Menneskerettigheter
Advokat Geir Lippestad om CRPD i praksis Inkorporering av CRPD styrker rettighetene våre, men hvordan fungerer det for oss i møte med forvaltningen? Advokat Geir Lippestad forklarer oss hvordan det fungerer i praksis.
Tekst: Ruth Gravdal og Kine Myrvold Olsen
Hva tror du blir de største utfordringene med denne inkorporeringen? Det viktigste nå, er god opplæring. Kommuner og statlige organer må sørge for at saksbehandlere har kunnskap om konvensjonen og forstår at den nå ligger over alminnelige lover ved motstrid. Hvis konvensjonen ikke vurderes i vedtak der den er relevant, kan det være en saksbehandlingsfeil. Jeg tror vi særlig vil se endringer når det gjelder universell utforming, spesielt digitale flater, lære- midler og offentlig informasjon. Konvensjonen er tydelig på at universell utforming er en menneskerettighet. Et annet område er retten til å velge hvor man vil bo og motta tjenester. Mange får i dag tilbud om bolig i kommunale fellesløsninger. Hvis de ønsker å bo hjemme og motta tjenester der, får de ofte avslag. CRPD er tydelig på retten til å velge bosted innenfor rimelige rammer. Det handler ikke om at man kan gå til en arbeids- giver og si at konvensjonen gir meg rett til å jobbe, så nå må du gi meg jobb. Men staten må legge til rette for at strukturene for at man kan jobbe er på plass. For eksempel funksjonsassistanse, hjelpe- midler og tilrettelegging. Vi vet jo at blant annet funksjonsassistanse er et område der det ikke er
Jeg hadde nylig gleden av å besøke advokat Geir Lippestad på kontoret hans for å få et dypere innblikk i hva inkorporering av CRPD i norsk lov faktisk vil bety for våre medlemmer. Det kan være krevende å forstå hva dette innebærer i praksis, og derfor var det nyttig å få perspektiver fra en med både solid juridisk kompetanse og kunnskap om hvordan det er å navigere i disse systemene. Nå er CRPD inkorporert i norsk menneskeretts- lov. Hva innebærer dette sett fra et juridisk ståsted? CRPD har vært en del av norsk rett i mange år fordi den ble ratifisert, altså godkjent, av Stortinget i 2013. Det som er nytt nå, er at kon- vensjonen er tatt inn i menneskerettsloven. Tidligere var det slik at dersom konvensjonen var i motstrid med norsk lov, for eksempel helse- og omsorgstjenesteloven, så gikk den norske loven foran. Nå er det motsatt. Når CRPD ligger i men- neskerettsloven, har den forrang fremfor alminne- lige lover ved motstrid. Vi har et lovhierarki i Norge. Øverst står Grunnloven. Deretter kommer menneskerettslo- ven, hvor blant annet barnekonvensjonen, kvinne- konvensjonen og nå CRPD ligger. Under der igjen ligger de alminnelige lovene. CRPD har dermed fått en betydelig styrket rettslig status.
16 AUTISME I DAG
Made with FlippingBook - Online magazine maker