relasjoner til. Jeg føler at vi som likepersoner, som er knyttet til Nordlandssykehuset, har en god kjemi mellom oss og jeg vil kunne få ei god «debrifing» etter en slik samtale. Har du noen erfaringer som likeperson du vil delemed leserne? Det er viktig at nydiagnostiserte får informasjon om likepersontilbudet. Dette kan vi som medlem-mer i PROFO være flinkere til å informere om. De fleste av oss har nok en i familien, nære eller litt fjernere venner som har fått / får diagnosen. Det å arrangere felleskurs med andre pasientorganisa-sjoner ser jeg på som svært nyttige. Det er også et stort behov for oppfølging av pårørende. Disse har ofte lett for å bli glemt.
Hvordan er det å være likeperson?
Jeg føler at det er et veldig meningsfylt. Det å kunne gi støtte til andre som har spørsmål og føler usikkerhet, gir meg mye tilbake. Jeg har et ønske er at likepersonene ble mer brukt på avdelingene. Her er jeg litt usikker på om informasjonen om vår tilstedeværelse blir godt nok kommunisert til pasientene. Spesielt informasjonen før behandling er for dårlig. Her i Bodø er vi også i den uheldige situasjon at vi p.t. ikke har noen uroterapeuter ved urologisk avdeling. Likepersontjenesten er heller ikke godt nok kjent ute i kommunene blant helsepersonell som kreftkoordinatorer og kreftsykepleiere. Hvordan håndterer du de dårlige dagene? Jeg har i samtalene ikke vært direkte involvert i en slik situasjon. Men her er det viktig, i etterkant, å kontakte andre likemenn som en har gode
PROFO-NYTT 3/2021 33
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online