Livet er ikke over, selv om det kan kjennes sånn ut, sier Line Mikalsen-Høiback – 55-åring med narkolepsi og et rikt liv.
han er introvert. Det er i alle fall ikke jeg. Han har jo fått opplevd ganske mye på grunn av at jeg har lagt planer, selv om han er blitt sprø mange ganger. Skiftet og lekte på gulvet Da Line ble gravid, reiste Svein mye. Sønnen Emil var bare noen uker gammel da Svein reiste til Sri Lanka. – Jeg hadde ikke et eneste anfall da han var borte. Men da han kom inn døra, gikk jeg rett i bakken. Det var noe adre- nalin, sier hun. Ungene har hun skiftet på på gulvet. Hun har trillet dem i vogn inne, og de har lekt på gulvet. Da kunne hun sovne uten at det var noen fare. – Så sov vi nesten bestandig gjennom barne-tv, for- teller hun. Hun tror at hadde hun vært født femti år senere, så hadde hun fått ADHD-diagno-
se før legene fant ut at hun hadde narko- lepsi. Sønnen Emil har ADHD. – Folk med narkolepsi overkompenserer for trøttheten med å være aktive, konstaterer hun. – Jeg fikk ikke lov til å sove hjemme. Da måtte jeg finne en overlevelsesmåte, og derfor fikk jeg nedsatt oppførselska- rakter på skolen. Jeg pratet bestandig, forteller hun. På grunn av marerittene som hun selv hadde da hun var liten, har hun vært vel- dig opptatt av å følge opp sine egne barn når de har sovet og drømt. – Jeg håper barn og unge voksne som har fått diag- nosen, møter forståelse for det, sier hun. Røde Kors-ildsjel Hun tror aldri hun kunne fortsatt i lønnet jobb. – Hadde jeg vært sjef, hadde jeg ikke ansatt meg, for jeg er så uforutsig-
bar, sier hun. I stedet begynte hun som frivillig i Røde Kors. De andre i organisasjonen opplev- de at epostene fra henne plinget inn midt på nettene. Siden hun var våken, kunne hun like godt gjøre noe – men så kunne hun kanskje ikke være synlig på dagtid en stund etterpå. Senere har hun vært leder i Porsgrunn Røde Kors i mange år. – Jeg har funnet en måte hvor jeg kan bidra i samfunnet på mine premisser, men det gir meg veldig mye, sier hun. Røde Kors har lært henne at hun er flink til å søke om penger, skrive rapporter, snakke med folk og få dem opp og frem. Siden hun har kjempet lenge for barn og ungdom, for gode oppvekstvilkår og mot barnefattigdom, så bestemte hun seg for å stille til bystyret i siste kommunevalg. – Hadde Arbeiderpartiet gjort et normal-
27
SOMNUS NR 1 – 2024
Made with FlippingBook Online newsletter maker