lingsleder for kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han mener at vi må forbedre da- gens praksis, slik at pasientene får et slikt systematisk palliativt tilbud som også inkluderer ak- tiv pasientmedvirkning. Dette er mulig å innføre som en del av det vanlige kliniske tilbudet, ifølge Kaasa. – Glemmer mennesket – Vi må forbedre den pasient- sentrerte tilnærmingen og ta pasientene aktivt med i planleg- ging og gjennomføring av all behandling og oppfølging. Dette må komme i tillegg til det gode riktige fokuset vi i dag har på selve sykdommen. Man kan lett glemme mennesket som lever med sykdommen når både pasi- enten og legen er veldig opptatt av behandlingen av selve kreft- sykdommen. Det er ikke store endringer som skal til, men ved å gi tettere oppfølging og involve- re pasientene mer, kan vi oppnå mye, sier Kaasa.
186 pasienter, med en forventet levetid på under ett år, deltok i studien. Halvparten av pasientene fikk standardoppfølging, hvor palliative team med sykepleier og psykolog involveres på forespør- sel. Den andre halvparten fikk en mer systematisk oppfølging av palliativt team, hovedsakelig fra sykepleier – med månedlige oppfølgingsmøter og regelmessig symptomkartlegging. Moderat innsats ga bedre livskvalitet Resultatene viser at livskvalite- ten ble signifikant forbedret hos de som fikk tidlig og systematisk palliativ omsorg, sammenlignet med de som fikk standard onko- logisk behandling. – En moderat forsterkning av behandlingstilbudet gjorde at pasienter med langtkommen kreftsykdom fikk det bedre og opplevde mindre psykisk stress og mindre psykiske problemer, sier Stein Kaasa, som er profes- sor i palliativ medisin og avde-
31
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 8
Made with FlippingBook - Online magazine maker