seg rom til naturlige pauser og klarhet i hverdagen, mindre skjermtid, unngå ultraprosessert mat. Endret per- spektiv, fra å la seg stresse av opphetede situasjoner til å tenke mer positivt om andre, eks: “Hen gjør nok så godt hen kan”. Andre tema var “ren mat” og “utsatt nattfaste”, overgangsalder og rødlystera- pi. Flere snakket om å virkelig ta eier- skap til basale behov som å: ta en ting av gangen, klare å si STOPP, gjøre ting i eget tempo, og muligheten til å benytte seg av “aktiv ro”, dvs. en avlastnings- form som ikke nødvendigvis betyr hvile/sove, men å gjøre noe som roer ned på innsiden. I løpet av dagen viste vi til aktuell infor- masjon for å holde seg oppdatert på sin diagnose. På NevSoms nettsider er aktu- elle lenker til informasjon.
ulike e-læringskurs fra NevSom. Et som allerede er publisert på NevSoms nettsi- de og to som er underveis. Det var viktig for NevSom å få tilbakemelding fra mål- gruppen om hvordan de tok imot denne presentasjonsformen for kunnskap. Det kom mange gode og konstruktive tilbakemeldinger og totalbildet var hel- Vi hadde også en samtalerunde med de to diagnosegruppene separat, for å gi mulighet til å diskutere mer diagnosespe- sifikke tanker og refleksjoner. Her kom det frem nyttige tips, triks og råd om hva som fungerer for enkeltpersoner. Tema i gruppen for personer med narkolepsi var blant annet digvis at målgruppen likte det. Samtalerunde narkolepsi hjelpemidler som vekkerklokke som kan være viktige for de som sover tungt hvordan god medisinsk behandling kan føre til betydelig færre marerit muligheten til å skape flere møte at åpenhet om diagnose kan skape mer forståelse hos hjelpere, og bidra ‹helseattest for bilkjøring
Therese Nordling, NevSom
Hele 45 påmeldte kom til fagdagen som NevSom arrangerte i forbindelse med mestringshelgen til søvnforeningen på Soria Moria den 30. August. Det var jevnt fordelt mellom personer med nar- kolepsi og idiopatisk hypersomni. Aldersspennet strakk seg fra 20-70 år, flest mellom 30-50 år. De kom fra hele landet. Mange jobbet fulltid, men flere var også utenfor arbeid eller utdanning og tok imot ytelser fra NAV. De fleste sier at sykdommen påvirker hverdagen deres i stor eller svært stor grad. Mange opplever å få lite hjelp. Tema for fagdagen var “Hvordan leve med en søvnsykdom?”. Særlig fokus ble gitt til hvordan grunnskolen kan tilrette- legge i klasserommet, hva du som står i arbeid - eller skal ut i arbeid, kan gjøre for å få det bedre på arbeidsplassen din, og ikke minst hvordan møte bekymring- er og psykologisk stress og gi seg selv overskudd i hverdagen generelt. Tre e-læringskurs fra NevSom Temaene ble presentert gjennom tre
10 ‘’
Mange opplever å få lite hjelp
Therese Nordling, Nevsom
SOMNUS NR 1 – 2024
mestringshelg
Therese Nordling, spesialist i klinisk pedagogikk (t.v.) og Inger Johanne Kaarstad Kuijlen, sosionom (t.h.) fra NevSom holdt foredrag på helgen som Søvnforeningen arrangerte, her representert ved Marita Bjerke (i midten) Foto: NevSom
Visittkort: En person hadde laget egne visittkort, der det på den ene siden stod “Narkolepsi, meir enn “litt trøytt”. Og på den andre siden stod det blant annet: Eg kan kjøyre bil. Det er ikkje som på tv. Eg har vekkerklokke. Takk for velmeinande råd”
11
SOMNUS NR 1 – 2024
R esMed lanserte før sommeren en ny helmaske - AirFit F40 - som er fort- settelsen av AirFit 30 som mange har erfaring med. Den har ingen harde deler og skal kunne forme seg bedre rundt ansiktet. Den sitter ikke over neseryggen, har ikke pannestøtte,men har en pute under nesen og dekker også munnen.
Marit Aschehoug tekst og foto helmaske ResMes med ny
man har under nesen kommer i medium, large og small wide. Rammen som stroppene festes i er mer buet enn på andre modeller. Det er som vanlig fire punkter der du justerer stroppene slik at det passer til ditt hode. Masken har magnetclips som det har vært mye informasjon om. Clipsene inneholder magneter som kan forstyrre visse typer implantater eller medisinsk utstyr som f.eks. pacemaker eller cocle- aimplanat. Informasjon om dette følger med masken. . Selve puten er laget av silikon, polypro- pylen, polykarbonat, polyester og nylon. Den er ikke kompatibel med reise-CPAP AirMini.
Marie Garfjeld og Leena Rantanen fra ResMed er stolte av den nye masken. Den vil bli vurdert i neste runde når Sykehusinnkjøp går ut med nytt anbud på CPAP-masker. Masken har luftuttaket foran. Uttaket en stille-ventil som skal minimere støy og spre luftstrømmen, slik at sengepartneren ikke får så mye luft over på seg. Kneleddet foran har sideklemmer som er lette å ta av og på. Stroppene kommer i to forskjellige stør- relser, standard og small. Selve puten
Ny helmaske AirFit F40 – ligger i nettbutikken og blir trolig tatt med i inn- kjøpslisten fra Sykehusinnkjøp i neste runde. Den koster 1599 kr om du skal kjøpe den nå. Det nye er myk AdaptiSeal maskepute uten harde deler og en fleksibel ram- me.
Marie Garfjeld og Leena Rantanen viser stolt frem den nye helmasken.
12
SOMNUS NR 1 – 2024
nesemaske Fisher Paykel med ny M ange foretrekker en liten nesemaske med propper eller pute under nesen. Problemet med slike små nesemasker, er at stroppen ofte glir på håret og masken er vanskelig å stramme.
Den nye FP Solo kommer med både nesepute og nesepropper. Den reklamerer med automatisk justering og tilpasning. T.v.: Boye Thorsen i Fisher Paykel viste frem mange forskjellige mas- ker fra Fisher Paykel under et søvnmøte i Oslo i mai.
masken på plass. Fisher Paykel sier i sin reklame at de har laget verdens første AutoFit-maske – bare strekk stroppen ut for å tilpasse den til pasientens hode. AutoLock-teknologien holder den kom- fortabelt på plass, heter det. Det kan gjøre det lettere for pasienten å finne optimal stramming av masken. Alle nesemasker krever at pasienten
puster fritt gjennom nesen. En slik mini- mal maske som sitter godt, kan være en fordel for pasienter som sliter med klaus- trofobi med større masker. Boye Thorsen fra Fisher Paykel lanserte masken på et søvnmøte i Oslo i mai. Der demonstrerte han flere typer masker.
Marit Aschehoug, tekst Foto: Aschehoug og produktfoto
Den nye masken fra Fisher Paykel heter FP Solo. Den har ingen konvensjonelle sidestropper å løsne og trekke i. I stedet holder en spesiell AutoLock-teknologi
13
SOMNUS NR 1 – 2024
ROLLE- M D E
Narkolepsi? Kanskje du må gjøre noe på andre måter Barn med narkolepsi må få leve livet – ikke overbeskytt dem, er Margaret Rambergs råd til foreldrene. Selv har hun prøvd å ta den glade tilnærmingen til problemene, og etter mer enn 50 år sammen går hun fremdeles og leier mannen sin.
L L
hun fikk diagnosen. Æresmedlemmet i Søvnforeningen har blant annet sittet i det som den gangen var statens råd for funksjonshemmede, hun har vært styremedlem i Helse Sør, og hun er aktiv og synlig kommunepoli- tiker for Høyre i Drammen. Og ikke minst aksjonerte hun som leder i Søvnforeningen da narkolepsien plutse- lig rammet svært mange unge samtidig. – Det går ikke an å tenke som mange unge perfeksjonister som skal greie alt, og ingen skal se at det feiler dem en dritt. Da blir slagene du får i fjeset, altfor harde. Du gir opp, sier hun. For mye fokus på sykdommen Hun forstår at det er forskjell på å leve lenge med symptomene før en diagnose og å få alle symptomene på samme tid, slik som dem som fikk narkolepsi etter svineinfluensavaksinen. – Den vanlige måten er at symptomene blir utviklet over tid, mens disse som fikk det med et smell, får et kjempetraume. Det er et traume for foreldrene, også, som føler det slik fordi de har latt ungen bli vaksi- nert, sier hun. – De unge har fått en enorm støtte, sam-
tidig som det over tid kan bli for mye fokus på sykdommen og tilstanden. Flere av foreldrene var høyt utdannede folk som hadde store forventninger til barna sine. Så skulle de greie skolegangen, gå på trening, ha program nesten hver enes- te dag. Det greier ikke helt friske folk, engang, konstaterer Margaret Ramberg. – Det er lett å glemme at tenåringer ikke vil skille seg fra den store mengden. Du skal greie trening, venner, ut og feste. Når du flytter for deg selv, skal alt være perfekt. Det går ikke, sier hun. Praktisk arbeid Hun råder flere til å tenke på at du kan- skje skal ha et praktisk arbeid. Et arbeid hvor det er mye variasjon i det du holder på med: – Blir det monotont, så sovner vi jo. Hvis du har masse små mikrosøv- ner og må ta så mange pauser i løpet av en arbeidsdag, blir det vanskelig. Jeg tror det er fryktelig vanskelig å gjøre karriere med narkolepsi. Da er det bedre å ha en jobb hvor du går hjem for dagen og så har fritid til neste dag. Selv var hun ikke klar over at hun hadde narkolepsi. Det er jo ingen som husker selv når de sovner. Da hun var på gjen-
Georg Mathisen Tekst og foto
– Folk synes det er så koselig at dette gamle ekteparet i Mjøndalen går og rus- ler hånd i hånd. Vi ble sammen i 1971, og det er veldig lenge siden, sier Margaret Sandøy Ramberg. Hun avslører at det er mer enn blom- strende kjærlighet som holder dem tett sammen: – Før var det ikke så gode medisiner som nå, og det var vanskelig å holde meg våken. Jeg var mye med Stein i jobbsammenhengen hans. Hvis jeg måtte sove litt, la han en arm rundt skuldrene mine. Jeg la hodet på skulderen hans, og så tenkte folk «Herregud, så koselig at de er forelsket fortsatt». Eller når vi går og leier – han kjenner når han må klem- me så jeg våkner eller holde så jeg slip- per å snuble, sier hun. Verv og engasjement Margaret Ramberg fikk narkoklepsi- diagnosen som 38-åring. Det er over 30 år siden. Hun har stått på og engasjert seg mer enn de fleste både før og etter at
14 ‘’
Det du ikke skal gjøre, er å sette deg ned og synes synd på deg selv. Det er det ingen hjelp i. Margaret Sandøy Ramberg
SOMNUS NR 1 – 2024
Hjemme i Mjøndalen ser Margaret Sandøy Ramberg med gru på tradwife-trenden og folk med støv på hjer- nen. Du kan ikke greie alt, slår hun fast.
15
SOMNUS NR 1 – 2024
forening i fjor sommer, femti år etter gymnaset på Ski, gikk det bilder og sur- ret i bakgrunnen. Hver gang hun var med på et av bildene, så sov hun. Sov med babyen – Så skulle jeg begynne å studere i Trondheim sammen med Stein, før trondheimspi’ene tok ham. Vi fikk fore-
akkurat sånn som jeg er», tenkte hun. Hun kom tilbake til narkolepsiforening- en for å lære dem om likemannsarbeid. – Det startet med at jeg ble rasende. En av deltagerne kom opp til meg med en liten lapp der det sto at «hvis jeg sovner, mer det ikke fordi du er kjedelig». Jeg har jo ikke lunte, for det var jo min plikt å ha forberedt meg, og hvis jeg hadde
og grinete, mener hun og ser med gru på tradwife-trenden som har dukket opp på sosiale medier. Døtrene sendte de til speider’n. Der lærte de å bli selvstendige. Hadde idret- ten eller skolekorpset tatt dem, ville ikke foreldrene klart å følge opp med kake- lotterier og alt som ellers er forventet.
Krever raushet – Det har gått veldig fint. Men vi måtte legge lista litt lavere enn vi kanskje hadde tenkt oss om hvordan dette voksenlivet vårt skulle se ut. Når den ene har narkolepsi, påvirker det hele fami- lien. Det kreves raushet av den som ikke har narkolepsi. Men det du ikke skal gjøre, er å sette deg ned og synes synd på deg selv. Det er det ingen hjelp i, sier hun. – Vi må ikke isolere oss. Her i huset plan- legger vi å gjøre ting, så får det heller være slik at akkurat den dagen orker ikke jeg. Så får heller gjengen gjøre det, og så er jeg hjemme. Margaret Ramberg
lesninger som tilsvarte kanskje en tredjedel av pensum, så skulle vi tilegne oss resten selv. Det gikk jo ikke. Skulle jeg sitte alene og lese, så sov jeg i stedet. Etter hvert fikk jeg katapleksianfall, men jeg visste ikke at jeg hadde det, forteller hun. Det begynte virkelig å butte da de hadde giftet seg og den eldste datte- ren kom: – Stein gikk siste året på NTH og var mye på skolen. Så måtte han ta babyen veldig mye da han kom hjem, for da var ikke jeg i stand til å gjøre noe mer. Jeg sluttet å prøve å stelle henne på stellebord og begynte på gulvet. Når en liten
– Hvis du har for store hybelkaniner, så går det an å sette opp på gjennom- trekk, så fyker de inn i krokene, sier Margaret Sandøy Ramberg
baby skriker, er det naturlig at du går og bysser, men det turte ikke jeg.
gjentar rådet om praktisk arbeid. Å stu- dere i sju år og pådra deg studiegjeld, for så å måtte arbeide deltid med noe helt annet, det er ikke en situasjon du vil sette deg i. Stol på vennene – Jeg ga råd til et par gutter i Trondheim som hadde fått narkolepsi etter svinein- fluensavaksinen. De elsket å spille fot- ball, men det hadde de sluttet med. De orket ikke, forteller hun. Da de fikk behandling og medisiner og ble våkne og spreke, rådet hun dem til å ta opp fotballen igjen. – Prat med kameratene på laget. Det kan hende du ramler over ende eller får et søvnanfall. Da kan kameratene dine passe på deg. Foreldre må hjelpe ungene til å tørre å leve. Ikke gjør det for farlig å ramle og slå seg eller å gå på senteret fordi noen kan ta pengene dine. Det gjel- der bare å ha allierte rundt deg som du kan stole på, sier hun.
problem med at de sovnet, var det mitt problem. Da kurset var ferdig, fikk jeg en tekopp, og oppi den lå det en liten lapp med time hos doktor Hesla dagen etter, forteller Margaret Ramberg. Hybelkaniner blåser bort Hun fikk diagnose, beskjed om at jeg ikke måtte regne med at hun klarte å jobbe fullt noen gang – og også beskjed om at så å si ingen med narkolepsi var gift. De var for vanskelige å leve sam- men med. Hun har møtt andre med både narkolepsi og støv på hjernen: – Så lenge ingen flytter på noe av det som står rundt på hyller og greier, så er det ingen som ser at du ikke har orket å tørke støv. Hvis du har for store hybel- kaniner, så går det an å sette opp på gjennomtrekk, så fyker de inn i krokene. Så lenge det finnes bakere, trenger du ikke å bake sju slag til jul, og på sem- skede møbler ser du ikke et støvlag. Det nytter ikke å ha et liv hvor du må gjøre så mye hele tiden at du ikke er til å være i hus med fordi du blir så sliten, amper
Hun kunne sove når datteren sov. Men så kom nummer to. Da skar det seg med sovingen. – Jeg var så sliten at jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg, innrømmer Margaret Ramberg. Ble rasende, fikk time Hun var sannsynligvis den eneste damen i boligfeltet som var hjemme på dagtid. Det ble slitsomt ikke å ha noe å bruke hodet på. Da yngstedatteren var seks år, så begynte hun på skolen igjen. To–tre år med fulltidsjobb ble det også, men det greide hun ikke i lengden. Så fikk hun diagnose. Fibromyalgi – men det fikk hun ikke til å stemme. De andre medlemmene i fibromyalgiforbun- det hadde vondt hele tiden, det hadde ikke hun. Men hun engasjerte seg i for- bundet og fikk tillitsverv i FFO. – Så ble jeg utskremt for å holde kurs for narkolepsiforeningen. Jeg tenkte at «jeg skjønner ikke at de kan definere seg som funksjonshemmede, for de er jo
16
SOMNUS NR 1 – 2024
hjelp mot apne Stimulerer nerve som Sentral søvnapné er vanskelig å behandle. En ny behandling hjelper til med å stimulere mellomgulvet. Men den krever at det opereres inn et apparat under huden.
Et apparat som opereres inn under huden, hjelper pasien- ter med sentral- apné, ifølge en studie fra pro- dusenten. (Illustrasjon: Zoll Respicardia)
Georg Mathisen Tekst
Sentral søvnapné betyr at det ikke er luftveiene som er blokkert, slik som når du har obstruktiv søvnapné. Den sentrale apnéen skyldes at pustesen- teret i sentralnervesystemet ikke sen- der ut signaler som stimulerer puste- musklulaturen. Flere diagnoser Det er langt fra like vanlig, og som regel henger det sammen med andre diagnoser. Det forklarte professor Johan Verbraecken da den europeis- ke søvnforskningsforeningen, ESRS, holdt webinar om sentralapné. – Det er mindre studert enn obstruk- tiv søvnapné og forekommer sjelden. Men det har høy utbredelse i sammenheng med for eksempel hjer- teproblemer, høyt blodtrykk, slag, akromegali eller kronisk nyresvikt, sier Verbraecken. Han leder søvn- senteret ved universitetssykehuset i Antwerpen. Behandling Robin E. Germany er hjertespesialist og forsker ved universitetet i Oklahoma når hun ikke arbeider for Zoll Respicardia. Det japanskeide sel- skapet har utviklet en behandling for sentral søvnapné. – Det viser seg at den reduserer pustestoppene fra 46 til 10 i timen hos de pasientene vi har fulgt i to år, ifølge Germany. Det er snakk om nervestimulering. Et apparat som opereres inn under huden høyt oppe på brystet og stimulerer mellomgulvnerven.
Sentral søvnap- né er mye min- dre vanlig enn obstruktiv søv- napné, forklarer søvnprofessor Johan Verbraecken. (Foto: Universiteit van Vlaanderen)
Mellomgulvet Normalt kontrollerer hjernen pusten ved å sende signaler gjennom denne nerven ned til pustemusklene, det vil først og fremst si mellomgulvet. Når mellomgulvet ikke får de riktige sig- nalene, beveger det seg ikke som det skal. Dermed blir lungerytmen og pus- ten uregelmessig. Remede, som apparatet heter, stimule- rer mellomgulvet når brukeren ligger stille. Det tar pause når du ruller over til en annen stilling eller setter deg opp. – Dette er en ny type behandling for en pasientgruppe med få alternativer, sier Robin E. Germany.
17
SOMNUS NR 1 – 2024
D e fleste flyselskapene lar deg få lov til å ta med CPAP-en i tillegg til vanlig håndbagasje. Men ikke SAS. Én ting anbefaler nesten alle: Skaff deg en bekreftelse fra legen på at du trenger CPAP.
SAS
CPAP kan ikke svare om
CPAP. Pressetalsmann Joachim Sponheim bekrefter at du selvsagt får lov til å ta med deg CPAP-en din i håndba- gasjen. Men om det betyr at du ikke får lov til å ta med deg annen håndbagasje, det kan han ikke si. SAS har fått halvannen måned på seg for å finne ut av hva passasjerene må gjøre. Fremdeles kan ikke flyselskapet si om CPAP-en kommer i tillegg til den hånd- bagasjen som er inkludert i billetten. De andre sier ja De andre flyselskapene som flyr i eller fra Norge, er temmelig samstemte: Du får med deg CPAP, du får den ofte med i tillegg til annen håndbagasje – men du må si fra hvis du trenger å bruke den ombord. – Passasjerene våre kan ta med seg nød- vendig medisinsk utstyr om bord på flyet uten noe ekstra kostnad, sier kommuni- kasjonsrådgiver Silje Glorvigen i Norwegian. – Likevel ønsker vi at du informerer kundeservice før flyturen dersom du må bruke respirator, ventilator, bærbar oksy- genkonsentrator eller CPAP-maskin om bord på flyvningen. Vi anbefaler også å ha med legeerklæring som viser at det er trygt for deg å fly, sier Glorvigen. Skaff bekreftelse Kommunikasjonssjef Catharina Solli i Widerøe tar forbehold om at hun ikke kan alle detaljene om alle CPAP-ene. – Men dersom den har de målene som Resmed Airsense 10 har, så aksepterer vi
Georg Mathisen Tekst og foto
Både SAS, Norwegian og Widerøe plei- de å la deg ta med CPAP-en i tillegg til den håndbagasjen som er inkludert i bil- letten din. Det bekreftet flyselskapene da Somnus skrev om saken i 2019. Den gangen hadde noen av flyselskapene en offensiv mot overfylte bagasjehyller, men de beroliget CPAP-brukere og fast- slo at medisinsk utstyr ikke ble rammet av offensiven. To år senere stilte Somnus spørsmålet til flyselskapene på nytt. Da hadde Norwegian nektet noen brukere å ta med seg CPAP-en som ekstra håndbagasje. Norwegian beklaget, og de andre flysel- skapene i Norge var like klare på at CPAP kom i tillegg til den andre håndba- gasjen. SAS sa nei Slik er det ikke lenger. – Jeg har vært i kontakt med SAS kundeservice for å få bekreftet dette, og de kunne fortelle at den da kom til å erstatte håndbagasjen min, forteller en CPAP-bruker. Han minnet SAS om hva flyselskapet selv hadde sagt til Somnus. – Da ble jeg henvist til å spørre SAS Medical, fortel- ler brukeren, som fikk beskjed om å ta kontakt på en epostadresse i EU. Kan ikke svare Det viser seg at SAS rett og slett ikke vet hvordan flyselskapet skal håndtere en
Norwegian tillater deg å ta med CPAP i tillegg til annen håndbagasje. Det gjør også Air France, Atlantic Airways, Brussels Airlines, DAT, Eurowings, Finnair, KLM, LOT, Lufthansa, Play, Ryanair, Smartwings, Swiss og Widerøe.
18
SOMNUS NR 1 – 2024
Nesten alle flyselskapene som har svart, lar deg ta med CPAP i tillegg til annen håndbagasje.
den som håndbagasje, sier hun. Glorvigen anbefaler også å ha en bekref- telse fra legen på at du trenger CPAP, selv om Widerøe vanligvis ikke krever det. Bekreftelsen kan for eksempel
charterselskapet som du har booket gjennom, som bestemmer. – Det har vi ingen innflytelse på, sier Fredrik Kinnunen i Mixxtravel. – Det er flysel- skapene vi bruker, som avgjør dette, utdyper Anne Mørk-Løwengreen hos TUI Norge. – Vi fungerer som et mellomledd mellom kunde og flyselskap. Men vi hjelper gjerne kundene med å forklare hvordan de skal søke via skjema om å ta med medisinsk utstyr, og vi prøver også å informere dem, sier norgessjef Marie- Somnus har spurt alle flyselskapene og charterselskapene som flyr til og fra nor- ske flyplasser, om de tillater CPAP i til- legg til den håndbagasjen som er inklu- dert i billetten. De selskapene som ikke er listet opp her, har ikke svart på spørs- målet. Disse flyselskapene tillater deg å ta med CPAP i tillegg til annen håndbagasje: Air France, Atlantic Airways, Brussels Anne Zachrisson i Ving. Her er oversikten:
Airlines, DAT, Eurowings, Finnair, KLM, LOT, Lufthansa, Norwegian, Play, Ryanair, Smartwings, Swiss, Widerøe. Disse flyselskapene lar deg ta med CPAP, men kan ikke gi noe klart svar på om den kommer i tillegg til annen hånd- bagasje eller ikke: Enter, SAS. Ryanair og Smartwings ber om at du informerer dem om CPAP-en på for- hånd. Qatar Airways, Emirares og Loganair har ikke svart på spørsmålet denne gang- en, men har tidligere bekreftet at de god- tar CPAP i tillegg til den inkluderte håndbagasjen. Det gjorde de den gangen Somnus henvendte seg til dem fordi det er disse flyselskapene som ellers tillater minst håndbagasje på rutene sine. NB: Hvis du må bruke CPAP-en ombord, er det andre restriksjoner, og ikke alle kan garantere at du har tilgang til strøm. Trenger du å bruke den ombord, bør du uansett snakke med fly- selskapet på forhånd.
trengs i sikkerhetskontrollen. Krever at du sier fra
DAT, som også flyr flere innenriksruter i Norge, ber om at du sier fra om CPAP- en på forhånd. – Det koster ikke ekstra og kommer i tillegg til den håndbagasjen som er inkludert i billetten. Men du må kontakte oss før reisen, slik at vi kan legge til maskinen på billetten, forklarer Laila Madvig i DAT. Det samme gjelder Ryanair: Du får med CPAP-en i tillegg til vanlig håndbagasje – men du må kontakte «Special Assistance»-teamet til Ryanair på for- hånd for å få et brev fra flyselskapet selv på at du har lov til å ta den med. Charterselskap bestemmer ikke Når du reiser på chartertur, er det flysel- skapets regler som gjelder – det er ikke
19
SOMNUS NR 1 – 2024
Arendalsuka:
M elatonin er ikke en sovetablett. Det er gunstig for noen søvn- sykdommer og nytteløst for andre. Og du må ta det på riktig tidspunkt – ikke rett før du legger deg.
melatonin Bruker
feil
på. Men det må jo bety at det er viktig, sier han. Hvis det ikke hadde vært viktig, ville evolusjonen gradvis ha fjernet søvnbehovet. Men alle dyreslag sover, helt ned til insekter. – De tre viktige pilarene for god helse er søvn, kosthold og mosjon. Ledende hel- sepolitikere snakker om kosthold og mosjon, for eksempel når de skal snakke om å forebygge kreft, men de glemmer det som kanskje er det viktigste, mener Bjorvatn. – Hvis du går en uke uten trening og uten å mosjonere – vil helsen bli ødelagt da? Sammenlign med hva som skjer hvis du går en uke uten søvn. Alle kroppens celler trenger søvn for å fungere opti- Teoriene om hvorfor er mange, men en av dem er hjernevask – at avfallsstoffene i hjernen vaskes bort mens du sover. Hukommelse og læring er en annen vik- tig funksjon. Bjorvatn viser til kroppsarbeider-kjendi- ser som Jakob Asserson Ingebrigtsen og Erling Braut Haaland. – Haaland sier at søvn er det viktigste i verden, selv om det er gøyere å være våken. Mange tror at du kan kompensere malt, sier han. Hjernevask
Tekst og foto: Georg Mathisen
Hvis du står opp klokken 12 og vil opp 7: Ta melatonin klokken 24 den første dagen. Neste dag tar du den 23, så 22, 21, 20 – og så, fra den sjette dagen, tar du den klokken 19. – Ikke når du skal legge deg! understre- ker Bjørn Bjorvatn Lederen på Nasjonalt senter for søvnme- disin får støtte av seniorrådgiver Ingvild West Saxvig: – Melatonin er et middel som har eksplodert. Flere og flere bruker det, og spesielt ungdom. En del tror at det er en sovetablett, sier hun. – Det er et døgnrytmehormon. Melatonin kan være veldig gunstig for noen søvn- sykdommer, og så kan det være helt nyt- teløst for andre. Ungdommer kan ha nytte av det, men det er avhengig av at de tar det på riktig tidspunkt, sier Saxvig. Riktig tidspunkt, det er altså tolv timer før du vil våkne. Bjorvatn, Saxvig og senterkoordinator Siri Waage klarte å bryte gjennom lyd- Døgnrytmehormon Men det er det altså ikke:
muren på Arendalsuka og få god opp- slutning på et møte om søvn. – Er søvn prioritert høyt nok? spør de tre. Det er ikke spesielt overraskende at de mener at svaret er nei. 20 års søvn Bjørn Bjorvatn har nettopp passert 60 år. Han innser at det betyr at han har sovet i 20 år. – Det er litt deprimerende å tenke Melatonin er ikke en sovetablett – du skal ta den tolv timer før du vil våkne, forteller Bjørn Bjorvatn.
20 ‘’
Riktig tidspunkt, det er altså tolv timer før du skal våkne. Bjørn Bjorvatn
SOMNUS NR 1 – 2024
Siri Waage (fra venstre), Ingvild West Saxvig og Bjørn Bjorvatn lærte bort hvor viktig søvn er, midt blant de profesjonelle praterne og lobbyistene på Arendalsuka.
med å drikke litt koffein. Det er ikke tvil om at det hjelper litt med å redusere søvnigheten der og da, men det er ingen- ting som tyder på at der reduserer risiko- en for langtidseffekter, sier han. Dataene viser at søvnmangel øker risiko- en for depresjon, angst og selvmordstan- ker, men også for overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdommer, infeksjoner, demens, kreft – og for dødelighet. Bjørn Bjorvatn understreker at det er noen få som faktisk trenger mye mindre søvn enn gjennomsnittet. Disse kortsoverne er ikke utsatt for den samme risikoen. – Vi tror de bare er kjempeheldige, sier han. Unge sover for lite Ingvild West Saxvig forsker på ungdom- mer som sover altfor lite. – 85 prosent av ungdommene får mindre søvn ukedagene enn det som er anbefalt, mens de sover normalt i helgene, sier hun. – Vi vet at det er fordi de sovner sent om kvelden. Men så krever samfunnet at de våkner tidlig om morgenen, peker hun
på. Saxvig trekker frem at mobilskjermene kan være søvntyver. Men samtidig er døgnrytmen naturlig forskjøvet slik at ungdommer blir mer B-mennesker enn barn og godt voksne. Det er ikke skjer- menes skyld; det er biologi. – Vi vet det også fra kulturer som ikke har strøm og fra andre dyrearter. Det er en del av den normale, naturlige puber- tetsutviklingen, sier hun. Senere skolestart er en nærliggende mulighet. Det finnes det studier på, men Saxvig er slett ikke sikker på at studier fra USA om tidspunktet for skolestart kan overføres til Norge. – Så lenge skolen starter så tidlig som den gjør, er det eneste ungdommene kan gjøre, å prøve å sovne tidligere, slår hun fast. Flere på skift Siri Waage har arbeidet skift. – Grunnen til at jeg ikke er skiftarbeider lenger, er ting som jeg har følt på kroppen, fortel- ler senterkoordinatoren.
Nå forsker hun på skiftarbeid i stedet. Skiftarbeid har økt, for eksempel med dagligvarebutikker som stenger 23 og åpner igjen seks om morgenen. For noen er det helt uproblematisk, mens andre sliter med søvnen. – Problemene øker med økende alder. Det er også noen forskjeller i hvordan vi individuelt håndterer skiftarbeid. For A- mennesker oppleves nattarbeid mye mer problematisk, sier hun. Waage stiller spørsmålet om vi virkelig trenger å ha treningssenteret døgnåpent eller matbu- tikken åpen nesten til midnatt. Hun råder nattevakter til å være våkne og sammen med andre, og til å ha nok lys. Dessuten taler hun varmt for helse- fremmende arbeidstidsordninger – altså ordninger som begrenser de mest ugun- stige skiftene. – Forskning har vist at turnusordninger bør gå «medsols», altså med klokken. Dag–ettermiddag–natt, og ikke motsatt rekkefølge, sier Siri Waage.
21
SOMNUS NR 1 – 2024
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42 Page 43 Page 44 Page 45 Page 46 Page 47 Page 48Made with FlippingBook Online newsletter maker