• Gangtrening: Vi vil tidlig starte med gangtrening. Først med støtte av prekestol, deretter i gangbane og med krykker. • Forebygge kontrakturer: En kontraktur er en forkorting av en muskel eller leddnære strukturer som fører til at leddet ikke kan oppnå sitt fulle bevegelsesutslag. For å få best mulig funksjon med protese er det viktig at de gjenværende leddene i det amputerte beinet har god bevegelighet. Allerede dagen etter operasjonen vil derfor fysioterapeuten vise deg øvelser som forebygger kontrakturer. Dette involverer blant annet mage- eller flatt ryggleie x2 pr dag. • Smertelindring: Nesten
inngrepet. For de som skal ha cellegift kan det i noen tilfeller være aktuelt med et kortere rehabiliteringsopphold, etterfulgt av et lengre opphold etter endt behandling. Rehabiliteringssentrene har forskjellig geografisk plassering, ulike profiler og måter å jobbe på, samt at det varierer hvor lange ventelister de har. I samråd med pasienten er personalet på sykehuset behjelpelige med å avgjøre hvilket rehabiliteringstilbud som er best egnet for den enkelte. Ved oppstart av rehabilitering kan det være lurt å ha gjort seg opp noen tanker om mål og forventninger, slik at man får mest mulig ut av oppholdet.
For mange amputasjonspasienter er det overordnede målet å kunne kompensere for det tapte beinet ved tilpasning av en protese. Prosessen med å lage selve protesen starter ofte ca fire uker etter operasjonen. De ulike ortopediingeniørene har ulike teknikker for hvordan de lager hylsen til protesen, som regel ved hjelp av gipsavstøpning eller scanning av amputasjonsstumpen. Det første året må man støpe opp til flere hylser, da
alle opplever en viss form for fantomfornemmelse, det vil si fornemmelser fra beinet som ikke lenger er der, i etterkant av amputasjonen. Disse avtar som regel i løpet av to til tre år etter amputasjonen. De fleste amputasjonspasienter kan imidlertid også oppleve smerter fra delen av beinet som er borte, såkalte fantomsmerter. Det foreligger ingen sikker forklaring på hvorfor dette fenomenet
oppstår. En teori er at smertene kan forklares ved at hjernen ikke greier å tolke den endrede sanseinformasjonen fra nervene i beinet, og feiltolker dette som smerte. I tillegg til medisiner kan man selv bidra til å redusere smertene ved blant annet å ta på stumpen, se på stumpen, bevege på stumpen o.l. Rehabilitering Etter sykehusoppholdet reiser de aller fleste videre til et rehabiliteringssenter. Her varierer imidlertid forløpet noe, da noen skal ha cellegiftbehandling etter operasjonen, mens andre er ferdigbehandlet etter det kirurgiske
volumet på amputasjonsstumpen vil endre seg. Deretter følger et livslangt, men mindre hyppig, samarbeid med ortopediingeniøren, for å tilpasse protesen slik at både comfort og funksjon til enhver tid blir så god som mulig. Det er opp til hver enkelt hvordan man ønsker at protesen skal se ut. Noen ønsker kosmetikk på protesen, det vil si at den i så stor grad som mulig ligner på det andre beinet, andre vil ha synlig metall. Man har da mulighet til å selv bestemme farge. Det er viktig at stumpen gradvis tilvennes protesebruk. Blemmer og sår kan forsinke rehabiliteringen og det er derfor viktig at
17
Sarkomen #2-2019
Made with FlippingBook - Online catalogs