Hjernecella 3/2024

EPILEPSI oppstått etter hjerneslag forts.

Mulige prediktorer De med et stort infarkt eller blødning knyttet til a. cerebri media sitt forsyningsområde, spesielt om infarktet eller blødningen affiserer hjernebarken, har økt risiko for epilepsiutvik- ling etter et hjerneslag. Unge slagpasienter (< 65 år) er mer utsatte for postapoplektisk epilepsi enn eldre. Det samme gjelder de som hadde akutte symptomatiske anfall eller som misbruker alkohol. Cerebral venetrombose og cerebral amyloid angiopati kan også predis- ponere for epilepsiutvikling. Det er utarbeidet skåringssystemer for å beregne pasientenes risiko for utvikling av epilepsi etter hjerneslag: CAVE-skår etter blødninger og SeLECT-skår etter infarkter . Vår erfaring er at disse er lite brukt i klinisk arbeid. Vi anbefaler at alle med epilepsisuspekte anfall etter gjennomgått hjerneslag bør få tatt EEG. Nytten av EEG for å kunne predikere senere utvikling av epilepsi etter hjerneslag hos dem som ikke har hatt slike anfall, er imidlertid usikker. Det pågår for tiden en jakt på biomarkører i blodet som kan speile en pågående utvikling av epilepsi. Det er funnet en lett økt risiko for epilepsiutvikling etter hjerneslag hos de som har en førstegradsslektning med epilepsi. Selv om det er funnet enkelte polymorfismer som er assosiert med epilepsi etter hjerneslag, har genetisk testing av denne pasientgruppen foreløpig hatt liten klinisk nytteverdi. Det glymfatiske systemet, inkludert perivasku- lære rom, er hjernens renovasjonssystem. Etter iskemiske hjerneslag er det funnet svikt i glymfatiske funksjoner. En hypotese går ut på at endringer av slike funksjoner spiller en rolle i patogenesen av flere nevrologiske tilstander, inkludert epilepsiutvikling etter iskemiske slag. Ved bruk av avanserte MR-teknikker kan man

rykninger som blir etterfulgt av forbigående pareser (Todds postiktale pareser), noe som kan mistolkes som et nytt hjerneslag. På den annen side kan besvimelser blant eldre, for eksempel ved hjertesykdom eller under nattlig vannlating (miksjonssynkope), feiltolkes som epilepsi. Diagnostikk Postapoplektisk epilepsi er en ren klinisk diagnose der en grundig sykehistorie er viktigst, gjerne supplert med opplysninger fra pårørende. Hvordan ytret anfallene seg? Hva med frekvens, varighet og skaderisiko? Til utredningen hører også EEG-, EKG- og cere- bral MR-undersøkelser, uten at det haster med å få utført disse. Epileptiske forstyrrelser i EEG gir støtte til mistanke om diagnosen, men er ikke et diagnostisk krav. Blodprøver for å fange opp for eksempel diabetes eller elektrolyttfor- styrrelser bør også inngå. Hvis man er usikker på anfallenes karakter, må det være tillatt å anvende en vente-og-se-holdning.

16

Hjernecella nr. 3 • 2024

www.slagrammede.org

Made with FlippingBook - Online magazine maker