3/2021
14. årgang
Lymfekreft bladet
Ny studie av seneffekter etter lymfekreftbehandling s. 6 Førti år i lymfekreftens tjeneste - hyllest til
Harald Holte s. 16 Hva skjedde under lymfomuka? s.24
- et medlemsblad for lymfekreftrammede, overlevere, pårørende og andre interesserte
Lymfekreft bladet 3/2021 , 14. årgang
Bidragsytere i denne utgaven
Forsidefoto Harald Holte Tomy Hoang
Design og layout Orgservice / Tomy Hoang
Kari Sandberg Styreleder, Lymfekreftforeningen
Redaktør Carita Teien
Carita Teien Sekretariatet, Lymfekreftforeningen
Stoff og tips Er det noe du savner å lese om? Vi tar gjerne imot stoff og tips fra medlemmene og andre lesere. Send en henvendelse til oss på e-post: lymfekreftbladet@ lymfekreft.no Frist: 15. november 2021
Marit Aaby Vebenstad Journalist
Stein Hansen Medlem, Lymfekreftforeningen
Lymfekreftforeningen 23 90 50 08 post@lymfekreft.no www.lymfekreft.no Org.nr: 992 776 536
Victoria Hoseth Journalist
Har du skiftet/eller skal du skifte bostedsadresse, e-postadresse eller kanskje du har nytt telefonnummer? Ta kontakt med oss på e-post: post@lymfekreft.no. Telefon: 23 90 50 08 Ny adresse?
Følg oss på sosiale medier
Innhold
Lymfekreftbladet 3/2021, 14. årgang
4 Lederen har ordet
36 Ny behandling for voksne med aggressiv lymfekreft 10 Anbefaling om en tredje vaksinedose for noen pasienter 2 4 Oppsummering av Lymfomuka 2021
6 Ny studie av seneffekter etter lymfekreftbehandling 16 Førti år i lymfekreftens tjeneste - hyllest til Harald Holte
Ved styreleder Kari Sandberg
12 Høsttur til Kistefos Museum!
28 40 år som
35 Kreft og seksualitet
kreftoverlever Medlemsportrett
38 Kontaktinformasjon til våre likepersoner
40 Vårt arbeid og generell informasjon
Kjære alle sammen Kari Sandberg Unplash Lederen har ordet
I denne utgaven av Lymfe- kreftbladet, den første et- ter gjenåpningen av landet, vil du finne artikler om nye be- handlingsmetoder innen lym- fom, samt intervju med flere av foreningens støttespillere. Våre støttespillere er svært viktige for Lymfekreftforeningen, og utgjør virkelig en forskjell:
• Lokallagsleder Agnes Høien fra Rogaland, bruker sin tid til frivillig arbeid for foreningen. • Lymfomlege Harald Holte ved Radiumhospitalet legger en 40 år lang karriere bak seg. • Lymfomlege Alexander Fosså ved Radiumhospitalet skal for- ske mer på seneffekter.
4 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Aktiviteter og tilbud er endelig i gang igjen over hele landet, og både Vardesentre og Temakafeer har startet opp. Jeg hadde gleden av å presentere Rehabiliterings- boka vår på en Temakafe i Mo i Rana, og stilte stolt opp, pyntet med vår nye pin. Boka ble svært godt mottatt, og til dere som lu- rer så er både bok og nål tilgjen- gelig for kjøp i vår nettbutikk. Forenings største lokallag, ABO, har hatt sin første medlemsakti- vitet på halvannet år. Turen gikk til Kistefos, og en oppsummering med bilder finner du på side 12. Spesielt gledelig var det at vi fikk gjennomført Lymfomukas arran- gementer som planlagt. Vi hadde fysiske møter i Stavanger, Oslo og Bergen og dette kan du lese mer om på side 24. Etter atten måneder med digitale aktiviteter var det godt å komme ut, og få kontakt med både gamle og nye medlemmer. Det er viktig å vise at Lymfekreftforeningen finnes, og det er svært hyggelig å se at medlemstallet vokser (selv om det
Det er nå halv pris på medlemskontingenten ut året!
Bli medlem
www.lymfekreft.no/medlem
kun er litt). Nå har vi redusert medlemskontingent ut året, så inviter kjente til å bli medlem! I skrivende stund har Senterpar- tiet og Arbeiderpartiet lagt fram den nye regjeringsplattformen. I den forbindelse kom jeg over en interessant setning som jeg vil forfølge: gjøre endringer i syste- met for innføring av nye metoder i helsetjenesten for å få saksbe- handlingstiden ned, sikre tillit i systemet og gi brukere og fagfolk en sterkere stemme. Dette vil være vesentlig for å sikre at lym- fompasienter raskt får tilgang på ny og effektiv behandling. Ønsker god lesing!
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 5
Ny studie av seneffekter etter lymfekreftbehandling
Victoria Hoseth
A lexander Fosså er over- lege ved Oslo universi- tetssykehus, Avdeling for kreftbehandling ved Radium- hospitalet og er også delvis ansatt i Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehand- ling. Kompetansetjenesten har i mange år undersøkt pasienter et- ter kreftbehandling, både fem, ti og tjue år etter behandlingen ble avsluttet. Nå er de i gang med en ny studie hvor man vil følge pasi- enten allerede fra før oppstart av behandlingen. - Vi vet ofte ikke hva som var utgangspunktet til den enkelte pasient. Vi har oftest måtte sam- menligne pasientene, mange år etter behandlingen, med andre pasienter eller friske personer uten kreftdiagnose.
Den nye studien på seneffekter skal starte oppfølgningen av pasientene allerede før de har begynt behandling. Alexander Fosså er delaktig i studien som skal følge pasientene i opptil tjue år. Foto: Tomy Hoang
6 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
dre studier, som for eksempel på brystkreft. - Lymfekreftpasienter er det ikke så mange av, så vi gjennom- fører dette studiet i samarbeid med leger som undersøker senef- fekter etter brystkreftbehandling. Siden 2017 har studien samlet inn data fra rundt ti lymfekreft- pasienter per måned, det vil si cirka 120 pasienter i året. - Vi har hatt som mål å få inn flere hundre pasienter for å ha et stort materiale som vi kan følge opp over tid. Vi følger opp pasi- entene i opptil ti år, og kanskje lengre enn det også. Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter har tidligere gjen- nomført en tilsvarende studie ved å undersøke pasienter med tes- tikkelkreft. Deltakerne ble fulgt opp i 40 år. Det har gjort at man har kunne følge utviklingen i et langtidsperspektiv. Dette er en sykdom som ofte rammer unge menn og overlevelsen nå er veldig god. Mange lever mer en 40 år etter behandling.
Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ble opprettet i 2005 for å forske på seneffekter etter kreftbehand- ling, med den hensikt å formidle kunnskap om seneffekter til pa- sienter, helsepersonell og helse- myndigheter. Kompetansetje- nesten ledes i dag av Cecilie E. Kiserud, som også leder studien den omtalte studien.. I 2015 besluttet Nasjonal kom- petansetjeneste for seneffekter å sette i gang en såkalt prospektiv studie der man følger pasienten fra før behandlingen starter og i årene etter behandling. - Dette har gitt oss et bedre sam- menligningsgrunnlag. Ved å gjøre dette systematisk og prospektivt kan vi også samle inn en hel del data; vi kan ta flere blodprøver, vi kan gjennomføre hjerteundersø- kelser og vi kan ta fysiske tester. På den måten kan vi se hvordan tilstanden til den enkelte pasient utvikler seg over tid. Dette er en metode som også er interessant i forbindelse med an-
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 7
som kan fortelle oss hvem som får fatigue og kanskje noe om hvorfor de får det. Hvis det for eksempel finnes betennelsesmar- kører som er forhøyet i pasien- ter med fatigue så kan det si noe om det er betennelse involvert. Vi kan også se etter hormoner som gjør at vi kan tenke at det kan være noe hormonelt. Er det noe med pasienten som gjør at vi på forhånd kan finne ut hvem som er i risikosonen for å få fati- gue? Hvilke mekanismer ligger bak? Er det noe vi kan gjøre for å forebygge fatigue? Dette er noen av spørsmålene vi håper å få svar på hvis vi får innvilget støtte til å analysere blodprøver i større skala. Kompetansetjenesten har også startet et samarbeidsprosjekt med psykiatere for å undersøke om visse typer behandling kan føre til eller er relatert til depre- sjon. Det er en hypotese at bruk av vekstfaktorer kan forverre de- pressive plager hos pasienter med kreft.
- Det er noe sånt vi kunne tenkt oss å gjøre. Spesielt for pa- sienter som er rundt 30 år eller yngre når de får behandling. Det er ennå for tidlig å kunne presentere noen resultater. Studi- en rekrutterer fremdeles pasienter og kartlegger disse, men de har foreløpig ikke gjennomført noen analyse av dataene. - Vi har søkt om midler fra Kreftforeningen for å undersøke fatigue. Vi vil se om det er me- kanismer i pasientene som vi kan studere for å forstå utviklingen av fatigue. Fosså har tidligere uttalt at han tror at kronisk fatigue er det som plager overlevere av lymfekreft aller mest, og er etter hans opp- fatning den tilstanden som ofte fører til at de som rammes faller utenfor arbeidslivet og blir uføre- trygdet. - Vi har tatt blodprøver før og opptil to år etter behandling og kan sammenligne med normal- personer for å se om det finnes mønstre eller andre ting i blodet
8 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Foto: Unsplash
ferdigbehandlet for over fem år siden, og endelig har kommet seg videre med sine liv, ikke orker å ta del i dette. Fosså opplever li- kevel at det er relativt enkelt å overbevise pasientene om at det er viktig å delta i en slik studie. - Vi får en høy positiv svarpro- sent, og de fleste er motivert til å delta. Selv om pasientene ikke nødvendigvis er mest opptatt av seneffekter når de er syke og skal starte behandling, så vet jeg at de aller fleste vil være svært opptatt av seneffektene i etterkant.
- Det skal vi også forsøke å un- dersøke med de dataene vi har fra denne pasientstudien. De virkelig spennende dataene kommer først etter fem til ti år når de har en stor andel pasienter som de har fulgt opp over lang tid, men der er de ikke ennå. Fosså og teamet fra Norsk kom- petansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling er veldig takknemlige for de over 500 pa- sientene som allerede har sagt seg villig til å delta i studien. Vi har full forståelse for at de som ble
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 9
Carita Teien Unsplash vaksinedose for noen pasienter F lere studier indikerer at Anbefaling om en tredje noen pasientgrupper utvi- kler mindre immunstoffer mot korona enn andre. Folkehelseinstituttet kom derfor nylig med nasjonal anbefaling om at kreftpasienter med aktiv eller nylig gjennomgått immun- dempende behandling, skal få en tredje dose med koronavaksine. Norsk onkologisk forening har diskutert hvilke pasientgrupper som bør anbefales en tredje dose, og har konkludert med følgende. Pasienter som har gjennomgått behandling med: • Rituksimab eller obintuzumab • Stamcelletransplantasjon • CAR-T
En tredje vaksinedose er aktuelt for flere grupper lymfekreftpasienter.
10 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Flertallet av disse pasientene reg- ner man med å nå i forbindelse med konsultasjon på sykehuset, mens noen av pasientene vil få tilsendt et brev med informasjon. I tillegg anbefales det at kreftpa- sienter som har fått cellegift etter 1. januar 2021 også gis en ekstra vaksinedose. Disse pasientene vil normalt ikke motta et brev, men vil få informasjon i forbindelse med neste konsultasjon. Dersom det vurderes dithen at de bør få en tredje dose, vil de motta en bekreftelse på dette som tas med til sin hjemkommune. Pasientene må selv ta kontakt med vaksinesentre i sine hjem- kommuner for å avtale en tredje vaksinering. Dagens medisin Disse kreftpasientene anbefales å ta en tredje vaksinedose Ser frem til en tredje vaksinedose Her er listen over dem som skal ha tredje dose Folkehelseinstituttet Enklere tilgang til 3. dose for per- soner med nedsatt immunforsvar
Medikamentlisten kan ses i sin helhet her:
Legeforeningen
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 11
Stein Hansen Høsttur til Kistefos Museum! E tter en svært lang korona- koronaviruspause lykkes det endelig for lokallaget Akershus, Buskerud og Oslo (ABO) å få til en felles tur til ærverdige Kistefos Museum på Jevnaker lørdag 4. september. Til sammen var det rundt 20 medlemmer som deltok på en omvisning i naturskjønne omgi- velser. Gruppen hadde attpåtil med seg tre nyere medlemmer som storkoste seg. Gruppen hadde en veldig flink guide, som tok deltakerne med på en reise gjennom historien fra 1889-1955.
A/S Kistefos Træsliberi ble eta- blert i 1889 av konsul Anders Sveaas. Det ble produsert tre- masse til den europeiske papir- industri. Driften ble avviklet i 1955, men bygninger og mas- kiner ble bevart. I nyere tid har maskinene blitt satt i gang igjen for å skape liv og røre. I dag eies Kistefos av Christen Sveaas. Dette er og har blitt hans baby. Sveaas elsker stedet. Kistefos Museum består av mer enn 45 skulpturer av kjente sam- tidskunstnere plassert rundt på området. Noen av dem er laget spesifikt med tanke på Kistefos
12 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Kistefos Museum består av mer enn 45 skulpturer av kjente samtidskunstnere plassert rundt på området.
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 13
sin historie, og er derfor inspirert av området. Flere av skulpturene er laget slik at de dukker opp som overraskelsesmomenter, til glede for de besøkende. Hvert år byr Kistefos på nye kunstutstillinger med aner- kjente nasjonale og internasjo- nale kunstnere i galleriene Twist (som strekker seg 60 meter over Randselva) og Nybruket Galleri (som er en gammel fabrikkbyg- ning). Det Christen Sveaas har fått til er enestående og bør vir- kelig oppleves. Lokallaget ABO hadde en her- lig opplevelse med guiden. Etter omvisningen ble dagen avsluttet med et besøk til Thorbjørnsrud Hotell vis a vis Hadelands Glass- verk. Her ble det servert en tre- retters middag laget av ingredi- enser fra lokale krefter. En stor takk rettes til lokallaget for et godt gjennomført arrange- ment.
14 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Foto: Unsplash
Støtt oss Flere og flere blir kreftfrie, men sykdommen slipper ikke nødvendigvis taket. Lymfekreft handler for mange om å leve med nedsatt immunforsvar, en forhøyet risiko for infeksjoner, og redselen for å få høre kreftbeskjeden igjen. Lymfekreftforeningen jobber for å sette fokus på kreftformen, sørge for at våre medlemmer ikke føler seg isolert og at de har tilgang til den nyeste informasjonen på feltet.
Vær med og støtt kampen for bedre diagnostisering, behandling og rehabilitering!
Bli medlem
www.lymfekreft.no/medlem
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 15
Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Oslo universitetssykehus
Førti år i lymfekreftens tjeneste Marit Aaby Vebenstad
– Småbarnsforeldrene som ikke overlevde og den styrken de viste i den siste fasen, er det jeg husker best i dag, sier Harald Holte (70). Han har nylig gått av med pensjon etter over 40 år i lymfekreftens tjeneste.
– Jeg er takknemlig for alle åre- ne jeg har hatt på Radiumhospi- talet. Miljøet har vært helt unikt. Det jobber bare positive mennes- ker på sykehuset og legene og sy- kepleierne har samarbeidet godt, sier Holte. Etter å ha tilbrakt en mannsalder i korridorene på Radiumhospita- let, gikk overlegen i sommer av med pensjon. 1. juli var dagen da livet tok en ny retning, etter å ha jobbet kontinuerlig på Radium- hospitalet siden 1981. Det blir imidlertid en myk overgang inn i pensjonisttilværelsen, da den tid- ligere overlegen fremdeles har en del kontakt med miljøet.
Foto: Tomy Hoang
16 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
tenskapelige artikler, har vært medredaktør for læreboken Blod- sykdommer utgitt på Gyldendal akademisk forlag og forfatter av kapitler i en rekke lærebøker. Etter et langt liv i lymfekreftens tjeneste, er det nå tid for å se til- bake på en innholdsrik karriere. Holte tok medisinutdannelsen i Oslo og var ferdig i 1978. Da bar det først til Drammen sykehus så til Ål i Hallingdal for turnus- tjeneste og deretter verneplikt i Harstad som lege i kystartilleriet etterfulgt av en stilling ved øre – nese halsavdeling som assistent- lege samme sted.
– Jeg jobber med forskning, ut- vikling og kvalitetssikringsarbeid i første rekke med vårt kliniske register for lymfomer og med in- ternasjonal akkreditering av vår høydosebehandling med autolog stamcellestøtte. Og så kan jeg ta en poliklinikk i ny og ne etter behov. Livets tilfeldigheter Siden 1995 har Harald Holte ledet Seksjon for lymfom og in- dremedisin, og dermed hatt det regionale ansvar for lymfompa- sienter i Helse Sør-Øst. I 2011 mottok han Lymfomprisen for sitt arbeid. Han er forfatter el- ler medforfatter av over 250 vi-
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 17
den. Han hadde vært en nestor innen moderne kreftbehandling fra 70-tallet. Det samme gjelder Stein Kvaløy, som tok over an- svaret for lymfombehandling på 90-tallet. Sterke inntrykk I 1985 fikk Holte jobb som sti- pendiat for å jobbe med lymfe- kreftforskning, og han holdt på med dette i fire år. Han jobbet delvis med klinisk materiale og delvis med basal forskning: hva skjer i og på overflaten av lym- fekreftcellene etter at de blir sti- mulert til å dele seg? I hvilken grad kan slik kunnskap brukes for å karakterisere lymfomer hos ulike pasienter, også i prognostisk sammenheng? – Allerede da fikk jeg erfaring som forsker og med klinisk regis- trering, og i 1990 tok jeg doktor- grad. Tittelen på avhandlingen var «Activation of Normal and Neoplastic B-Lymphocytes», for- teller han. Holte gjorde seg ferdig med spesialistutdannelsen og fikk et
– Det er ofte tilfeldigheter i li- vet som avgjør hvor man ender opp. Etter et par år i Harstad, der min kone jobbet som lærer og jeg på sykehuset, ønsket vi oss sørover igjen. Da jeg fikk jobb på patologen på Radiumhospitalet, flyttet vi tilbake til Oslo i 1981, forteller han. Arne Foss Abrahamsen som mentor – Jeg syntes tidlig at lymfekreft var spennende. Patologene ved Radiumhospitalet var veldig godt oppdatert og inspirerende. Det var allerede på det tidspunktet utvikling i klassifikasjonen av lymfomer og klassifisering ved hjelp av antistoffer, men etter hvert ble det litt ensformig å sitte å se i mikroskopet uten pasient- kontakt. Så sommeren 1982 fikk jeg jobb på onkologen i stedet. Her fungerte Holte som lege i spesialisering, og han hadde en interessant oppstart på seksjon for lymfomer. – Arne Foss Abrahamsen ble en mentor for meg på den ti-
18 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Harald Holte (t.v) og Arne Kolstad (t.h) på deres avskjedsseminar i regi av Radiumhospitalet 7. oktober 2021. Foto: Alexander Fosså
drene som ikke overlevde og den styrken de viste i denne siste fa- sen av livet, er det jeg husker best i dag. – Behandlingen av disse pasi- entgruppene er jo det som har endret seg mest de siste 20-30 årene, og de fleste pasientene med disse diagnosene blir i dag friske. Det har vært en gledelig utvikling hvor det nå er opp mot 80 prosent overlevelse etter fem
overlegevikariat på seksjon for lymfekreft året etter. De mange pasientmøtene, spesielt de første årene, gikk sterkt inn på ham. Og minnene er der fremdeles. – Som ung lege gjør det sterkt inntrykk når du møter unge pa- sienter som det ikke går bra for. Det er gjerne de yngre som får de mest aggressive lymfekreft- formene, som lymfoblastisk- og Burkitts lymfom. Småbarnsforel-
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 19
år. Til tross for de triste skjebnene, har Holte mange gode minner fra tiden på Radiumhospitalet. – Det har vært en trivelig reise. Det har vært spennende å følge med på den enorme utviklingen som har foregått på fagfeltet si- den jeg startet opp. Utrolig utvikling Den rivende utviklingen som har skjedd siden begynnelsen av 80-tallet, handler både om di- agnostisering, utredning og be- handling. – For det første har det vært en utrolig utvikling innen diag- nostikken, der det har blitt svært presise måter å sette diagnoser på. Dette er viktig for å vite hvil- ken behandling som skal gis. Verktøyene som de siste årene er tatt i bruk er antistoffer på vevs- snitt eller væskestrømsmåling på celler i suspensjon for presis typeinndeling (hvilke protei- ner uttrykker lymfekreftcellene), supplert med endringer i genene i lymfekreftcellene. Samlet gir
Utviklingen innenfor diagnostisering, utredning og behandling siden 80-tallet har vært rivende.
dette et helt arsenal av gode verk- tøy for å sette en presis diagnose, sier Holte entusiastisk. Innenfor utredning av lymfekreft har PET-CT kommet inn som et viktig bidrag. Undersøkelsen består i at kroppen skannes etter injeksjon av radioaktivt merket sukker, og på denne måten kan sykdomsutbredelsen påvises mer presist. – Det har også skjedd mye når det kommer til både cellegift-
20 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
mer. – Heller ikke dette er godkjent for bruk i Norge, så vi henger et- ter, mener Holte. Bi-spesifikke antistoffer er også noe det forskes på. – Dette legemiddelet binder seg både til lymfekreftcellene og til T-cellene slik at disse immuncel- lene dreper kreftcellene effektivt. Dette er «hyllevare» i forhold til CAR-T som må lages av pasien- tens celler, sier Holte og legger til at det i tillegg er nye vaksinestra- tegier under utprøving. – Arne Kolstad, som også slut- ter ved Radiumhospitalet i disse dager, har utført noen lovende studier på dette. Det er flinke folk som tar over og nye kan komme til: flere med relevante doktorgradsarbeider og har inter- esse for lymfombehandling. Tid til barnebarn og trening Nå er tiden inne for å trappe ned, og Harald Holte ser frem til en aktiv pensjonisttilværelse sammen med kona Ellen Marie som allerede er pensjonist.
behandling og immunterapi. CAR-T er jo det siste store, og vi i fagmiljøet er lei oss for at behandlingen fremdeles ikke er godkjent for bruk i det offentlige helsevesenet. Tror CAR-T vil bli godkjent Harald Holte har nå overlatt ro- ret som seksjonsoverlege med personalansvar for overlegene til Jon Riise, den nye lederen i lym- fekreftseksjonen. Alexander Fos- så har overtatt ansvaret som fors- knings- og fagansvarlig overlege. Og den nybakte pensjonisten er optimistisk med tanke på fremti- den. – CAR-T vil nok slå gjennom når det har vært lenger obser- vasjonstid og vi har hatt bedre tid til å se hvordan det går med pasientene. Det vil nok i tillegg bli aktuelt for flere typer kreftbe- handling og tidligere i behand- lingskjeden, tror Holte. Han nevner også ulike signal- hemmere som Ibrutinib som lovende når det kommer til be- handling av mantelcellelymfo-
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 21
Harald Holte (70) • Født og oppvokst i Oslo • Gift, har tre barn og snart seks barnebarn • Studerte medisin ved Universitetet i Oslo • Turnustjeneste ved sykehuset i Drammen og i Ål (distriktsturnus) • Tidligere overlege og sjef for seksjon for lymfekreft ved Radiumhospitalet
Boken Blodsykdommer, som Holte har vært medredaktør for, er fortsatt en høyst aktuell lærebok.
– Vi har tre barn og snart seks barnebarn, og vi hjelper til med barnepass når vi kan. Vi er pri- vilegerte som har den nærmeste familien i nærheten. – Vi er også glade i å være i na- turen. Oslo-gutten Harald har også be- holdt kontakt med barndomsven- nene sine, som han tilbringer en del tid sammen med.
– Når jeg ikke er på jobb, øn- sker jeg å bruke dagene sammen med familie og venner. I tillegg har jeg et mål om å få tid til å trimme, sånn at jeg kommer i bedre form. Etter hvert ønsker jeg også å ta del i sosialt arbeid. – Det er en stor overgang å bli pensjonist, men jeg synes det går bra foreløpig. Jeg har jo heller ikke avsluttet helt på Radium- hospitalet ennå.
22 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Sammen kan vi forbedre livet til mennesker som rammes av kreft
I Janssen setter vi oss høye mål – å bidra til at kreftsykdom bekjempes og kureres. Det er ikke lett. Derfor samarbeider vi med fremragende forskningsinstitusjoner, små og større bedrifter og pasientforeninger over hele verden. Sammen jobber vi mot ett felles mål – å forbedre livet til mennesker som rammes av kreft.
Vår viktigste oppgave er å utvikle nye banebrytende kreftlegemidler og gjøre de tilgjengelig for alle som trenger dem.
Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325, Lysaker, Norway, Tel +47 24 12 65 00, Fax +47 24 12 65 10, www.janssen-cilag.no
Janssen-Cilag AS
Oppsummering av Lymfomuka 2021
Uke 38 markerte årets Lymfomuke, i tråd med den internasjonale Lymphoma Awareness Week . Hensikten med uken er å sette fokus på kreftsykdommen, og drive med opplysningsarbeid rundt behandling og oppfølgning.
Carita Teien Andreas Hole
Verdens lymfomdag 15. september ble markert med et hybridmøte i Oslo sentrum. Rehabilitering av lymekreftpasienter var et av hovedtemaene og ble belyst gjennom blant annet en samtale mellom to lymfekreftoverlevere (Odd B. Hauge (t.v) og Hege Bruce) og overlege Frode Skanke. Tidligere journalist Trude Teige (t.h) modererte samtalen.
24 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
For å markere uken ble det ar- rangert to folkemøter, i hen- holdsvis Stavanger og Bergen, samt et hybridmøte i Oslo der gjestene hadde valget mellom fy- sisk eller digital deltakelse. Rundt 65 mennesker møtte opp på Hotel Victoria i Stavanger for å høre Alexander Fosså, som hadde tatt turen inn fra Radi- umhospitalet i Oslo, og deret- ter Idun Bakke Bø som kom fra Stavanger universitetssykehus. Fosså, som er onkolog og leder av Norsk lymfomgruppe, snakket som vanlig engasjert om senef- fekter etter lymfombehandling; hva vi vet og hva som gjøres for å finne ut mer om årsaker og be- handling. Bakke Bø, som er spe- sialist i indremedisin på Avdeling for hematologi, ledet deltakerne gjennom siste nytt innen be- handling, og hva som rører seg i det kliniske miljøet. To dager senere var det rundt 55 mennesker som møtte opp på Radisson bryggen i Bergen for å høre Unn-Merete Fagerli
Alexander Fosså forteller om hva man vet om seneffekter etter lymfekreftbehandling. Her fra folkemøte i Stavanger 14. september.
fra Kreftklinikken på St. Olavs hospital, og deretter Anne Turid Bjørnevik fra Haukeland uni- versitetssjukehus. Fagerli, som er tumoransvarlig overlege for lym- fom, har lenge hatt et brennende engasjement for rehabilitering av lymfompasienter, og fortalte del- takerne hva som gjøres på områ- det, og hva som finnes av mulig- heter. Bjørnevik, som er overlege i lymfomgruppen ved Kreftavde- lingen, oppdaterte deltakerne på siste nytt innen behandling og relevant forskning.
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 25
Rundt 65 mennesker møtte opp i Bergen for å høre blant annet Unn-Merete Fagerli snakke om rehabilitering av lymfekreftpasienter.
Det var en viktig diskusjon som ble hatt om hvorfor Norge, som ett av få land i Europa, ikke får tilgang på CAR-T behandling.
26 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Verdens lymfomdag 15. september ble markert med et hybridmøte på Vika kino i Oslo. Foreningen hadde invitert en rekke deltakere for å snakke om tre viktige temaer:
• Rehabilitering av lymfekreft- pasienter – Frode Skanke, som er overlege og medisinskfaglig ansvarlig ved Røros rehabili- tering Unicare, hadde en fin samtale med to kreftoverlevere Odd B Hauge og Hege Bruce. Sammen delte de erfaringer og opplevelser fra både behandle- ren sitt ståsted, og pasienten. • Marianne Brodtkorb, som er overlege på lymfomavdelin- gen på Radiumhospitalet ga en rask innføring i kliniske studier, hvor ideene fra studi- ene kommer fra, hvorfor det er viktig at studiene gjøres, be- tydningen av studiene, og de ulike fasene som inngår i en klinisk studie. • Tilgang til nye medisiner var siste post på programmet
og foreningen hadde invitert Arne Kolstad fra Sykehuset Innlandet, Michael Vester, spesialrådgiver fra Nye me- toder, Alexander Fosså, over- lege fra Radiumhospitalet og Karita Bekkemellem som er administrerende direktør i Le- gemiddelindustrien (LMI). Diskusjonen tok utgangspunkt i behandlingen CAR-T, en be- handling som Norge (som et av svært få land i Europa) ikke har godkjent til bruk over det offentlige helsebudsjettet.
Opptak fra kvelden kan ses på denne lenken:
Verdens lymfomdag
Tusen takk til våre sponsorer som bidro til å gjøre uken en suksess.
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 27
Victoria Hoseth 40 år som kreftoverlever Lite visste Agnes Høien at 30-årsdagen hennes ville bli feiret på Radiumhospitalet i Oslo. I 1981 fikk hun diagnosen Hodgkins lymfom. Hun hadde ingen nevneverdige plager og ingen smerter, men hun hadde oppdaget en kul på halsen.
- Jeg ville vite hva det var, for den hørte ikke hjemme der. Jeg var ikke syk, men jeg ville ha den vekk, forteller Agnes. Hun besøkte legen hjemme på Varhaug utenfor Stavanger. Le- gen startet undersøkelsen, men måtte avslutte da kulen «stakk av» hver gang han forsøkte å se nærmere på den. Han ble redd for å skade nervene i halsområ- det og dette førte til at Agnes ble sendt videre til poliklinikken på Stavanger universitetssjukehus.
- Jeg forstod fort at legen på poliklinikken visste hva han lette etter. Han spurte om jeg hadde funnet kuler andre steder på kroppen, noe jeg ikke hadde. Han undersøkte likevel områder der det finnes lymfekjertler, og gjorde også et lite kirurgisk inn- grep for å få bedre oversikt. Det viste seg at det var tre kuler, ikke én. - Han fjernet den ene kulen for å ta prøver, og sa at dersom den var ondartet ville de andre kulene
28 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Foto: Unsplash
Agnes tilbrakte tre måneder på Radiumhospitalet, og det var også der hun feiret sin 30-års dag.
forsvinne ved eventuell strålebe- handling. Den skremmende be- kreftelsen kom etter en uke, og tre uker senere var jeg i Oslo. Tre måneder på Radiumhospitalet I 1981 var det ikke en kreftavde- ling på sykehuset i Stavanger, og derfor ble Agnes sent til videre utredning og behandlingen på Radiumhospitalet. Det ble be- stemt at hun skulle strålebehand- les. I forkant av behandlingen ble hun merket med tusj og så ut
som et verdenskart. Deretter fikk hun stråling daglig og ble boende på et firemannsrom på Radium- hospitalet i nærmere tre måneder. Man har hørt mange ulike his- torier om hvordan pasienter har opplevd korte og lengre sykehus- opphold, og noen vil nok synes at Agnes’ historie er unik. - Det var helt fantastisk, helt utrolig faktisk. Vi hadde det så hyggelig på rommet og avdelin- gen, så det gikk, etter forholdene, veldig bra.
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 29
Foto: Tomy Hoang
Pasientene følte seg ivaretatt. - Vi pleide å si at vi hadde en- gler på gangen. Hvis noen var syke og ikke klarte å få i seg van- lig mat, så laget de det vi hadde lyst på. Ville noen for eksempel ha pannekaker, så stekte de pan- nekaker. Vi kunne også lage mat selv. Vi hadde eget kjøleskap og kunne også gå i våre egne klær. Vi hadde det godt. Daglige gåturer Som pasient hadde de et fast tidspunkt på dagen for selve strå- lingen, og resten av tiden styrte de etter egne ønsker. Agnes be- stemte seg raskt for å bruke noe av tiden på å holde seg fysisk ak- tiv. Hun gikk tur etter hver strå- lebehandling, og én time var mi- nimum. Til slutt kjente hun hver enkelt sten som lå langs fortaus- kantene rundt Radiumhospitalet. - Det hjalp veldig på helsen, på selvfølelsen og energinivået. Jeg opplevde at de som gikk til sengs etter behandling oftere ble mer slitne og kanskje følte mer på sykdommen. Jeg var selvfølgelig
30 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Tøft å komme hjem Konsekvensen av en slik nærkon- takt har også en bakside. Over- gangen til det å komme hjem kan føles ekstra vanskelig og ensom- hetsfølelsen kan være markant. - Da jeg skulle skrives ut og reise hjem ga legen meg en syke- melding. Jeg reagerte på lengden på sykemeldingen, men legen forklarte at det kom til å oppleves helt annerledes å gå hjemme. På sykehuset føler du at du er i tryg- ge omgivelser; hjemme er du helt for deg selv. Følte du på dette? - Jeg kjente litt på disse følel- sene da jeg kom hjem. Jeg hadde jo folk rundt meg, men jeg hadde ingen jeg kunne stille spørsmål til når det gjaldt selve sykdom- men. Seneffektene som kom snikende Etter behandlingen på Radi- umhospitalet følte hun seg frisk. Hun gikk tilbake på jobb og de første årene hadde hun ingen problemer med helsen.
For Agnes spiller foreningen en viktig rolle, både for de som har eller har hatt lymfekreft, og for de pårørende.
sliten etterpå, men det hjalp vel- dig med aktivitet. Dette var Radiumhospitalet anno 1981. Agnes vet at behandlingen i dag er veldig annerledes enn det den var den gang hun var pasi- ent. - I dag får pasientene mer per- sontilpasset behandling. De bor som regel hjemme og reiser frem og tilbake til sykehuset for hver stråling eller cellegiftkur. Dette gjør nok at de ikke får den sam- me nære kontakten med leger, sykepleiere og andre personer på sykehuset som vi fikk.
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 31
Legene kunne ikke si hva som var årsaken. Kunne det være inn- grepene og strålingen i forbindel- se med kreftbehandlingen? - Da jeg i 1981 gikk gjennom kreftbehandlingen så var det strålebehandling som gjaldt. Nå er det mer fokus på andre be- handlingsformer som cellegift. Etter en stund fikk Agnes tips om boken «Kreftoverlevere ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv» som Sophie D. Fosså og en rekke andre le- ger hadde skrevet om senskader og ettervirkningene av strålebe- handling. - Der stod det svart på hvitt, jeg kunne gjenkjenne min egen opplevelse; tap av muskler i over- kropp. Hun leste om ødelagt muskulatur, om kappefelt og pro- blemer i svelget. For meg var det da ingen tvil. - Jeg skjønte at det ikke var noe å gjøre med den muskulaturen som var ødelagt. Nå ble det viktig å holde kroppen i gang. Ta vare på det som var igjen.
Agnes har i hele sitt arbeidsliv jobbet med regnskap foran en datamaskin. Da hun på et tids- punkt begynte å få problemer med nakken ble det tilskrevet ar- beidet foran maskinen. Det viste seg å være feil; det var noe annet enn en vanlig nakkeskade. - Jeg begynte å få store proble- mer. Jeg greide bokstavelig talt ikke lenger å holde hodet oppe. Jeg ble veldig stiv i nakken og ville bruke krage, men legene stilte seg negative til dette da kragebruk ville svekke musku- laturen i nakken ytterligere. Det ville forverre situasjonen. Hun ble sendt frem og tilbake til røntgen og forskjellige undersø- kelser, og før legene klarte å fin- ne årsaken, var helsesituasjonen hennes forverret. - Jeg begynte å få problemer med å spise, og midt i et måltid kunne jeg få en form for hikke som gjorde at hele måltidet kom i retur. Jeg ble sendt til undersø- kelser på sykehuset og der oppda- get de at svelgemuskelen nesten var ødelagt.
32 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Pensjonisttilværelsen som Agnes hadde gledet seg falt heldigvis på plass etter hvert. - Ja, nå går det godt. Jeg kjen- ner det går ganske greit når jeg er hjemme, men om jeg er mye ute og må gå helt oppreist blir det hardt for nakken og ryggen. Hjemme bruker jeg tiden i ha- gen. Denne sommeren har vært herlig, og også høsten med inn- høstingen. Hagestellet er et fint prosjekt, for det er godt å ha noe å holde på med. Agnes opplever fortsatt noen hel- seutfordringer. - Jeg har fått problemer med en hjerteklaff. Jeg vet ikke om det har noe med behandlingen å gjø- re. Jeg må antagelig operere klaf- fen, men hvis det kan hjelpe så er jeg fornøyd. Agnes er fortsatt optimist. Hun stiller seg positiv til all behand- ling med forhåpninger om at helsen skal tåle hverdagen. Da er hun fornøyd.
Humpete overgang til pensjonisttilværelsen På dette tidspunktet nærmet Agnes seg pensjonsalder og hun bestemte seg for at etter et langt arbeidsliv og en krevende kreft- behandling, så kunne hun med god samvittighet gå av med pen- sjon som 62-åring. Det var for- tjent. Nå ville hun bruke mer tid hjemme. Livet skulle likevel vise seg å by på flere utfordringer. - For tre år siden fikk jeg på- vist brystkreft. Om det er en senskade er ikke godt å si. Jeg skulle få brystbevarende opera- sjon, men det betyr at du må ha strålebehandling etterpå. Da jeg fortalte legen om lymfekreften og behandlingen jeg hadde fått tidligere ble det besluttet å unngå mer stråling. - Det førte til at jeg måtte fjerne hele brystet, og det var helt i or- den for meg. I stedet for stråling må jeg gå på hormontabletter og Zometa-behandling med sprøyte to ganger i året i fem år.
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 33
Agnes bruker mye tid i hagen, og syns det er et verdifult prosjekt. Foto: Agnes Høien
For Agnes spiller foreningen en viktig rolle, både for de som har eller har hatt lymfekreft, og for de pårørende. - I foreningen kan alle berørte få informasjon og ta del i et fel- lesskap. De kan ta kontakt med fagfolk og andre som har opplevd noe tilsvarende. Det er infor- mativt og ikke minst sosialt. Jeg trives voldsomt godt i foreningen og på landsmøtene. Det er viktig å nå ut bredt slik at alle vet at det finnes en egen forening for per- soner som har eller har hatt lym- fekreft og deres pårørende.
Foreningens viktige rolle Hun har vært et aktivt medlem av Lymfekreftforeningen i en år- rekke. Det hele startet med del- takelsen på landsmøtet i 2013. Etter denne samlingen satt hun igjen med mange inntrykk og ble utrolig opptatt av hvor viktig det var for pasienter og pårørende å ha tilgang til god informasjon. Det førte til et stort engasjement; noe som kom tydelig frem ved at hun fra 2016 ble styremedlem i lokalforeningen, og et par år se- nere overtok hun som leder.
34 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Kreft og seksualitet
De har samlet korte fortellinger fra tidligere kreftpasienter (og deres partnere) om deres erfa- ringer og ulike løsninger de har funnet for å takle seksuelle utfor- dringer. Heftet er aktuelt uavhengig av alder, om man er singel, eller le- ver i et parforhold. Kreftomsorg Rogaland har fått midler fra Helsedirektoratet for å øke den seksuelle helsekompetansen blant kreftoverlevere. Behandling mot kreft påvirker mange deler av kroppen og livet, inkludert seksuallivet, og mange overlevere ønsker råd og veiledning.
Ønsker du heftet i papirformat kan du ta kontakt med Kreftomsorg Rogaland på post@kreftomsorg.no
Hovedbudskapet i heftet er at man ikke må gi opp seksualli- vet! Det finnes løsninger. Heftet kan leses digitalt og er å finne på denne lenken:
Kreft og seksualitet
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 35
Tafasitamab er en immunterapi som styrker kroppens immunforsvar slik at det blir bedre rustet til å bekjempe kreften.
Ny behandling for voksne med aggressiv lymfekreft
Teksten er et utdrag fra en artikkel på HealthTalk.no Unsplash
Årlig er det i underkant av 400 mennesker i Norge som får den- ne diagnosen. Det er en aggres- siv sykdom der rundt en av tre enten ikke responderer på initial behandling, eller får tilbakefall. Denne nye kombinasjonsbehand- lingen er beregnet på de pasi- entene som ikke er kandidater for autolog stamcellebehandling. Disse pasientene utgjør rundt 30-
På bakgrunn av positive fors- kningsresultater fra en fase 2 studie som heter L-MIND, har legemiddelet Minjuvi, gitt i kom- binasjon med Revlimid, blitt godkjent av EU-kommisjonen og har følgelig fått markedsførings- tillatelse i Norge. Kombinasjonen kan brukes til behandling av be- handlingsrefraktært B-cellelym- fom.
36 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Les hele artikkelen her
Healthtalk
terier. CD19 forsterker signalene fra B-lymfocyttenes reseptorer, noe som er viktig for B-lymfo- cyttenes overlevelse. Hvem er behandlingen tilgjengelig for? At et legemiddel er godkjent av EU-kommisjonen betyr at det har fått markedsføringstillatelse i Norge. Behandling kan derfor kjøpes, men foreløpig kun hos private aktører. Legemiddelver- ket er nå i ferd med å behandle en hurtig metodevurdering, slik at det vil bli vurdert hvorvidt be- handlingen skal innføres som en del av det offentlige behandlings- tilbudet. Lymfekreftforeningen følger ut- viklingen.
40 prosent av pasienter med dif- fust storcellet B-cellelymfom. Tafasitamab er en form for im- munterapi, et såkalt humanisert monoklonalt antistoff, som ret- ter seg mot antigenet CD19 som forekommer rikelig på overflaten av B-lymfocytter. Dette er en del av immunforsvaret som produse- rer antistoffer mot virus og bak-
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 37
Husk at våre likepersoner er tilgjengelig på telefon eller e-post!
Vi har likepersoner over hele landet, mennesker som selv har vært gjen- nom en kreftsykdom, og bruker sine erfaringer til å hjelpe andre. Alle våre likepersoner er kurset og har signert en taushetserklæring. Du kan snakke med likepersonene om alt mellom himmel og jord, men husk at de ikke svarer på medisinske
spørsmål - det overlates til eksper- tene. Du kan lufte tanker, bekym- ringer eller få råd og tips til hvor- dan håndtere noe du kanskje strever med. Nedenfor finner du kontaktinforma- sjon til våre likepersoner. Du kan ta kontakt på telefon eller e-post.
Navn
Lokallag/ Kategori
E-post
Telefon
brengels@online.no
982 07 587
Britt Engelstad Einar Andresen Magne Berg Erik Bjelland Klaus Døscher
ABO/ Pårørende
ABO/ Pasient ABO/ Pasient
einar1and@gmail.com 951 03 326
magne@berg.ac e-mabj@online.no doesc@online.no akaarina@online.no
970 23 448 909 32 581 917 40 049 975 94 598
ABO/ Pasient/Pårørende
ABO/ Pasient
Kaarina Engebretsen ABO/ Pårørende
Anne Kristensen
ABO/ Pasient ABO/ Pasient
anne.kristensen54@gmail.com 965 08 638
Turid Larsen Tove Nakken
turidogjulius@live.co.uk tove.nakken@online.no
930 48 897 473 06 676
ABO/ Pasient/Pårørende
Nina Norstrand Ann Mari Bordvik
ABO/ Pasient
nnorstrand@hotmail.com 986 26 717 annmaribordvik@gmail.com 911 27 910 ceciliebordvik@hotmail.com 958 00 332 moseidstranda@gmail.com 932 40 001
Agder/ Pårørende
Cecilie B. Leknesund Agder/ Pasient
Jack Nielsen
Agder/ Pasient
Marit Wanda Rødland Agder/ Pasient Reidun Westergren Agder/ Pasient
maritrodland@online.no reiwes@hotmail.com
993 81 962 905 45 078
38 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Andreas Vikhals Anne Haugland Marie Hesselberg Magnus Mjelde Heidi Laurhammer
Agder/ Pasient Bergen/ Pasient Bergen/ Pasient
avikhals@yahoo.no
952 71 688 93 24 18 16 913 00 904
hauglandanne@yahoo.no
mhessel@online.no
Bergen/ Pasient/Pårørende
magnus.hjemme@gmail.com 995 22 860
Bergen/ Pasient Innlandet/ Pasient Innlandet/ Pasient Innlandet/ Pasient
heidi@haugnett.no obhauge@online.no
411 45 657 917 91 783
Odd B Hauge Bjørg Strand Ivar Solum Skjalg Holm Ellen Rognan Kari Sandberg
bjorg@strandmail.com 483 56 969
ivar@ivarsverden.no
909 47 676 917 33 232 975 89 229
Nord-Norge/ Pasient/Pårørende skjalgho@online.no
Nord-Norge/ Pårørende Nord-Norge/ Pasient Nord-Norge/ Pasient
ellening@online.no
sandbergkari@hotmail.com 412 54 431
Kristine A. Wisth 911 77 526 Håkon Jan Johnsen Rogaland/ Pasient/Pårørende haakonjan@gmail.com 986 86 353 John Meling Rogaland/ Pasient john.meling@lyse.net 911 67 265 Else Fretland Telemark/ Pasient leiv-fr@online.no 991 66 114 Hanne Kittilsen Telemark/ Pasient hanneki@me.com 950 08 667 Knut Christensen Trøndelag/ Pasient knut.christensen@hotmail.no 465 02 987 Randi Folden Trøndelag/ Pasient rfolden@svorka.net 470 17 201 Hanne Haugen Trøndelag/ Pasient hannehaug1@gmail.com 957 76 061 Leif Kristoffersen Trøndelag/ Pasient/Pårørende leif.kristoffersen@ntebb.no 952 72 575 Torbjørn Langaas Lien Trøndelag/ Pasient tllien@ntebb.no 950 76 560 Wenche Marit Liøkel Trøndelag/ Pasient mlioekel@gmail.com 924 04 765 Christian F. Lund Trøndelag/ Pasient/Pårørende lunnesna@online.no 917 60 175 Aud Nordstrand Trøndelag/ Pasient audnord@broadpark.no 975 67 784 Jan Nordstrand Trøndelag/ Pårørende jnor2@broadpark.no 951 98 695 Kristin Snøfugl Trøndelag/ Pasient kristinsno@hotmail.com 926 54 482 Jon Annar Støvne Trøndelag/ Pasient jon.stovne@tegn3.no 411 04 367 Anne Growen Støvne Trøndelag/ Pårørende annemalerie@hotmail.com 952 63 699 Ingunn Haus Trøndelag/Pårørende inguhau@ntebb.no 907 24 754 Anne Karin Fjellheim Østfold/ Pasient anne_karin_67@hotmail.com 95 81 77 95 wisthk@online.no
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 39
Pin med foreningens sløyfe Vår flotte foreningssløyfe er nå tilgjengelig som pin. Du finner den i nettbutikken vår til kun kr 70.
Støtt vårt viktige arbeid ved å gi en pengegave av valgfri størrelse til foreningen! Vipps et valgfritt beløp til Vipps #89468
Til nettbutikken
lymfekreft.no/produkt/pins/
Noen å snakke med
Trenger du noen å snakke med som har opplevd det samme som deg? Har du kanskje spørsmål om lymfekreft? Ta kontakt med en av våre likepersoner. 23 90 50 08 Man til fre kl. 08.00-16.00.
Lymfekreftforeningen er medlem av Innsamlingskontrollen. IK gir trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det formålet som er oppgitt.
Innsamlingskontrollen
Foto: Shutterstock
Følg oss på facebook.com/ lymfekreftforeningen
Følg oss
Skattefradrag
Husk at du kan få skattefradrag for gaver på over kr 500,-. Vi trenger opplysninger om navn og fødselsnummer for at du skal få skattefradrag. Disse opplysningene sender vi til skattemyndighetene sammen med beløpet du har gitt til oss. Nederst på denne siden finner du lenke til skjema for skattefradrag. Ta kontakt med sekretariatet på telefon 23 90 50 08 eller per e-post post@lymfekreft.no skulle du ha noen spørsmål rundt dette.
Støtt våre lokallag med spillekortet ditt uten kostnad Gå inn på lenken under og søk etter Lymfekreftforeningen. Takk for din støtte!
Til utfylling av skjema
Søk her
Takk for at du støtter vårt arbeid!
www.norsk-tipping.no/ grasrotandelen
Page 1 Page 2 Page 3 Page 4 Page 5 Page 6 Page 7 Page 8 Page 9 Page 10 Page 11 Page 12 Page 13 Page 14 Page 15 Page 16 Page 17 Page 18 Page 19 Page 20 Page 21 Page 22 Page 23 Page 24 Page 25 Page 26 Page 27 Page 28 Page 29 Page 30 Page 31 Page 32 Page 33 Page 34 Page 35 Page 36 Page 37 Page 38 Page 39 Page 40 Page 41 Page 42Made with FlippingBook Ebook Creator