Kvetiapin: Pasienter forteller om en god effekt på tankekjør
– Jeg tror, i motsetning til en del andre, at dette kanskje ikke brukes så mye direkte som sovemedisin, sier Lars Lien i Norsk psykiatrisk forening. Han mener pasientene i større grad får medikamen- tet mot tankekjør. Det skriver Dagens Medisin. Lien beskriver at pasientene kan opple- ve at tankene bare kverner og kverner, og at relativt små doser med kvetiapin virker å ha god effekt for å dempe kver- ningen som hele tiden går i hodet – og som også forstyrrer søvnen. Medikamentet brukes ikke da direkte som sovemedisin, men tilrettelegger for
at de skal kunne sove, påpeker han. Leder i Norsk forening for allmennmed- isin, Marte Kvittum Tangen, tror at en god del av kvetiapinen som forskrives, som man antar er ment til søvn, er for- skrevet av spesialister innen psykiatri, og at psykiaterne på et vis legitimerer bruk av medikamentet. Tangen mener at det som allmennlege ofte er vanskelig å endre på en forskriv- ning som en spesialist i psykiatri har anbefalt for pasienten. Til det bekrefter Lien at når man skriver ut medikamen- ter i psykisk helsevern, er det sjeldent at fastlegen endrer særlig mye på det. Lien tror at man i større grad må enga-
sjere pasientene i å vurdere når man skal prøve å kutte ut medikamenter. – Det er vi lite flinke til. Og så må man se om det er mulig å klare seg uten medika- mentene, sier han til Dagens Medisin.
Lars Lien i Norsk psy- kiatrisk for- ening.
Leder i Norsk for- ening for allmenn- medisin, Marte Kvittum Tangen.
Skal vi høre på influensere?
Mer enn noensinne er det viktig med offentlig kvalitetssikret helseinformasjon på nett og i sosiale medier. Skal vi nå de unge, må vi følge med i mediekunn- skapstimen. Det skriver Stine Camilla Bjerkestrand i Dagens Medisin. Hun er kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet. Hun diskuterte med en lege om et bidrag til helseinformasjonen på helsenorge.no. Legen var skeptisk til utviklingen der pasienter konsulterer "doktor google", og ønsket derfor ikke selv å legge til rette for dette. Med en slik holdning overlater vi nettet til andre som ikke nødvendigvis bygger sine råd på viten- skapelig praksis, skriver hun. Mange unge forholder seg nå lite til tra- disjonelt nettinnhold slik vi finner det på nettsteder som helsenorge.no og ung.no, og desto mer til det influensere og andre formidler i ulike sosiale medier. Helseinnhold er stort hos influensere, viser en rapport fra Medietilsynet. Generelt sett nyter ikke influensere samme tillit som offentlige institusjoner. Likevel fungerer noen av dem som for- bilder som en del ungdommer har høy tillit til. Vi ser eksempler fra media der influen- sere likestilles med forskere og myndig- heter i debattpaneler.
Noen lar seg skremme av utviklingen. Det er lett å finne eksempler på influen- sere som gir helseråd som går imot vitenskapelig baserte anbefalinger fra helsetjenesten eller forvaltningen. Bildet er imidlertid ikke svart-hvitt. Vi har også legeinfluensere som basert på vitenskap og i tråd med offisielle helse- råd, når ut til hundretusener i sosiale medier. "Sunne trender" som for eksem- pel det å få nok søvn eller begrense skjermbruk og alkoholinntak, dukker med jevne mellomrom opp i sosiale medier, anført av helseinfluensere. Influensere med mange følgere på sosia- le medier kan være effektive for å nå målgrupper som ellers er vanskelig å nå. Fyresdal kommune samarbeidet for eksempel med en turinfluenser for å få flere innbyggere, og oppnådde gode resultater. I Helsedirektoratet har vi sam- arbeidet med influensere blant annet under pandemien. Å inngå kommersielle samarbeid med dem krever svært grun- dige vurderinger blant annet av verdiene de formidler, og vurderingene må gjøres fra sak til sak. Mange vil nok lande på å avstå. Men den som vil nå ut med bud- skap til unge kan heller ikke overse disse nye stemmene. I en tid der hvem som helst kan være helserådgivere, er det viktigere enn
noensinne at også det offentlige møter folk der de er, og gir dem helseinforma- sjon utformet på deres premisser.
Stine Camilla Bjerkestrand. Kommunikasjons direktør i Helsedirektoratet.
37
SOMNUS NR 1 – 2024
Made with FlippingBook Online newsletter maker