dre studier, som for eksempel på brystkreft. - Lymfekreftpasienter er det ikke så mange av, så vi gjennom- fører dette studiet i samarbeid med leger som undersøker senef- fekter etter brystkreftbehandling. Siden 2017 har studien samlet inn data fra rundt ti lymfekreft- pasienter per måned, det vil si cirka 120 pasienter i året. - Vi har hatt som mål å få inn flere hundre pasienter for å ha et stort materiale som vi kan følge opp over tid. Vi følger opp pasi- entene i opptil ti år, og kanskje lengre enn det også. Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter har tidligere gjen- nomført en tilsvarende studie ved å undersøke pasienter med tes- tikkelkreft. Deltakerne ble fulgt opp i 40 år. Det har gjort at man har kunne følge utviklingen i et langtidsperspektiv. Dette er en sykdom som ofte rammer unge menn og overlevelsen nå er veldig god. Mange lever mer en 40 år etter behandling.
Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ble opprettet i 2005 for å forske på seneffekter etter kreftbehand- ling, med den hensikt å formidle kunnskap om seneffekter til pa- sienter, helsepersonell og helse- myndigheter. Kompetansetje- nesten ledes i dag av Cecilie E. Kiserud, som også leder studien den omtalte studien.. I 2015 besluttet Nasjonal kom- petansetjeneste for seneffekter å sette i gang en såkalt prospektiv studie der man følger pasienten fra før behandlingen starter og i årene etter behandling. - Dette har gitt oss et bedre sam- menligningsgrunnlag. Ved å gjøre dette systematisk og prospektivt kan vi også samle inn en hel del data; vi kan ta flere blodprøver, vi kan gjennomføre hjerteundersø- kelser og vi kan ta fysiske tester. På den måten kan vi se hvordan tilstanden til den enkelte pasient utvikler seg over tid. Dette er en metode som også er interessant i forbindelse med an-
L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1 7
Made with FlippingBook Ebook Creator