LOKALLAGENE FORTELLER
TEKST: CHARLOTTE WESENBERG, STYREMEDLEM NFS KRISTIANSAND OG OMEGN. Når livet endres og en prøver å skaffe seg informasjon og oversikt, en skal være til støtte for pasien- ten, mye praktisk skal ordnes og alt kommer i tillegg til det livet en allerede har.
Verdens slagdag – 29. Oktober Hver fjerde av oss vil få slag! Bli ikke en av dem!
ønsker og behov ikke er de samme som pasientens ønsker, så blir det ofte litt konflikt. Det er vondt å føle seg tilsidesatt i eget liv, men bedre samhandling og opp- følging fra helsevesenet kan avhjelpe på situasjonen. Slagforeningen vil ofte kunne være et bindeledd her. Det er et sted å treffe andre i samme situasjon og høre faglige oppdateringer. Mye er også mulig å sette i gang om en greier å melde fra om behov og ønsker om tiltak. Støtte fra likepersoner og mennesker i samme situasjon er ofte en god hjelp der andre instanser svikter.
sjukehus. Dessverre viste undersøkelsen et nedslående bilde der mange opplevde å være overlatt til seg selv. Flertallet (vel 60 %) svarte at egen og pårørendes innsats har vært av gjørende for hjelpen de har fått. De svarte at oppfølgingen var mangelfull bl.a. når det gjel- der hjelpetilbud, informasjon og samordning. Mange av de som har hatt hjerneslag har følgetilstander som påvirker deres livs kvalitet. Slagoverlevende og pårørende har behov for å møte noen som selv har erfa- ring og som selv har kjent utfordringene på kroppen. Vi har tidligere hatt en aktiv forening, men siden mars i år har det vært umulig å gi gode tilbud, da det stadig har vært nødvendig med avlysninger. Vi hadde planlagt og skulle gjerne ha markert Verdens slagdag, men fant det helt umulig pga. pandemien. Vi i foreningen har opplevd at vi i denne tiden bare har sett noen få av våre medlemmer og dette er bekymrings- fullt og trist. Inntil mer normale tider, blir det enklest å ha kontakt per telefon, slagkafé, digitale møter eller være med i turgruppa. Vi setter stor pris på at medlemmene tar kontakt med oss i styret for å slå av en prat. Norsk forening for slagrammede (NFS) Molde og omegn Inger R. Bloch, Liv J. Smørholm, Marianne Andersen, Gro Holmen, Marianne Tangen, Kolbjørn Engen og Lisbeth Rød
Hjerneslag er den vanligste årsaken til nedsatt funksjon i den voksne befolkningen. Mange får varige nevrologiske funksjonsnedsettel- ser. Hjerneslag er nr. 3 som årsak til død og nr. 1 som årsak til uførhet. Hver fjerde nord- mann vil få hjerneslag i løpet av livet. Flere kvinner dør av hjerneslag enn av brystkreft! Et hjerneslag rammer hele familien, men bare den slagrammede blir vanligvis fanget opp av hjelpeapparatet. Konsekvensene etter et hjerneslag kan bli krevende både for den slagrammede, ektefelle og barn. For å begrense skadeomfanget ved hjerne- blødning eller hjerneinfarkt er det viktig at behandlingen starter så raskt som mulig. Vårt viktigste budskap er at man ringer 113 ved den minste mistanke om hjerneslag. Sekundene teller, vent ikke med å ringe! Forskning og medisinsk fokus på å fore- bygge og behandle hjerneslag er et prioritert område. Millioner av slagrammede opple- ver redusert livskvalitet etter slaget. Det er viktig å huske at liv som reddes også er liv som er verdt å leve. Livet etter hjerneslag får nå økende oppmerksomhet. Akuttmedisinsk behandling er viktig, men like viktig er tverr- faglig oppfølging og gode rehabiliterings- tilbud. NFS Molde og omegn gjennomførte en spørreundersøkelse blant NFS med- lemmer i fylket og senere i hele landet i 2018 og 2019 i samarbeid med Høgskolen i Molde og Nevrologisk avdeling, Molde
Det fokuseres mye på å lese symptomer og å komme raskt til behandling når slaget rammer. Det er viktig. Det skjer mye rundt pasien- ten og ting blir satt i system om alt går som det skal. Men det er én gruppe det ikke er pakketilbud for: systemer eller sikring av pårørende. Det er en vanskelig rolle å plutse- lig bli pårørende. En nær og kjær er plutselig blitt syk, mye er uvisst, verden stopper opp, samtidig som alt går videre. Redsel og usikkerhet overtar
Det er tøft å plutselig bli kastet inn i noe nytt. Det har vært et økt fokus på pårørende den siste tiden, men langt fra alle føler de blir ivaretatt på en god og omsorgsfull måte. Det er vanskelig å plutselig få rollen som hjelper, samtidig som man ikke skal hjelpe for mye. Pasienten skal ikke føle seg umyndiggjort eller uten samtykke. Når pårørendes
20
21
Hjernecella nr. 4 • 2020
www.slagrammede.org
www.slagrammede.org
Hjernecella nr. 4 • 2020
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease