mer presist se hvor langt inntil svulsten de kan skjære. Ny avbildningsteknologi og bedre bedøvelse har også medført kraftig nedgang i operasjonstiden. Dermed kan flere pasienter hjelpes. I dag kan legevitenskapen bidra til å holde folk i live uavhengig av alder. Vi kan operere folk som er veldig dårlige og som ellers ikke ville klart seg. Klinisk praksis utgjør en stor del av arbeidet vårt, men mellom kuttene får vi også tid til å forske på uløste kreftgåter. Vi forsker i hovedsak på hvordan svulstene sprer seg og hvordan de klarer å få lange utløpere som vi ikke må kutte av, men kan skjære rundt. Det er store individuelle forskjeller mellom svulstene når det gjelder spredningsfare. Men takket være genteknologiens inntog kan vi skille ut de aggressive svulstene på forhånd. De siste årene har gitt bedre cellegift og strålingsteknologi i kreftbehandlingen. Likevel tror vi ikke at kirurgien noen gang vil bli helt overflødig. Fordelen med kirurgi er at man fjerner svulsten en gang for alle, og nytten av å jobbe i et miljø med bred ekspertise i medisinfaget er stor. Når vi behandler pasienter er hovedspørsmålet vårt om kirurgi, stråling eller en kombinasjon av disse vil gi den beste behandlingen mot bestemte svulster. Kirurgisk behandling av bensarkom Pasienter med osteogene sarkom og Ewings sarkom i ekstremitetene (armer og ben) blir alltid vurdert for kirurgisk behandling. Generelt kan man si at rekonstruksjon i dag kan gjennomføres på ca. 90 % av pasientene med disse lidelsene, og at amputasjoner kun er aktuelt for ca. 10 %. Det er dog variasjon innen Norden når det gjelder valg mellom forskjellige rekonstruksjonsmetoder når det er usikkert hvilken av disse som er den beste. Rekonstruksjonene kan gjennomføres med bruk av proteser. Her finnes det mange ulike med forskjellig funksjon, noen kan «vokse» ved forskjellige mekaniske innretninger.
Professor, Clement Trovik, Haukeland Universitetssykehus Kirurgi av bensarkom
De gamle grekerne oppfant kreftkirurgien da de forsøkte å fjerne store, synlige svulster. Fremdeles er kniven kirurgenes mest nyttige redskap, men inngår i dag i et helt annet teknologisk univers. Kniven er omtrent den samme som for femti år siden. Det som har endret seg mest er bruk av bilder for å stille diagnosen. Slik kan vi på forhånd planlegge en operasjon i forhold til anatomien på en mye bedre måte. For 25 år siden fikk de fleste pasientene som havnet under kreftkirurgenes kniv amputert bort kroppsdelen som rommet svulsten. Moderne avbildningsteknikk gjør at kirurgene nå kan kutte nær svulsten, helt ned på molekylnivå. Slik fjernes kun det mest nødvendige og pasienten spares for tap av funksjoner etter operasjonen. Ved hjelp av PET-skanning kan vi fargelegge cellene som produserer det bestemte proteinet som fører til spredning. Da kan kirurgene
6
Sarkomen #2-2019
Made with FlippingBook - Online catalogs