ikke skulle testes for PSA gjorde nettopp det på eget initiativ. Flere andre studier, som gjennomført av den svenske professoren Jo- nas Hugosson og The European Randomized Study of Screening for Prostate Cancer (ERSPC), vi- ser tydelig redusert kreftspesifikk dødelighet blant menn som blir randomisert til PSA-screening. Selv om Helsedirektoratet erkjen- ner at screeningprogram redder liv, reduserer kreftspesifikk døde- lighet i befolkningen, skjer imple- menteringen i det kliniske arbeid altfor langsomt. Ikke bare er de vitenskapelige be- visene på plass, slik som Helse- direktoratet forventer, men også den faglige støtten vokser seg sterkere og sterkere. Fagfolk over hele Europa har gått sammen om en plan og mål for gjennomfø- ring av en strategiplan om tid- lig oppdagelse. Denne planen er lagt frem for alle medlemmene i Europaparlamentet og de organi- sasjonene som står bak planen er Europa Uomo, European Asso-
logens trygghet, som betrakter PSA-kinetikken, endringen av PSA over tid. Mange fastlegers "negative/restriktive" rutiner fører ofte til for sen diagnostisering, som igjen medfører en rekke krav om pasientskadeerstatning. Ved siden av dårlig PSA-kunnskap, henger nok dette sammen med "gammel" kunnskap om at te- sting fører til overbehandling. Vi kan ikke komme bort fra at det forekom overbehandling både på 80-tallet, når PSA ble introdu- sert, på 90-tallet og på begynnel- sen av 2000-tallet. Da måtte man "ofre" 100 menn i unødvendig inkontinensproblem for å redde 1 mann fra å dø av prostatakreft. I dag viser vitenskapelige studi- er at forholdet er noe helt annet, mindre enn 1 i inkontinens for å redde 1 liv, med andre ord under- behandling. Den store PLCO-studien i USA kunne ikke påvise noe nytte av PSA-screening, men denne studi- en svekkes av høy grad av "kon- tamisjon", det vil si menn som
6 PROFO-NYTT 3/2021
Made with FlippingBook - professional solution for displaying marketing and sales documents online