den. Han hadde vært en nestor innen moderne kreftbehandling fra 70-tallet. Det samme gjelder Stein Kvaløy, som tok over an- svaret for lymfombehandling på 90-tallet. Sterke inntrykk I 1985 fikk Holte jobb som sti- pendiat for å jobbe med lymfe- kreftforskning, og han holdt på med dette i fire år. Han jobbet delvis med klinisk materiale og delvis med basal forskning: hva skjer i og på overflaten av lym- fekreftcellene etter at de blir sti- mulert til å dele seg? I hvilken grad kan slik kunnskap brukes for å karakterisere lymfomer hos ulike pasienter, også i prognostisk sammenheng? – Allerede da fikk jeg erfaring som forsker og med klinisk regis- trering, og i 1990 tok jeg doktor- grad. Tittelen på avhandlingen var «Activation of Normal and Neoplastic B-Lymphocytes», for- teller han. Holte gjorde seg ferdig med spesialistutdannelsen og fikk et
– Det er ofte tilfeldigheter i li- vet som avgjør hvor man ender opp. Etter et par år i Harstad, der min kone jobbet som lærer og jeg på sykehuset, ønsket vi oss sørover igjen. Da jeg fikk jobb på patologen på Radiumhospitalet, flyttet vi tilbake til Oslo i 1981, forteller han. Arne Foss Abrahamsen som mentor – Jeg syntes tidlig at lymfekreft var spennende. Patologene ved Radiumhospitalet var veldig godt oppdatert og inspirerende. Det var allerede på det tidspunktet utvikling i klassifikasjonen av lymfomer og klassifisering ved hjelp av antistoffer, men etter hvert ble det litt ensformig å sitte å se i mikroskopet uten pasient- kontakt. Så sommeren 1982 fikk jeg jobb på onkologen i stedet. Her fungerte Holte som lege i spesialisering, og han hadde en interessant oppstart på seksjon for lymfomer. – Arne Foss Abrahamsen ble en mentor for meg på den ti-
18 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Made with FlippingBook Ebook Creator