Lotte Hofossbråten (t.v.) og Lill Gulvik Berg (t.h) er to av søvnsykepleierne ved søvnpoliklinikken, her avbildet med diverse utstyr som brukes ved søvnapne – ikke minst hodene som «prøver» ut masker.
rasende tempo. Det viste seg at svært mange strevde med søvn. Vi ble flere ansatte, og i dag er vi fire sykepleiere som jobber på søvnpoliklinikken. Alle kan ha en søvnapné Søvnpoliklinikkens sykepleiere er opp- tatt av forskning og gi best behandling for søvnapné. – Da jeg startet i poliklinikken så tenkte jeg at den typiske pasienten jeg ville møte var en mann som var midt i livet, med litt pondus. Og det stemmer jo ikke i det hele tatt, smiler Lotte. Det er klart, flest av de som er overvektige kan ha en søvnapné sånn generelt, men vi ser like mange kvinner med søvnapné, og mange av dem er normalvektige. Det kan også handle om arvelighet i forhold til bløt gane og drøvel, hvor «spretten» den er under søvn eller om den klapper sam- men, og dette er det ikke så mange som er klar over. Kroppsfasong gir derfor ikke alltid pekepinn. Arvelige kompo- nenter spiller også en rolle, og hvis først noen i familien har søvnapné så oppfor-
drer vi nærliggende familiemedlemmer til å ta søvnregistreringer også for å sjekke det ut, forklarer Lotte. – En av seks pasienter sliter med søv- napné, men heldigvis er det mer infor- masjon om det nå enn det var tidligere. Når leger i dag tar utdannelse, har de en stor bolk om søvn. Det hadde de ikke før. Det var først på 70-tallet at forsk- ningen på søvn startet. Så i det store og hele har man skjønt hvor viktig søvn er, og legene tar dette mer på alvor nå enn tidligere, påpeker Lotte engasjert. – Det finnes mange ulike typer søvnli- delser, og her på søvnpoliklinikken har vi hovedfokus på søvnapné. Vi starter da med å søvnregistrere. Vi driver en syke- pleiedrevet poliklinikk der vi har frie tøyler til å drive slik vi sykepleiefaglig synes er riktig. Vi får lov å tenke helhet- lig, så vi har fokus på hele mennesket, forklarer Lotte. «Overflatesøvn» – Når vi søvnregistrerer så registrerer vi søvnbevegelser blant annet gjennom
pustepauser, muskulatur, oppvåkninger og oksygenopptak, og ut fra dette ser vi mønster som kan si oss om det er søv- napné eller andre søvnlidelser. De som har søvnapné, mister ofte de to kritiske søvnfasene som er REM-søvn og dyp- søvn. De ligger ofte i «overflatesøvn» i stedet. Det har vært mye forskning på hva som egentlig skjer i hjernen vår når vi sover, for vi vet jo ikke halvparten av det som faktisk skjer. Men det vi vet er at vi er blant annet avhengig av å drøm- me under søvn for å kunne lagre minner og huske godt, forteller Lotte. – Det er gjort flere studier på hukom- melse ved lite søvn, og man ser at det er store sammenhenger her. Det forskes også på redusert søvnkvalitet og utvik- ling av demens, og om søvn kan ha sammenheng med Alzheimers gåten, for- teller Lill engasjert. – Hjernen skal vi ha med oss hele livet, og hvis vi tuller med søvnen så kan det bli store konsekvenser. Jeg bruker å se på søvn som lading! Vi må lade telefo- nen for at den skal fungere. Men vi må
33
SOMNUS NR 1 – 2024
Made with FlippingBook Online newsletter maker