Hjernecella Organisert slagkraft Nr. 3 • 2024
Tidsskrift for Norsk Forening for Slagrammede
NFS stand Arendalsuka Side 8 Høstkonferanse Side 14
Vanlige følelsesmessige reaksjoner etter hjerneslag Side 14
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss under en himmel som daglig blåner seg mere blå. Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen, men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå. Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager, når luften smaker av blomster og av kjølig jern, og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker, en drøm som bestandig er like udrømt og fjern. Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter bortenfor alle blåner av dét du aner og vet, der hvor tiden går under, og høst og vinter og sommer drukner i stumhet og mørke og susende evighet. Langt der ute i mørket har vi en fred i vente. Men i menneskehjertet banker den samme drift som får døgnfluen til å spile ut sine vinger og får stjernene til å skrive sin himmelskrift. Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet. Men følger likevel budet fra livet selv når vi erobrer et år, en dag eller bare en time fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv. Et dikt om høsten
Inger Hagerup
Redaktøren har ordet
Hovedstyret Aud Løland, leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com Jan Helge Tuv, nestleder Skadvinvegen 23, 3560 Hemsedal 411 61 795 janhtuv@gmail.com
Da er sommeren over og rutinene er tilbake for mange av oss. Noen lengter tilbake til sommeren, mens andre gleder seg over å være tilbake i hverdagen. Jeg håper uansett dere har hatt en fin sommer, tross for det skiftende været vi har hatt her hjemme. Trærne er nå pyntet i høstfargene gul, oransje og rød. Høsten er en årstid man enten liker godt eller liker dårlig. Noen elsker alle fargene og at det er koselig å sitte inne, tenne lys og se ut på høstmørket. Andre synes det er trist at det har blitt kaldere og mørkere ute. Årstidene går sin gang, og alle årstider har sin sjarm. Ta fatt i høstens utgave av Hjernecella, jeg er sikker på at du finner noe som fenger deg. Jeg har satt sammen et par oppskrifter som jeg håper vil falle i smak. På sensommeren var noen av oss fra hovedstyret, på stand under Arendalsuka. En spennende uke hvor vi sitter igjen med mange inntrykk, og mye inspirasjon som vi tar med oss videre. NFS holder Høstkonferanse i oktober, mer info om konfe- ransen finner du i bladet. Til denne konferansen kommer blant annet Nevropsykolog Anita Kjeverud, som til daglig jobber på avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, ved Sykehuset Innlandet HF.
Anne-Karine Nilsen, kasserer Ringvegen 42, 2066 Jessheim 983 31 194 nilsenak@gmail.com
Renate Norbye, sekretær Stranda 17 2322 RIDABU 415 22 476 renate.norbye@gmail.com Vi Anh Nguyen Hatlevold, styremedlem Vaulakroken 16, 4018 Stavanger 456 31 681 Vianh@outlook.com Randi Wollan Neuber, styremedlem Bjørneskogen 171, 5170 BJØRNDALSTRÆ 930 54 610 Randineuber@gmail.com Erik Olsen, styremedlem Gamleveien 3, 1604 FREDRIKSTAD 480 68 476 erikolsen2015@gmail.com Marianne Helen Tangen, 1 vara Nøisomhedvegen 39E, 6419 MOLDE 406 34 430 mhtangen72@gmail.com Redaksjon: Vi Anh Nguyen Hatlevold Vaulakroken 16, 4018 STAVANGER 456 31 681 post@slagrammede.org Aud Løland, leder Riskestien 18B, 4635 KRISTIANSAND S 957 31 976 audloe@icloud.com
Vi har fått lov til å bruke en artikkel som hun har skrevet, Vanlige følelsesmessige reaksjoner etter hjerneslag.
Er det noe du savner, vil dele med oss eller ønsker å vite mer mer, ta gjerne kontakt med oss på NFS slagtelefon 971 72 388, eller skriv inn til oss på post@slagrammede.org
ISSN 1892-3577
Ønsker dere en fin høst og kos dere med denne utgaven!
Mvh Vi Anh
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
Deadline for nr. 4/2024 – 15.11.24
3
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
Kjære medlem i foreningen! Husk å melde flytting Vi får mange medlemsblader i retur, der adressen er ukjent for oss. Ettersending av blader er kostbart og arbeidskrevende. Har vi riktige opplysninger om deg? Ikke glem å melde fra til oss om du endrer adresse.
ting du bør vite om HJERNESLAG
10
1. Hvert 40. minutt rammes en person av hjerneslag i Norge. 2. Hjerneslag oppstår ved blodpropp eller blødning i hjernen som stopper blod- tilførselen og hjerneceller dør.
3. TEGN PÅ HJERNESLAG ER:
g
• Lammelse i ansikt, arm eller ben på den ene siden av kroppen • Problemer med å snakke eller forstå enkle setninger • Bortfall av synet på ett øye
MELD FLYTTING TIL: NFS Medlemsservice c/o StyreWeb Regnskap AS Vestre Rosten 69 7072 Heimdal
RETUR
4. Dersom det er tegn på hjerneslag, ring 113 straks. 5. Hjerneslag er nr. 3 som årsak til død, og nr. 1 som årsak til uførhet. 6. Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet. 7. Flere kvinner dør av hjerneslag enn av brystkreft. 8. Mer enn 50 % av slagpasientene får synsforstyrrelser.
Telefon 22 12 07 20 E-mail: nfs@styrewebregnskap.no
eller til: post@slagrammede.org
Medl. nr.:
Navn:
Ny adresse:
9. FOREBYGG HJERNESLAG: • Slutt å røyke
• Kontroller blodtrykket • Kontroller kolesterolet • Kontroller blodsukkeret • Spis sunn mat • Mosjoner ½ time hver dag
10. Norsk forening for slagrammede ønsker å hjelpe dem som har fått hjerneslag og deres familier.
www.slagrammede.org
4
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
«Vi er heldige som lever i denne tiden, der symptomer på Hjerneslag er blålysmedisin. »
Kjære medlem og leser av Hjernecella
Da er sommeren på hell når dette bladet leses. Ferien er over og hverdagen er tilbake. Været har vært slik en vanlig norsk sommer skal være. Alt fra varme og sol, til regn og kalde dager. Håper alle er klare til å møte høsten med nytt mot og et godt engasjement for vår forening og for hjerneslag saken. Tenk deg at en av dine nærmeste plutselig får talevansker og blir skjev i ansiktet eller har problemer med å løfte en arm eller ben. Du ringer 113 og forteller dette. Svaret du får er at det i løpet av dagen eller natta, skal komme innom en lege å sjekke deg. Du får kanskje også beskjed om at, hvis den det gjelder ikke har svelgeproblemer, trengs ikke innleggelse i sykehus. Slik var behandling av hjerneslag i Norge, for ikke så altfor mange år siden. Vi er heldige som lever i denne tiden, der symptomer på Hjerneslag er blålysmedisin. Ved den minste mistanke, er et helt apparat klart på få minutter. Helsedirektoratet sin kampanje om hjerneslag fra 2016, «prate- smile-løfte» har fått et stort fokus og er virkelig blitt tatt på alvor.
Dette er noe av det vi i NFS jobber for hver eneste dag. Det var også vårt fokus under Arendalsuken i år. Vi fikk prate med enormt mange mennesker, delt ut store mengder informasjon, og fikk høre rørende og sterke historier som folk har opplevd. Vi snakket om viktigheten av å ringe 113 med en gang symptomer på hjerneslag skulle oppstå. Ellers skal NFS arrangere et likepersonskurs 21.9. på Lillestrøm. Hvis du som leser dette, er interessert i å bli godkjent likeperson for NFS, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt. En likeperson, er en person som har opplevd sykdom selv og kommet over den første fasen og har det godt med seg selv. Eller om du er pårørende, og har den erfaringen, kan du bli likeperson. Da gjenstår det kun å ønske dere alle en god høst, og håper mange av dere oppsøker noen av NFS sine arrangement rundt om i våre lokallag.
Beste hilsen Aud
5
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
Lytte-Støtte-Hjelpe = Likeperson «En samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt eller noenlunde i den samme livssituasjon og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom.»
Likepersonsutvalget sentralt kan kontaktes på e-post eller telefon, enten via vår felles e-postadresse post@slagrammede.org eller via kontakt med oss personlig:
Likepersonsutvalget 2024 består av:
Hva er en likeperson? En trygg samtalepartner, først og fremst et medmenneske.
Petter Gundhus Kjeld Stubs vei 3 2010 STRØMMEN 948 14 210 Petter@gundhus.no
Hvilke egenskaper bør en likeperson inneha? Viktigheten av å lytte. Være ferdig med egen traume. Ikke snakke om seg selv og sitt. Har taushetsplikt i tjenesten. Skape trygghet og hjelpe mennesker videre i livet over den tunge kneika. For noen kan dette bety en kjempestor forskjell og starten på et nytt liv. • Likepersoner bidrar til å fremme håp og mestring og virker forebyggende mot skadelig stress. • E n likeperson er en som forstår implisitt hva det handler om, og oppleves som lettere å snakke med om de vanskelige tingene. • E n likeperson er en god samtalepartner som må være tilstede og genuint interessert i å lytte. • G i opplevelse av å bli sett, hørt og forstått. • H ar gått foran og fått erfaring til å dele med andre. • B ekrefter den andres opplevelse, og letter byrden. Ønsker du som leser dette å bli likeperson, da kan du ta kontakt med oss på post@slagrammede.org og fortelle litt om deg selv og hva du ønsker å bidra med i vår frivillige organisasjon.
Renate Norbye Stranda 17 2322 RIDABU 415 22 476 renate.norbye@gmail.com
Anne-Karine Nilsen Ringvegen 42, 2066 JESSHEIM 98331194 nilsenak@gmail.com
Renate Norbye er yngre slagrammede sin likepersonskontakt.
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
6
Hjernecella nr. 3 • 2024
Visste du at
• … det arrangeres SLAGKAFÉer i flere lokallag i Norge.
• … alle kan melde inn saker, forslag, ytringer m.m. til hovedstyret i NFS. Send en mail til: post@slagrammede.org
• … det årlig er mellom 10 000–11 000 personer som innlegges med hjerneslag på norske sykehus hvert år.
• … det i Norge er 50 sykehus som behandler akutt hjerneslag.
• …det er flere menn enn kvinner som rammes av hjerneslag.
PLEIERENS HÅNDBOK Et nyttig hjelpemiddel for dem som skal pleie gamle og syke. Boken er skannet og ligger på www.slagrammede.org i lesbar form.
7
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
Vanlige følelsesmessige reaksjoner etter hjerneslag Vi har alle en psykisk helse, de fleste av oss opplever både opp- og nedturer i livet. Stundom er det erfaringer og hendelser som kan være tunge og vanskelige, noen av de føler vi at vi kan håndtere, andre situasjoner kan være krevende å mestre, og noen ganger kan vi oppleve at vi er i en krise.
TEKST: Anita Kjeverud, spesialist i klinisk nevro psykolog/Ph D student2
rammes selv og de som står ham/henne nær kan være i behov av både kunnskap, informa- sjon og støtte knyttet til dette. Ulike faser i forløpet kan by på ulike utfordrin- ger og erfaringer som kan gi følelsesmessige reaksjoner, på kort eller lang sikt. Det å få et hjerneslag kan i seg selv være et sjokk. Å få en tilstand som inntrer akutt kan oppleves som skremmende. De fleste fortel- ler at de har følt seg godt i varetatt når de ringte 113, hjelpen kom raskt, de følte seg i trygge hender og følte at de som var i mottaket visste akkurat hva de skulle gjøre. God informasjon er viktig både for den som rammes, og for den som står nær den som rammes. En del kan være veldig slitne den første tiden etter et slag, og informasjon som har blitt gitt har kanskje ikke vært så lett å få med seg der og da. Det kan være nyttig for en del å få en god gjennomgang om hva som har skjedd, hva konsekvensene er av det som har skjedd og en pekepinn om hva en kan forvente fremover. En del forteller nett- opp at de er redde for at de kan få nye slag, det at som har skjedd har skapt en utrygghet i livet.
Etter et hjerneslag vil mange si at de opple- ver god livskvalitet, en del vil merke få etter virkninger etter slaget, og livet kan i det store
og det hele fortsette som før. Noen får større funksjonsutfall, men synes også at livskvali teten tross alt er god. Det er allikevel ganske vanlig å slite med både angst, utrygghet og depressive reaksjoner etter et hjerneslag, om det er av kortere eller lenger varighet. Etter en hendelse som et hjerneslag er det vanlig at psykiske reaksjoner kan komme og gå over tid. De fleste reaksjoner er det en vil kalle «normalreaksjoner». Selv om veldig mange klarer seg fint og unngår å bli deprimerte eller å få angst etter å ha fått et slag, er det viktig at vi som er helse- personell passer på å spørre om psykisk helse. I tillegg er det viktig at pårørende også blir tilstrekkelig ivaretatt i ulike faser etter et slag. Å få et hjerneslag vil for mange innebære en del omstillinger i livet, og både den som
8
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
sliten, har dårligere hukommelser eller sliter med konsentrasjon og å finne ord.
Etter akuttfasen vil noen ha behov for opp trening og rehabilitering, mens andre har såpass lette utfall at de kun følges opp av fastlege. Større utfall etter slaget, som lammelser, nedsatt balanse, synsfeltsutfall eller afasi kan være krevende å forholde seg til. Mange kan oppleve god fremgang en tid, og så flater kanskje bedringen mer ut. Noen kan oppleve at psykiske reaksjoner som sorg eller depre- sjon kan komme når den aktive rehabiliterin- gen er over, og en skal lære seg å leve med en endret funksjon. En del med lettere utfall etter slaget kan også erfare at de får psykiske reaksjoner. Fordi de ikke har hatt utfall hvor de får tilbud om rehabilitering, kan de føle at de blir gående litt alene med slik de har det. Folk som er rundt kan, i beste mening, gi uttrykk for at «du er jo akkurat som før!». Samtidig føler en kanskje ikke at en er akkurat som før, og det kan være utfordrende å finne ut av hvordan en skal legge opp livet med jobb, familie og fritids aktiviteter når en kanskje blir mye fortere
Det er viktig å understreke at omstillings prosesser etter sykdom som medfører en endret funksjon ofte tar tid. En trenger tid på å bygge erfaring og mestring, få kunnskap om seg selv og sin nye funksjon, og for en del innebærer det å ha fått et slag en endring i roller. En pasient utrykte det slik: «jeg vet ikke helt hvem jeg er lenger, og hva jeg skal for- vente av meg selv». Om en føler at en er trist, motløs, sliter med uro eller å få sove kan det være viktig å ha noen å støtte seg på. Snakk med gode venner eller ta kontakt med fast legen som kan bistå med å henvise videre. Å være med i en likemannsorganisasjon oppleves av mange som svært god hjelp, å treffe andre i samme situasjon kan oppleves som god støtte. Noen forteller også at de har fått det bedre etter et hjerneslag, at de har blitt mer bevisst på hva som er viktig for å ha det bra. For noen har det vært å ha mer tid med de en er glad i og å ta mer vare på seg selv ført til bedre livskvalitet.
9
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
Vanlige reaksjoner etter hjerneslag forts.
Har det bra: • Har overskudd
Symptomer på at en ikke har det bra, når søke hjelp og støtte: • Lav frustrasjonsterskel • Sover dårlig • Indre uro • Isolerer seg fra andre • Begynner å tenke negativt om seg selv • Følelse av avmakt • Lite opplevelse av kontroll over situasjonen og livet sitt
• Positiv grunnstemning • Følelse av å mestre livet • Fravær av stress • Sover godt, spiser godt, tar vare på seg selv • Hovedsakelig positiv holdning til seg selv, aksepterer seg selv og hvordan en er.
Hva kan en gjøre? - Finn noen å prate med, fortell hvordan du har det, kan være helsepersonell, familie, venner eller likemenn. I alle kommuner skal det også finnes et lavterskel- tilbud for samtaler, spør fastlegen om råd eller ring til kommunen og spør etter Psykisk helseteam. - Prøv å ha en struktur i hverdagen, både med hensyn til søvn, sosialt samvær og aktiviteter - Viktig å få dagslys og frisk luft, dette er også viktig med hensyn til søvn - Finn en fysisk aktivitet som gir glede ( gå tur, hagearbeid mm) - Søk råd om det oppleves som det er mye stress i hverdagen, er det noen som kan være til støtte/bistå med noe? Ikke vær redd for å be om hjelp! - Hvis du har behov for informasjon om tilstanden din, sett opp en dobbelttime hos fastlegen for å gjennomgå resultater av undersøkelser, behandling og hva dette betyr - Om funksjonen din er endret, husk at du fremdeles er deg. Om det er ting du kanskje ikke kan gjøre på samme måte som tidligere, kanskje du bidrar med mye i kraft av den du er. Kanskje finnes det muligheter for tilrettelegging som kan gi samme opplevelser som du har hatt glede av tidligere
Vær med på treff i foreningen og/eller ta kontakt med en likemann.
10
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
Lærings og mestringskurs i Hjerneslag ved Ringerike og Hallingdal sjukestugu
Tidligere «kursgruppe hjerneslag» i LMS, har hatt et møte og diskutert program og gjennomføring av hjerneslagkurs i LMS Ringerike. Pr i dag reelt sett et kurs for pasienter fra Ringeriksregionen, da det ikke har vært mulig å samle pasienter til kurs i HSS (Det jobbes med pasientstrøm og henvisninger). Programmet har vært det samme i mange år – hvordan kan man forbedre dette? Hva kan endres? Hva mangler? Hvem bør involveres? Hvordan kan man samarbeide om felles kurs mellom Ringerike og HSS?
LMS skal i høst teste hybrid kursmodell med DIA 1 – pasienter i Bærum (BS), Ringerike (RS) og Hallingdal sjukestugu (HSS), der man kombinerer videokonferanse og lokal opplæring i to grupper, for å nå ut til alle pasienter og flere enn tidligere, med mindre bruk av ressurser. Dette kan være en aktuell modell også for andre kurs i RS/HSS. I møtet ble muligheter diskutert og det ble vedtatt at Ragna Torkelsgaard, kommunal samarbeids- partner i Hallinghelse (Koordinerer bla kommunale mestringstilbud) og Bodil, skulle sette opp utkast for endret program fra høst 2024. Beklager at dette har latt vente på seg, mye har skjedd…
Veien videre 1. Kurset er oppsatt 2 ganger høst 2024, avhengig av pasientgrunnlag i RS/HSS (Men pasientstrømmen er økende). Kurs 1, med 2 ukers mellomrom (Møteromskapasitet).
RS-HSS Hjerneslagkurs (Hybrid)
Ringerike sykehus – Midnattsol /LMS/HSS
Kurs 1
Kurs 2
Tirsdag 08.10 Onsdag 23.10
Onsdag 27.11 Tirsdag 03.12
Kl. 10:00-14:00
Nytt program, nye aktører og ny kursmodell, det vil kreve litt for å få dette bra, så vi må ta det steg for steg
2. Programmet er satt opp som om det er en hybrid modell med gamle og nye aktører, kurs- form og kommentarer. Vi foreslår bruk av filmer, kombinert med spørsmål, videofore- lesninger i sanntid, lokale innlegg, praktiske øvelser, gruppeoppgaver og panel til slutt, med korte presentasjoner av aktører i forløpet, med mulighet for spørsmål og diskusjon 3. FORSLAG TIL GJENNOMFØRING HØST 2024: a. Kurs 1; 8. oktober og 23. oktober: Test av nytt program, som tradisjonelt kurs i Ringerike. Ikke deltakere i HSS. b. Kurs 2; 27. november og 3. desember: Hybrid modell (RS/HSS) etter opplæring av involverte. Noen tenkes jo å delta som forleser på video, noen lokalt osv. Så dette krever forberedte ansatte – det skal LMS sørge for.
11
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
Arendalsuka 2024 En spennende uke er bak oss, og vi sitter igjen med mange gode inntrykk, og mye inspirasjon, fra arrangementene, standene og menneskene vi møtte under årets Arendalsuke. Her kommer en kort oppsummering av uka gjennom Norsk forening for slagrammede ( NFS ) sine øyne.
slagrammede og pårørende-aktiviteter er veldig viktig. Det fikk vi tydelig oppleve på standen vår. På slutten av Arendalsuka da vi hodt på å pakke sammen kom en historie. En person fortalte at noen i familien fikk hjerneblødning. Personen ble raskt kjørt med ambulanse til Harstad sykehus, og derfra fløyet umiddelbart til Tromsø sykehus og rett til operasjon. Resultatet av at det gikk raskt fra pasienten ble behandlet og operert, gjorde at vedkom- mende kom fra det uten synlige skader. Vedkommende jobber i helsevesenet i dag, og har det veldig greit. Med en slik solskinns- historie på en solskinnsdag, ble avslutningen av Arendalsuka virkelig en flott dag. Takk for en fin og nyttig stand på Arendalsuka 2024. Så ser vi frem til stand på Arendalsuka til neste År.
TEKST: Randi Wollan Neuber
Mandagen startet med et skikkelig flott vær og et myldrende liv og godt trøkk hos oss. Vi fikk delt ut mange «huskelapper» og annet brosjyremateriell. Det ble en «pang» start for oss, så mye at vi måtte bestille ettersending av «huskelapper for å få nok til hele uken. Arendalsuka, en utrolig opplevelse. På standen vår på « Kanalplassen 3 « hadde vi nærmere 2000 samtaler med informasjon og utdeling av huskelapper. Det har gått ca 400-500 poser med blader og brosjyrer. Veldig mange har kommet til oss med sine historier, det var veldig givende. Disse his- toriene bekrefter hvor viktig arbeidet som vi gjør i NFS er. Det å gjøre et aktivt arbeide med å spre informasjon om skadebegrens- ning, rehabilitering, og aktiviteter for
12
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
13
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
EPILEPSI oppstått etter hjerneslag Epilepsi som følge av hjerneslag er i dag den epilepsiformen som øker mest. Risikoen for utvikling av epilepsi er større etter hemora- giske enn etter iskemiske slag. Fordi korte fokale epileptiske anfall hos slagpasienter ofte blir mistolket og ubehandlet, gir vi her en kort klinisk oversikt over temaet. Riktig diagnostikk og behandling er viktig fordi gjentatte epileptiske anfall kan redusere livskvaliteten og hemme rehabiliteringen.
TEKST: Forfattere: Karl O. Nakken, Erik Sætre, Gernot Hlauschek, Anette Huuse Farmen, Morten I. Lossius
Definisjon og forekomst Noen får epileptiske anfall i løpet av den første uken etter et hjerneslag. De kalles provoserte eller akutte symptomatiske anfall. Disse pasientene har bare rundt 30 % risiko for å få anfall senere, og de oppfyller derfor ikke kravene til epilepsidiagnosen. For å stille diagnosen epilepsi kreves nemlig minst to uprovoserte anfall som opptrer med minimum 24 timers mellomrom, eller ett uprovosert anfall og en sannsynlighet for nye anfall som er like stor (minst 60 %) som etter to uprovoserte anfall. Epileptiske anfall som debuterer mer enn én uke etter slaget, anses som uprovoserte. Fordi risikoen for nye anfall nå er mer enn 60 %, er kravene til epilepsidiagnosen oppfylt, selv etter bare ett anfall.
KI Norge får årlig rundt 10 000 personer hjerneslag. Insidensen av hjerneslag er synkende, og på grunn av bedre behandlings- muligheter vil stadig flere overleve slaget, ofte med sekvele, hvorav epilepsi kan være ett. Basert på litteratursøk og egne kliniske erfa- ringer ønsker vi med denne kliniske oversikten å løfte frem epilepsi som en følge av hjerne- slag. Vi drøfter definisjon, forekomst, patofy- siologi, ytringsform, diagnostikk, mulige prediktorer og forslag til behandling. Vi skrev en artikkel om dette temaet i Tidsskriftet i 2004. Siden den gang har det kommet en ny definisjon av postapoplektisk epilepsi, og behandlingsvalgene har endret seg. Vi har derfor skrevet en oppdatert artikkel.
14
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
biokjemisk og metabolsk dysfunksjon, blant annet med økt frisetting av glutamat.
Epilepsi som følge av hjerneslag er den hyppigste epilepsiformen med morfologisk substrat og utgjør 11 % av alle epilepsiene , 22 % av status epilepticus-tilfellene og 50 % av epilepsitilfellene blant eldre. I dag har rundt 1,5 % av personer over 70 år epilepsi. Resultatene fra studier av forekomsten av akutte symptomatiske anfall spriker noe, men grovt sett er forekomsten 3–5 %, signifikant høyere etter hemoragiske (10–18 %) enn etter iskemiske slag (2–4 %). Den kumulative insidensen av epilepsi etter hjerneslag er i en svensk registerstudie funnet å være 6,4 % etter iskemiske slag og 12,4 % etter hemoragiske slag. Dette er etter en oppfølgingstid på nesten fem år. Patofysiologi og ytringsform Patofysiologien ved akutte symptomatiske anfall skiller seg fra anfall som kommer senere, og antas å være uttrykk for en nevro- nal reaksjon på en akutt cerebrovaskulær skade. Det innebærer en forbigående
Anfall som kommer senere, dvs. som ledd i postapoplektisk epilepsi, antas å skyldes permanente strukturelle og funksjonelle endringer i det skadede nevronale nettverket. Bak utviklingen av et epileptogent cellenett- verk, med økt nevronal eksitabilitet og der- med økt anfallstendens, er nevroinflamma- sjon trolig involvert. Epilepsi etter hjerneslag er en fokal epilepsi- form, og anfallenes ytringsform avhenger av hvilke deler av hjernen som er rammet av slaget. Hos mange eldre blir kortvarige fokale epileptiske anfall enten oversett eller mistolket. Det gjelder særlig når anfallene arter seg som korte episoder med forvirring, synsforstyrrel- ser, svimmelhet eller talevansker. Utvikling av tonisk-kloniske anfall etter en fokal start ses noe sjeldnere hos eldre enn hos yngre, men likevel er et tonisk-klonisk anfall debutsymp- tomet hos rundt 30 %. Noen kan få fokale
15
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
EPILEPSI oppstått etter hjerneslag forts.
Mulige prediktorer De med et stort infarkt eller blødning knyttet til a. cerebri media sitt forsyningsområde, spesielt om infarktet eller blødningen affiserer hjernebarken, har økt risiko for epilepsiutvik- ling etter et hjerneslag. Unge slagpasienter (< 65 år) er mer utsatte for postapoplektisk epilepsi enn eldre. Det samme gjelder de som hadde akutte symptomatiske anfall eller som misbruker alkohol. Cerebral venetrombose og cerebral amyloid angiopati kan også predis- ponere for epilepsiutvikling. Det er utarbeidet skåringssystemer for å beregne pasientenes risiko for utvikling av epilepsi etter hjerneslag: CAVE-skår etter blødninger og SeLECT-skår etter infarkter . Vår erfaring er at disse er lite brukt i klinisk arbeid. Vi anbefaler at alle med epilepsisuspekte anfall etter gjennomgått hjerneslag bør få tatt EEG. Nytten av EEG for å kunne predikere senere utvikling av epilepsi etter hjerneslag hos dem som ikke har hatt slike anfall, er imidlertid usikker. Det pågår for tiden en jakt på biomarkører i blodet som kan speile en pågående utvikling av epilepsi. Det er funnet en lett økt risiko for epilepsiutvikling etter hjerneslag hos de som har en førstegradsslektning med epilepsi. Selv om det er funnet enkelte polymorfismer som er assosiert med epilepsi etter hjerneslag, har genetisk testing av denne pasientgruppen foreløpig hatt liten klinisk nytteverdi. Det glymfatiske systemet, inkludert perivasku- lære rom, er hjernens renovasjonssystem. Etter iskemiske hjerneslag er det funnet svikt i glymfatiske funksjoner. En hypotese går ut på at endringer av slike funksjoner spiller en rolle i patogenesen av flere nevrologiske tilstander, inkludert epilepsiutvikling etter iskemiske slag. Ved bruk av avanserte MR-teknikker kan man
rykninger som blir etterfulgt av forbigående pareser (Todds postiktale pareser), noe som kan mistolkes som et nytt hjerneslag. På den annen side kan besvimelser blant eldre, for eksempel ved hjertesykdom eller under nattlig vannlating (miksjonssynkope), feiltolkes som epilepsi. Diagnostikk Postapoplektisk epilepsi er en ren klinisk diagnose der en grundig sykehistorie er viktigst, gjerne supplert med opplysninger fra pårørende. Hvordan ytret anfallene seg? Hva med frekvens, varighet og skaderisiko? Til utredningen hører også EEG-, EKG- og cere- bral MR-undersøkelser, uten at det haster med å få utført disse. Epileptiske forstyrrelser i EEG gir støtte til mistanke om diagnosen, men er ikke et diagnostisk krav. Blodprøver for å fange opp for eksempel diabetes eller elektrolyttfor- styrrelser bør også inngå. Hvis man er usikker på anfallenes karakter, må det være tillatt å anvende en vente-og-se-holdning.
16
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
redusert serumalbumin, noe som gjør at doseringshastighet og første måldose bør være lav. Legemidlenes referanseområder har ikke samme gyldighet i denne gruppen som hos yngre voksne. Selv om det ikke er noen vesensforskjeller i den anfallsreduserende effekten mellom de gamle og nye legemidlene, går resultatene av kliniske studier i favør av de nye. Dette skyldes hovedsakelig at de nye ser ut til å ha bedre toleranse og mindre tendens til legemiddel interaksjoner. Det siste er spesielt viktig i denne pasientgruppen der mange eldre blir behandlet for flere andre sykdommer. Valget av legemiddel bør skreddersys til den det gjelder siden det må tas hensyn til alder, kjønn, vekt, samsykelighet og annen behand- ling. Lamotrigin, levetiracetam og lakosamid er foretrukne legemidler for denne pasient- gruppen. Valproat kan også være et godt alternativ, men ikke som førstevalg etter vår mening. Tabell 1 viser startdose, doseopp trappingstakt, første måldose og de vanligste bivirkningene ved bruk av disse legemidlene. Videre dosering avhenger av effekt og even- tuelle bivirkninger.
påvise utvidelser eller asymmetrier av de perivaskulære rom, og kanskje kan dette predikere epilepsiutvikling. Av og til kan epileptiske anfall blant eldre innvarsle et hjerneslag. En engelsk studie viste at personer over 60 år med nydiagnostisert epilepsi hadde 2,89 ganger større risiko for senere å få hjerneslag enn kontrollgruppen. Behandling Selv om enkelte velger å gi anfallsforebyg- gende legemidler til pasienter med akutte symptomatiske anfall, anbefaler vi verken primær eller sekundærprofylakse ved slike anfall. Ved senere opptredende anfall derimot bør man vurdere å gi slike legemidler. Dersom anfallene er sjeldne og lite sjenerende, kan man av og til la være å behandle, men i de aller fleste tilfeller er det riktig å iverksette behandling. Ved valg av legemiddel for denne pasient- gruppen er det mange hensyn å ta. Mange eldre har nedsatt lever- og nyrefunksjon samt
Kjære leser Høstkonferansen 2024 Hovedstyret i NFS inviterer til høstkonferanse, 11-13. oktober 2024 på Lillestrøm. Er du medlem, men ikke har et lokallag å være aktiv i, da har du en god mulighet nå til å engasjere deg i Norsk forening for slagrammede. Skriv litt om deg selv, og hvorfor du har lyst til å bidra i vår forening.
Velkommen til å ta kontakt med oss på: post@slagrammede.org
Ser frem til å høre fra deg.
Hilsen Hovedstyret i NFS
17
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
AFASI – et unikt prosjekt Vi har slagkafe på Hamar en gang i måneden og på slagkafen i Mai kom Kjell Alstad og hans kone Christin innom. Christin hadde hatt slag og når de leste om slagkafeen tok de turen innom for å hilse på. Det var for meg et veldig hyggelig møte da Christin og Kjell har vært venner av mine sviger- foreldre igjennom mange år. Jeg har hørt mange historier om deres reiser opp gjennom tidene, og det var svært hyggelig og møte dem. Kjell jobbet som logoped på Storslett og har igjennom jobben sin hjulpet mange slag rammede med Afasi. Jeg fikk tillatelse til å trykke en artikkel han har skrevet slik at alle våre lesere kan få innblikk i jobben han har lagt bak seg.
TEKST: Renate Norbye
Oppgavene var store og mange, og starten utfordrende, forteller Alstad.
Unikt prosjekt hjalp de uten språk Da rehabiliteringstilbudet for personer med afasi startet opp i 1977 på Helsesentret Sonjatun, var dette det eneste tilbudet i sitt slag i Nord-Norge. Kjell Alstad var en av dem som var med å opprette og bygge opp tilbudet. Han var ansatt ved senteret i 40 år. For meg var starten på logopedien knyttet til min far som levde med afasi gjennom flere år, forteller Alstad. Han er pensjonert logoped. I dag bor han på Ottestad. Faren min døde bare 57 år gammel, etter flere hjerneslag som gradvis tappet han for krefter, forteller den pensjonerte logopeden. Nå kan han se tilbake på et langt og rikt arbeidsliv med stor innsats for en sårbar målgruppe; de som har språk- vansker etter ervervet hjerneskade. Sonjatun og afasi Grundige undersøkelser i forkant hadde fastslått at behovet for et rehabiliteringstilbud for personer med afasi var stort, og fylkes- kommunen ga grønt lys for oppstart.
– Hjelp ble hentet inn utenfra, og samar- beidsavtaler ble inngått med blant annet Bredtvet senter for logopedi og Sunnaas sykehus. Tanken var å bygge opp et tverrfaglig tilbud for personer med afasi som skulle ivareta landsdelens behov. Da Helsesenteret Sonjatun åpnet dørene i 1977 var tjenesten kvalitativt helt på topp.
– Med liv og lyst og godt humør ble det jobbet både seint og tidlig, legger han til.
Spydspiss og kraftsenter I årene som fulgte var Sonjatun en spydspiss og et kraftsenter i nord med en rekke spen- nende prosjekter. Blant annet var de svært forut for sin tid. Allerede i årene 1988 til 1990 ble det gjennomført et prosjekt med fjern- undervisning av personer med afasi. Det strømmet på med søknader til Sonjatun fra de to nordligste fylkene, og ventelistene ble bare lengre og lengre.
18
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
– Nå er stillinger ubesatt, og tilbudet som gis, er ikke en spesialisthelsetjeneste verdig. Tilbudet kan knapt betraktes som det tilbud enhver kommune burde ha disponibelt for sine innbyggere. Tilbudet ved Sonjatun har ikke klart å utvikle seg i tråd med nye behov og utfordringer, forteller den pensjonerte logopeden – Dette er en stor tragedie først og fremst for målgruppen ervervede hjerneskader, men også for Helsesentret Sonjatun, regionen Nord-Troms og landsdelen, legger Alstad til. – Jeg er svært takknemlig for at jeg i 40 år har fått være med å bygge opp det unike tilbudet for personer med afasi. Samarbeidet med dyktige fagfolk har styrket meg i troen på at vi trenger solide ildsjeler for å skape levedyktige tilbud. – Selv har jeg mottatt mange gode ord for innsatsen som er lagt ned, og jeg har mottatt både Ugleprisen, Stakebåten og Kongens fortjenestemedalje, avslutter 83-åringen.
– Vi fikk flere ressurser og afasiprosjektet fikk dermed en rivende utvikling, forteller Alstad.
– Økte ressurser gjorde oss i stand til å drive oppsøkende virksomhet i pasientens hjemme- miljø. Dette ga oss kunnskaper om pasientens liv før sykdommen, noe som var avgjørende for de mål vi skulle sette for rehabiliteringen, mener han. Sonjatun åpnet også dørene for studenter, og fagfolkene var attraktive som forelesere på regionale og kommunale kurs. Pasientene fikk daglige behandlingstilbud hos de fagprofesjoner de hadde behov for. I tillegg disponerte de egen treningsleilighet, hvor de ga hjelp og opplæring i å leve et normalt liv. Her kunne også nærmeste familie bo sammen med pasienten. Forankret i nordnorsk kultur – Målsettingen for oss var å bygge opp et tilbud som var forankret i nordnorsk språk, kultur og geografi, forteller Alstad. – Det spesielle her nord, var at dette måtte knyttes opp mot både norsk, samisk og finsk/ kvensk. I tillegg byr de geografiske forholdene på ekstra utfordringer. Sonjatun har hatt et faglig høyt nivå. – Dette har en sammenheng med at vi var heldige og klarte å knytte til oss dyktige fagfolk og ildsjeler, legger han til.
Kjell Alstad møtte Kong Harald etter å ha mot- tatt Kongens fortjenestemedalje høsten 2009.
Fyrtårnet som sloknet Etter at Kjell Alstad sluttet på Sonjatun i 2015, var han tilbake høsten 2017. Dessverre fant han lite igjen av det fagmiljøet han hadde vært en del av.
19
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
LOKALLAGENE FORTELLER
n NFS Bergen og omegn
Sommeravslutning for NFS Bergen Torsdag 13. juni var det Sommeravslutning for gjengen i Bergen. Det var 12 påmeldte på tur til Fløyen. Her kunne man nyte den flotte utsikten over Bergen.
TEKST OG FOTO: Randi Wollan Neuber
Det var kjekt å treffes til hyggelig prat, i et koselig lag. Spesielt velkommen til Linda som var helt ny i gruppen. Her er et knippe med bilder fra dagen. Tusen takk for oppmøtet til gjengen som laget god stemning, og en hyggelig ettermiddag og kveld i Bergen. NFS Bergen ønsket alle vel hjem og en en riktig god sommer.
Vi gikk rundt og så oss om og slappet av med noen forfriskninger eller kaffe utenfor restau- ranten før vi dro videre til sentrum av byen. Der gikk vi på China Palas hvor vi økte gruppen til 16 personer for å spise kinamat. V fikk eget rom, ble vi servert de flotteste og gode retter, drikke til maten, desserter, kaker og kaffe for dem som hade lyst på og plass til det.
20
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
LOKALLAGENE FORTELLER
21
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
PÅSKETUR MED HURTIGRUTEN! Bergen - Kirkenes – Bergen, 12 dager 10. april 2025 Vær med på en fantastisk påske-opplevelse! Vi reiser med Hurtigruten MS Nordkapp den 10 april fra Bergen.MS Nordkapp er et flott og nyoppusset skip med lyse trivelige salonger. I løpet av 12 dager seiler vi blant fjord og fjell med vakker natur og et fantastisk landskap hvor opplevelsene står i kø langs kysten. Underveis stopper vi i 34 havner på nordgående og sørgående seilas. Ombord serveres det førsteklasses mat i utsøkte måltider.
Det vil være med likepersoner fra Slagforeningen på denne seilasen.
Avreise 10 april: Bergen - Kirkenes – Bergen, 12 dager Avreise Bergen 10 april 2025 kl. 20.30 Ankomst Bergen 21 april 2025 kl. 14.45
USPI, uspesifisert innvendig lugar, ingen vindu kr 17.990.- USPL, uspes. utvendig lugar, kan ha begrenset utsikt kr 18.990.- USPO, uspes. utvendig lugar med fri utsikt kr 22.490.-
Prisen inkluderer: - Reise med Hurtigruten i valgt lugar inkl. full pensjo n
Påmelding til: Randi Neuber, tlf 930 54 610 E-post: randineuber@gmail.com
Nettsvindel For å unngå e-post svindel (phishing), kan du følge disse tipsene:
1 Ikke stol på avsenderen uten videre: Selv om e-posten ser ut til å komme fra en kjent organisasjon eller person, kan den være falsk. Sjekk avsenderens e-post adresse nøye; ofte vil det være små forskjeller fra den ekte adressen. 2 Vær skeptisk til hastverksforespørsel: E-poster som sier at du må handle raskt, som å oppdatere kontoinformasjon eller bekrefte en betaling, kan være svindel. Ta deg alltid tid til å vurdere forespørselen. 3 Klikk ikke på lenker: Hvis du mottar en e-post med en lenke som ber deg om å logge inn eller oppdatere informasjon, skriv inn nettadressen direkte i nettleseren din i stedet for å klikke på lenken. 4 Se etter skrivefeil og grammatikkfeil: Mange phishing-e-poster inneholder stavefeil og dårlig grammatikk. Vær ekstra forsiktig hvis e-posten inneholder slike feil. 5 Bruk to-faktor autentisering: Aktiver 2FA på kontoene dine der det er mulig. Dette gir et ekstra lag med sikkerhet hvis noen skulle få tak i passordet ditt. 6 Ikke gi ut personlig informasjon: Vær forsiktig med å dele sensitiv informasjon over e-post. Legitime organisasjoner ber aldri om passord, personnummer eller bank informasjon via e-post. 7 Oppdater programvaren regelmessig: Hold e-postklienten, nettleseren og antivirus programvaren din oppdatert for å beskytte deg mot sikkerhetstrusler. 8 Rapporter mistenkelige e-poster: Hvis du mottar en e-post som virker mistenkelig, kan du rapportere den til e-posttjenesten eller organisasjonen den angivelig kommer fra. 9 Bruk en spamfilter: Aktiver spamfiltre på e-postkontoen din for å redusere antall mistenkelige eposter som når innboksen din. 10 Vær skeptisk til e-poster: Hvis du mottar en e-post som ber om sensitive opplysninger eller inneholder merkelige lenker, vær forsiktig. Sjekk avsenderens e-postadresse, og vær oppmerksom på skrivefeil eller rare formuleringer Ved å være oppmerksom og ta disse forholdsreglene, kan du redusere risikoen for å bli et offer for phishing.
23
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
7
8 2
9 4
1
9 7
5 4
6
3
7
5
6 7
8 4
5 1
SUDOKU
6
2 4
6
Send løsningene til redaksjonen og merk emnefeltet med Sudoku til post@slagrammede.org innen 30.11.24
7
8 2
8 1 3
2 6
6
9 5
1
2
9 4
1
6 2 5 1 8 9 7 3 4
7 8 9 4 9 3 6 8 1 7 5 1 7 9 2 4 3 6 8 8 3 7 5 1 4 9 2 5 6 8 4 3 9 2 7 7 2 1 9 6 5 3 4 2
2 3 5
9 7
2
3
5 4
6
3
7
4 6 3
8
1 2 3
5
6 7
Vi trekker 3 vinnere og sender en liten overraskelse i posten.
8 4
5 1
2
9 5
7
6
3 9 4 3 4 2 7 5 6 8 1 Lykke til! 6 1 4 3 2 8 5 9 9 8 5 1 7 2 4 6 2 5 6 8 9 7 1 3
6 8
2 4
6
8 1 3
2 6
6
9 5
1
2
LØSNING Sudoku nr. 2 - 2024
2 3 5
2
3
7 8 9
6 2 5 1 8 9 7 3 4
8 8 3 7 5 1 4 9 2 4 9 3 6 8 1 7 5 2 7 9 5 1 7 9 2 4 3 6 8 1 2 3
6 1 4 7 5 9 3 8 2 5 7 2 6 8 3 4 1 9 3 8 9 1 2 4 5 6 7 7 5 8 2 9 1 6 3 4 2 4 1 3 6 5 7 9 8 9 6 3 4 7 8 1 2 5 8 3 5 9 1 7 2 4 6 4 2 7 8 3 6 9 5 1 1 9 6 5 4 2 8 7 3
4 6 3
2
6 8 5 6 8 4 3 9 2 7 3 9 4 7 2 1 9 6 5 3 4 3 4 2 7 5 6 8 1 6 1 4 3 2 8 5 9 9 8 5 1 7 2 4 6 2 5 6 8 9 7 1 3
Vinnere av Sudoku nr. 2, 2024: Yngvar Brenna, Ernst Øksnes og Sylvia Oddtrøen. Vi gratulerer!
6 1 4 7 5 9 3 8 2 5 7 2 6 8 3 4 1 9 3 8 9 1 2 4 5 6 7 7 5 8 2 9 1 6 3 4 2 4 1 3 6 5 7 9 8 9 6 3 4 7 8 1 2 5 8 3 5 9 1 7 2 4 6 4 2 7 8 3 6 9 5 1 1 9 6 5 4 2 8 7 3
HJERNESLAG – en orientering til slagrammede og pårørende
Et nyttig hjelpemiddel for dem som er rammet av hjerneslag, pårørende og andre interesserte. Distribueres gratis av NFS til oppgitt adresse. Henvendelse Renate Norbye Mobil: 415 22 476 eller e-post: Renate.norbye@gmail.com
24
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
FAKTA om hjerneslag – en oversikt Her er en oppdatert oversikt over en rekke opplysende faktaark som vi har liggende på vår hjemmeside www.slagrammede.org under fanene Info > Last ned faktaark om hjerneslag her.
Om du ikke har tilgang til PC og printer kan du kontakte oss, så sender vi de du ønsker i posten til deg.
Ta kontakt på post@slagrammede.org for å bestille utskrift av et eller flere faktaark.
Følgende faktaark er tilgjengelige:
• Kommunikasjonsproblemer • Kontinensproblemer • Kvinner og hjerneslag • Sex etter hjerneslag • Smerter etter hjerneslag • Sorg og hjerneslag • Språktrening etter hjerneslag • Subaraknoidalblødning • Sunt kosthold • Svelgeproblemer • Synsproblemer • Tretthet • Usynlige vansker • Depresjon og andre følelsesmessige forandringer
• Balanseproblemer etter hjerneslag • Bilkjøring etter hjerneslag • Blodfortynnende medisin etter hjerneslag • Demens etter hjerneslag • Dysartri • Epilepsi etter hjerneslag • Ergoterapi etter hjerneslag • TIA dvs. drypp • Fysioterapi etter hjerneslag • Halsarteriesykdom (innsnevring på halspulsårer) • Hjerneslag • Hjerneslag, en forklaring til barn • Hjerneslag hos barn • Hjerteflimmer og hjerneslag • Kognitive problemer etter hjerneslag
25
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
Eplekake med vaniljekrem
INGREDIENSER 3 egg 2,5 dl sukker 2,5 ts bakepulver
5 dl hvetemel 1,5 dl matfløte 75 g smør
FYLL 5 dl vaniljekrem (Piano) 3 epler kanel perlesukker
FREMGANGSMÅTE: Pisk egg og sukker til eggedosis. Sikt sammen mel og bakepulver. Smelt smøret og bland med fløte. Ha det tørre og smørmelken vekselsvis i eggedosisen. Ha deigen i en rund kakeform (26 cm i diameter) med bakepapir i bunnen. Fordel vaniljekremen over deigen i klatter.
Rens eplene og skjær dem i skiver. Legg dem oppå vaniljekremen. Dryss over kanel og perlesukker.
Stek kaken på rist midt i ovnen ved 180°C i ca 60 min (se tips). Avkjøl kaken i formen før den tas ut og settes på et passende fat.
TIPS Sjekk med kakenål at kaken er helt gjennomstekt også i midten før du tar den ut av ovnen. Det kan godt hende at kaken trenger 15 min lenger steketid. Dekk til kaken med et stykke bakepapir om du synes den blir for mørk på toppen. Kaken kan fryses.
26
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
Kremet soppsuppe
INGREDIENSER Ingredienser 350 g Kantarell (Du må gjerne bruke en annen type skogsopp om du ønsker det.) 4 stk Sjalottløk 40 g Smør 1 dl Matfløte 1 dl Crème fraîche orginal, 35 % 1 stk Eggeplomme 1 ss Maisstivelse (maizena) 8 dl Grønnsakbuljong (utblandet)
FREMGANGSMÅTE: 1. Børst soppen ren og kutt den i små biter. 2. Rens løken og kutt den i små biter. 3. Smelt smøret i en stor kjele og tilsett løk og sopp. Krydre med salt og pepper. La det surre under omrøring til løken er gylden, ca 8 minutter. 4. Tilsett grønnsakbuljong i gryten og la det hele småkoke i ytterlige 10 minutter. 5. Tilsett fløten. 6. Rør crème fraîche, eggeplomme og maisstivelse sammen og pisk det inn i suppen. 7. Varm suppen til like under kokepunktet og smak til med salt og pepper.
TIPS Bland maisstivelse ut i litt kaldt vann før du tilsetter den i suppen, da unngår du klumper og suppen blir fin og jevn.
27
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 3 • 2024
Bare oppgi ditt lokallags organisasjonsnr. (se i listen under) til spillkommisæren, så får ditt lokallag 5% av det du spiller for av Norsk Tipping – uten at det koster deg noe
Løsning kryssord nr. 1 – 2024:
Norsk forening for slagrammedes lokallag i:
Nedre Romerike
org.nr. 996 201 260 org.nr. 991 710 884 org.nr. 994 073 826 org.nr. 992 758 090 org.nr. 998 468 566 org.nr. 996 679 934 org.nr. 899 331 192
Bergen Eidsvoll
Innherred
Kristiansand
Larvik
Drammen og omegn
Follo org.nr. 817 144 152 Flekkefjord og omegn org.nr. 928 496 376 Hallingdal Arendal Molde Oslo Nord Jæren Hamar Ålesund og omegn
Vinnere av kryssord i Hjernecella nr. 1 - 2024 Løsningsord UTEN MAT OG DRIKKE, DUGER HELTEN IKKE
Flaxlodd blir sendt til: Alv Noem Ragnhild Lillebo Marita Ballo Sørnes
NFS «SLAGTELEFON» 941 72 388 mandag–torsdag 10.00–17.00
Vi gratulerer!
28
Hjernecella nr. 3 • 2024
www.slagrammede.org
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32Made with FlippingBook - Online magazine maker