hun det et under. – Når du får beskjed om at du har kort tid igjen, får du døden inn på livet. Andre dør plutselig. Derfor er det viktig å snakke med hverandre om døden mens man er frisk. Stemmen skjelver – Ja, men det skal mot til. Folk er ikke vant til å
– «Han der, i den stygge skjor- ta, skal jeg aldri ha noe med å gjøre», tenkte jeg. Sparsommelig har han alltid vært. Lattermildt legger hun til: – Nå har vi snart vært gift i 50 år. Det er mot normalt, det. Else skulle likevel komme til å like gutten så godt at hun skaffet ham jobb som vaktmester.
snakke om døden i våre dager. De sky- ver det unna, legger 78-åringen Leiv til. Ekteparet har sør- get over at de skulle miste hverandre, en gang før. Da hun fikk lymfekreft og dødsdom i 2002, fikk de god anled- ning til å snakke
Snakker om det – Men han var jo helt upraktisk. I tillegg ble jeg et- ter hvert så begeis- tret for ham, at han måtte slutte i job- ben. Det Leiv likte best ved Else, var at hun var så løsnings- orientert, uredd, robust og kvikk i
Ingen kjenner dødsøyeblikket. Og er det noe som er sikkert, så er det at vi alle skal dø ELSE FRETLAND
sammen om hvilke salmer de skulle ha i kirken, hvem som skulle bære kisten og hvordan de skulle gjøre det med blomster. – Da jeg spurte den ene datte- ren min om hun ville bære meg, svarte hun:
replikken. To år senere giftet de seg. De tok til seg et fosterbarn kort tid etterpå, og senere fikk de tre biologiske barn. Nå har Else og Leiv også fått seks barnebarn. At 75 år gamle Else sitter her i dag, er ingen selvfølge. Selv kaller
16
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 8
Made with FlippingBook - Online magazine maker