Her kunne jeg ønsket meg flere oppfølgingsspørsmål fra journalisten: • Men hvis du ikke hadde vun- net, hadde livet ditt falt sammen? • Hva med alt det andre du har, god helse, en familie som støt- ter deg, gode muligheter øko- nomisk, muligheter for utdan- ning og jobb? • Gir ikke dette til sammen me- ningen med livet, sånn egent- lig? • For hva hvis jeg ble olympisk mester, men manglet nettopp dette? Ville seieren min veiet opp for alle de andre verdiene? For da er det jo litt av et sjanse- spill å stille til konkurranse, for hele meningen kan være avhengig av at smøreren min treffer med smurningen, eller at lyset i bak- ken er gunstig når jeg kjører. Sånn kan jeg filosofere litt mens intervjuene foregår. Heldigvis fremstår utøverne som både fornuftige, positive og takk-
Anne Haugland, medlem i Lymfekreftforeningen
nemlige personer. De trekker frem familiene sine og trenerne som avgjørende for prestasjonene. Klart de har vært heldige som har hatt sine personlige støttespillere og veiledere som har ofret mye tid og engasjement for nettopp seg. Det må da være litt av en gave og privilegium. Kanskje er svaret jeg reagerer på bare et uttrykk for mye adre- nalin og stor lettelse etter kon- kurransen? Så er da ingen som skiller seg litt ut i svarene de gir? Jeg tenker på den store stjer- nen vår, Marit Bjørgen. Hun som
50
LYMFEKREFTBLADET 1 / 2 0 1 8
Made with FlippingBook - Online magazine maker