Munn og mæl e I 3 / 2020 sier seg selv at hvis man kun gjør et par operasjoner i året, vil man ikke klare det like godt. På Kjell Brøndbos avdeling var de flere som kunne utføre laryn- gektomi, så også i ferier var syke- huset godt bemannet når det kom til slike operasjoner. – Det er et viktig poeng, for hvis pasienten har en stor svulst kan det gå utover pusten og da må la- ryngektomien gjøres som et akutt inngrep. I tillegg bør hele avde- lingen ha god kompetanse på det- te. Ikke minst i den postoperative fasen. Heldigvis er prognosene gode for de som rammes. – Av de som blir strupeløse, er det omtrent 20 prosent som dør som følge av tilbakefall av sykdom- men. Den resterende 80 prosenten lever videre med det handikapet og dør til slutt av andre årsaker. Rehabilitering etter strupekreft Uten stemmebånd kan en naturlig nok ikke lenger snakke som tidlige- re. I tillegg til den nevnte CO2-la- seren og CT-maskinen, har talere- habilitering av de laryngektomerte vært essensielt innen strupekreft-
"Vi var de første i Scandinavia som begynte å behandle med CO2-laser, og helbredelsen er på 98 prosent"
behandlingen. Tidligere fikk strup- eløse opplæring i bruk av spiserørs- stemme av logopeder blant annet ved Bredtvet kompetansesenter. Taleprotese er en enveis ventil som settes inn mellom luftrør og øvre del av spiserøret. Ved å styre lungeluften ut i protesen og opp i svelget, kan man få en lyd tilsva- rende den som dannes på stemme- båndsnivå. – De aller fleste pasientene øn- sker å få taleventilen, som gir en nærmest normal stemme, opplyser Brøndbo. I tillegg får pasientene utlevert en talevibrator som gir en mono- ton, robotaktig stemme som et reservehjelpemiddel. – Pasientene får høre om de uli- ke hjelpemidlene før operasjonen. Det er gjerne likepersonene, pasi- enter som selv er laryngektomert, som forteller om mulighetene.
2 0
Made with FlippingBook Proposal Creator