som kan fortelle oss hvem som får fatigue og kanskje noe om hvorfor de får det. Hvis det for eksempel finnes betennelsesmar- kører som er forhøyet i pasien- ter med fatigue så kan det si noe om det er betennelse involvert. Vi kan også se etter hormoner som gjør at vi kan tenke at det kan være noe hormonelt. Er det noe med pasienten som gjør at vi på forhånd kan finne ut hvem som er i risikosonen for å få fati- gue? Hvilke mekanismer ligger bak? Er det noe vi kan gjøre for å forebygge fatigue? Dette er noen av spørsmålene vi håper å få svar på hvis vi får innvilget støtte til å analysere blodprøver i større skala. Kompetansetjenesten har også startet et samarbeidsprosjekt med psykiatere for å undersøke om visse typer behandling kan føre til eller er relatert til depre- sjon. Det er en hypotese at bruk av vekstfaktorer kan forverre de- pressive plager hos pasienter med kreft.
- Det er noe sånt vi kunne tenkt oss å gjøre. Spesielt for pa- sienter som er rundt 30 år eller yngre når de får behandling. Det er ennå for tidlig å kunne presentere noen resultater. Studi- en rekrutterer fremdeles pasienter og kartlegger disse, men de har foreløpig ikke gjennomført noen analyse av dataene. - Vi har søkt om midler fra Kreftforeningen for å undersøke fatigue. Vi vil se om det er me- kanismer i pasientene som vi kan studere for å forstå utviklingen av fatigue. Fosså har tidligere uttalt at han tror at kronisk fatigue er det som plager overlevere av lymfekreft aller mest, og er etter hans opp- fatning den tilstanden som ofte fører til at de som rammes faller utenfor arbeidslivet og blir uføre- trygdet. - Vi har tatt blodprøver før og opptil to år etter behandling og kan sammenligne med normal- personer for å se om det finnes mønstre eller andre ting i blodet
8 L y m f e k r e f t b l a d e t 3 / 2 0 2 1
Made with FlippingBook Ebook Creator