sovemedisin Å tte av ti sovemedisinbrukere ville helst sluppet å bruke medisiner. Men bare én av ti er faktisk til- budt behandling uten medikamenter. Vil ikke ha – men får det likevel
teller Bjorvatn. Én natt kan være nok
Georg Mathisen tekst og foto
Han peker på at selv bare én natt med dårlig søvn er farlig. Trafikkulykker er ofte et resultat av dårlig søvn. – Mange av dere, meg inkludert, har opplevd å duppe av bak rattet, advarer Bjørn Bjorvatn. Han er ikke så opptatt av å telle antall timer med søvn. Det viktige er å vurdere om du er uthvilt. – Hvis du er uthvilt, har du per definisjon fått nok søvn. Det er bedre å måle seg selv søvnmessig etter hvordan man fungerer på dagtid enn etter hvor mange timer søvn man har hatt, sier søvnprofessoren. Stoler ikke på smartklokker Han råder også til ikke å stole på klokker eller andre dingser som kobles til smart- telefonen og skal vise deg hvordan du sover: – De gir fin grafikk, men du kan ikke stole på dem. Søvnen sitter ikke i tom- melen, sier han. Bjorvatn har prøvd søvnregistreringsdingser selv. Da han ventet med å stå opp og i stedet lå helt rolig og reflekterte en halvtimes tid, så ble det registrert som søvn. Helt feil er det kanskje ikke, for han lå rolig med hånden og pulsen var lavere. – Jo bedre du sover, jo mer samsvar er det. Men dere sover dårlig, sa han til tilhørerne med søvndiagnoser.
Nesten 20 prosent har brukt hypnotika – altså sovemedisin – minst én gang i livet. Åtte prosent har brukt det den siste måneden, viser en norsk undersøkelse. Helle 80 prosent av dem som bruker sovemedisin, ville foretrukket å slippe. Altså det som kalles ikke-medikamentell behandling. I hvert fall hvis effekten var den samme. Likevel er det bare 9,6 pro- sent som er tilbudt slik behandling. Sovemedisin øker ikke Det var Bjørn Bjorvatn som dro frem tal- lene på mestringshelgen i Søvnforeningen. Bjorvatn er professor ved Universitetet i Bergen og leder Nasjonalt senter for søvnmedisin. Tallene er fra 2010. Nyere tall viser at det i hvert fall ikke er noen økning i bru- ken av sovemedisiner. Hele tiden siden er det drøye åtte prosent av befolkningen som har brukt sovemedisin i løpet av et år. Litt mer da covid-restriksjonene holdt folk hjemme – men da økte også søvn- problemene, så det er ikke så rart at også medisinbruken øker. – Men innad i gruppen søvnmedisiner har det vært en veldig positiv utvikling. Vanedannende medisiner har gått kraftig ned i bruk. Det som gjør at forbruket er stabilt, er at melatonin øker kraftig, for-
– Jeg vil ikke anbefale dem til noe som helst. Morrabrød Søvnprofessoren snakker om de forskjel- lige søvnfasene: remsøvn som er viktig for å bearbeide følelser, for problemlø- sing og for kreativitet – og den dype søvnen som er viktigst for å overleve. Kanskje kan de mange unge som får for lite remsøvn forklare hvorfor det er en ekstrem økning i psykisk uhelse blant unge? Søvnfasene forklarer også fenomenet som populært er kjent som morrabrød, forklarer Bjørn Bjorvatn. – Når du våk- ner opp fra remsøvnfasen, havner blodet feil sted i kroppen, sier han.
4
SOMNUS NR 1 – 2024
Made with FlippingBook Online newsletter maker