Innhold
Leder
Når veien til lansering ikke er rett fram. Å utvikle nye produkter er både spennende og krevende. Bak hver lansering ligger det mange valg, tester og tilpasninger – og til tider også feiltrinn. I denne utgaven ønsker vi å vise mer av hva som faktisk skjer bak kulissene i produktutviklingen. Prosessen går sjelden rett fram, men det er nettopp i samarbeidet på tvers og i viljen til å lære at vi blir bedre, og ikke minst er prosessen først ferdig når vi har nok varer i butikk.
Vi har også gleden av å løfte fram en kollega fra storhusholdningsteamet, som deler sine tanker og ambisjoner for en av våre nyeste satsinger – vinen – og viser hvordan engasjement og fagkunnskap spiller en viktig rolle i alt vi gjør.
God lesning!
Odd Ture Wang Adm. direktør
3 Fra Idé til produkt Innhold
Side 10
Fra idéstadiet til et produkt er å finne i butikkhylla er det mange steg. Iblant har man god tid til å jobbe seg igjennom alle stegene i prosessen, mens andre ganger er tiden knapp og mange ledd i prosessen må gjøres parallelt. Få et nærmere innblikk i prosessen her.
8 Trender i tiden
Med den nye EU- forordningen Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR) vil det skje store forandringer i hvordan det jobbes med emballasje i hele Europa. Vi tok en prat med fagsjef for emballasje, Einar Aassved Storeide, om hvordan dette vil påvirke bransjen og Unil.
10 Et flytende eventyr på Sollihøgda
14 En revolusjon på gang i emballasjeverden
20 Hvor kommer det fra? - Ananas
Hvor kommer ideen til et produkt fra?
er med, og hvor det redegjøres for ideen og produktets funksjon. Videre bygges det en tids- linje og arbeidsplan frem mot lansering. Det er også viktig at det avklares med kategori innkjøp hvilket vindu man ønsker at produktet skal lanseres i. Da kan man legge opp de ulike fristene slik at man skal kunne rekke det spesifikke lanse- ringsvinduet. Når fristene er ekstra korte I de ideelle prosjektene, hvor man har tilstrek- kelig med tid, kan man følge tidslinjene for hva som skal gjøres når i produktutviklingen nærmest slavisk. I andre prosjekter er tiden knapp, og ideelt sett skulle man hatt produktet i går.
22 De kom kjøkkenveien
Hvor starter egentlig ideen til et nytt produkt? Hos Unil kan den i utgangspunktet komme fra hvor som helst i organisasjonen, eller som direkte oppdrag fra profilkjeder eller kategori innkjøp i NorgesGruppen, som kanskje er det vanligste. I andre tilfeller starter et prosjekt opp på grunn av en forhandling, eller kanskje man endrer et produkt eller bytter leverandør for å oppnå bedre kvalitet eller pris. Iblant kan også kategori- og markedsundersøkelser vise at forbrukerne ønsker seg endringer i et produkt, og nå og da er det rett og slett en rådgod idé fra et eller annet sted i Unil-systemet som får ben å gå på. Den ideelle starten på et prosjekt er et oppstartsmøte, hvor alle involverte fagområder
26 Vårt ansvar: Unil har lansert nye nettsider
for bærekraft
30 Siste nytt fra merkevarehuset
Side 14
ANANAS HVOR KOMMER DET FRA? Side 20
Innblikk redaksjon: Julie Haugli Aarnæs (for tiden I permisjon) , Einar Aassved Storeide (I Julies fravær) , Nina Brendsrud-Andersen, Stefan Krogh, Anette Riise-Hanssen, Ingvild Wessel Lund, Hanne K.Aa. Fjeldstad, Jon Sæter og Stig Eilert Svendsen.
1
2
Ønsker du å få litt peiling på vin?
Ansvarlig redaktør: Hanne K. Aa. Fjeldstad
DE KOM
Vurdere leveran- dørens egnethet
Idé
Kategori og innkjøpssjef Storhusholdning i Unil + Lene Skytte Stokvik deler sin kunnskap og historie.
Kjeder Kategorisjef Brand Manager Kategori/innkjøp NorgesGruppen (KI)
Kvalitet
Foto: Unil, Adobe Stock, Istock, FLO bryggeri, Sebastian Andersen,
Trykk: Flisa Trykkeri Utgiver: Unil Utgitt: 2025
Side 22
Side 3
Side 2
Unil merkevarehus
Kategorisjef Carina Dyrud trekker frem solsikkeoljen fra Ukraina:
Også da det var «eggkrise» måtte prosessene gå i et svært hurtig tempo. Unil fikk da forespørsel fra Kategori/innkjøp NorgesGruppen (KI) om å undersøke muligheten for import av egg. Det tok cirka to uker fra forespørselen til Asko la inn første ordre. Siden Unil ikke hadde noen leverandørbase for egg fra utlandet, kontaktet kategorisjef, Anett Ingrid Lyshaugen, United Nordic (UN) og fikk kontaktinformasjon til ulike leverandører i Sverige og Danmark. Mange var tomme, men en dansk leverandør kunne levere på kort varsel. Alle involverte internt og eksternt forstod viktigheten av lanseringen og jobbet tett sammen, noe som bidro til en effektiv flyt gjennom hele prosessen. Selv om prosjektene iblant går unna i et rasende tempo, påpeker Carina at for at det skal kunne gå så fort er man også helt avhengig av at ledetiden på produktet er kort. «Hvis du må kjøpe fra Kina, kan du ikke trylle bort tiden det tar å få varen hit på båt. Den er rundt tre måneder nå for tiden, uansett hvor dårlig tid man har.» Med hasteprosjekter må man gjerne jobbe med flere prosesser parallelt, og det er ikke alltid man følger den riktige rekkefølgen prosessen skal foregå. For eksempel hender det seg at man begynner på designarbeidet før man i det hele tatt vet om produktet blir noe av. Dette medfører også en økt risiko for både feil og dobbeltarbeid.
veilederen om god opplysningsplikt fra Mattil- synet, og i den ligger det at det ikke skal være villedende markedsføring ved bruk av bilder og illustrasjoner på pakningene. Er det gjort endringer på produktet, er det derfor viktig at nødvendige justeringer gjennomføres på designet også. Mange prosjekter parallelt Det er ofte ledetiden, altså hvor lang tid det tar fra bestilling til varen er på plass på lager på Våler, som dikterer hvordan man jobber med produkter i Unil. Selv om det er mange produkter som skal ut til forbrukerne i et lanseringsvindu, er det ikke alle som er klare på nøyaktig samme tid. Kategoriansvarlig i Unil begynner i noen tilfeller å jobbe med et produkt så mye som et år i forkant av lanseringen, mens andre produkter har en mye kortere prosess med færre endringer underveis. Til tross for ulik tidshorisont er det en kjensgjerning at det hoper seg opp med lanse- ringer før lanseringsvinduene. Det forplanter seg til de som jobber med innkjøp. «Har du 100 nyheter, så er det 100 varer som skal kontrolleres og følges opp, slik at de faktisk blir levert innen fristen. Vi på innkjøp er helt avhengige av hele prosessen foran oss, og vi får
STAND
Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje (STAND) er et samar- beid i dagligvarebransjen for effektivise- ring. Følger man STAND er prosessene forutsigbare, like for alle og gjør også jobben enklere for nye aktører i bransjen. Se mer her: https://stand.no/#top
Små og store utfordringer med design
«I ekstraordinære situasjoner er det nødvendig å handle raskt. Da krigen i Ukraina brøt ut steg prisene på berørte råvarer fra Ukraina, samtidig som det ble en enorm etterspørsel etter varer levert fra leverandører utenfor Ukraina. Unils leverandør kunne ikke lenger levere avtalt volum av solsikkeolje. Min kollega Stian Mjønes Svensson, kategoriansvarlig for oljer, tok kontakt med en leverandør i Ukraina han lenge hadde forsøkt å få til et samarbeid med, da han visste at flere flyttet sine produkter ut av Ukraina. Unil tok en risk, sparte en del og har fått et godt leverandørforhold med en aktør i Ukraina som er avhengig av eksport til Europa. Samarbeidet resulterte i en rekordrask lansering. Leveran- døren ble onboardet og solsikkeoljen levert butikk på under 12 uker.»
En viktig del av et nytt produkt er et godt design. Monica Ståhl er en av tre designere hos Unil. Deres arbeid starter når de får en brief fra brand manager som har ansvaret for merkene, eller kategoriansvarlig, som sitter på ansvaret for produktet. «Iblant får vi en konkret tidsfrist, andre ganger får vi bare beskjed om at det haster. Vi er vant til å kaste oss rundt, men vi må ikke ha for mange hasteprosjekter. Designernes oppgave er å lage emballasje som er lett å kjenne igjen, som viser tydelig hva produktet er og hvilket bruksområde det har, og som gir kunden lyst til å kjøpe det. I utviklingen skal vi ta hensyn til hvem målgrup- pene er, og hvilket inntrykk pakningen skal skape (for eksempel billig, eksklusivt eller sunt). Farger, bilder, skrifttyper og grafiske elementer er de viktigste verktøyene i utviklingen. Å utvikle et pakningsdesign er en prosess i seg selv, der mange fagområder er involvert. Når flere prosjekter har deadline til nærmest samme tid, kan det bli for stor belastning», forteller Monica.
Faksimile fra film om Marketingavdelingen. Designere ser på prøvetrykk av nye pakninger.
Perioden frem mot sommeren 2024 var ekstra travel for mange i Unil, inkludert designerne.
pakningen. Når tiden er knapp, blir man iblant nødt til å bruke generiske bilder kjøpt fra en billeddatabase. Etter produkttestinger gjøres det av og til forandringer på produktets resept. Da hender det at designet ikke lenger stemmer overens med produktet som er inne i emballasjen. Unil har et ansvar for å følge retningslinjene i
Når det skal lages design til mat brukes det for eksempel et foto av en fristende rett slik at forbrukerne skal kunne skjønne hva de kan bruke produktet til. I prosjekter med normal tidshori- sont har man god tid til å booke og briefe fotograf og få akkurat det bildet man ønsker til
Salte kjeks ble en slager Sortimentskoden et produkt får er essensiell for hvor bra det gjør det i butikk. Iblant får et produkt dårligere sortimentskode enn det man hadde planlagt for, og en vare blir kanskje plassert i bunnhyllen eller med kun én «facing» mot kunden. Det er dessuten kjedene som bestemmer utsalgsprisen i butikk, noe som kan slå både positivt og negativt ut for salget. Iblant blir et produkt en større suksess enn planlagt. I uke 38 i 2024 lanserte Unil en salt First Price-kjeks som et rimelig alternativ til Ritz-kjeks. Det var estimert godt salg, men det viste seg fort at dette var et svært etterspurt produkt ute i butikkene. Etter hvert skulle alle Kiwi-butikker ha paller med den salte kjeksen, noe det ikke var estimert med hos Unil. Det ble fort tomt for kjeks, og påfyllingsordrene måtte økes og nye leveringer fremskyndes.
Lanseringer
Det er tre hovedlanseringsvinduer i løpet av året: uke 8, uke 18 og uke 38.
3
4
5
6
Kvalitet
Kategorisjef
Prosjektleder
PKO LKO
Produkt- test
Godkjent fase 1 (EPD)
Samle inn og distribuere informasjon
Velge leverandør
Kategorisjef KI Brand Manager
Side 4
Side 5
PKO: Produktkoordinator LKO: Logistikkoordinator
Godkjenning av produsenter og ingredienser
Flinkere til å feire seg selv
ikke lagt inn bestillinger før all data er registrert korrekt inn i systemet. Det gjelder for eksempel signerte kontrakter, og at alle varer og leveran- dører er korrekt registrert i alle systemer. De foreslåtte sortimentskodene må foreligge, og kvalitetskontroller og andre kontroller må være ferdig utført. Har det skjedd avvik tidligere i prosessen, vil det sannsynligvis påvirke leveringstiden», forteller Ingvild Wessel Larsson, som er leder for innkjøpsteamet i Unil. Dersom et produkt blir forsinket fra leverandør, eller at transportledetiden er for lang, finnes det muligheter for å endre planlagt transportmåte fra de fleste steder i verden. Fra lastesteder i Europa kan man ganske enkelt endre fra sjøfrakt til frakt med tog eller trailer. For varer fra Østen og USA finnes det også alternative transport- måter. Selv om endring av transportmetode koster, vil ofte tapt salg koste mer for Unil. Generelt sett forsøker man å spre varenes ankomst til lageret, slik at kapasiteten ikke skal sprenges. Selv om man alltid strekker seg i det lengste for at alle produktene skal bli klare tidsnok til det planlagte lanseringsvinduet, er det dessverre slik at noen varer ikke blir klare i tide.
å kunne selge produktet til ASKO og videre ut i butikkene.
Unil er desidert største leverandør til Norges- Gruppens butikker, så når varer ikke ankommer i tide blir det veldig synlig. Unil er ASKOs største leverandør, og med rundt 4000 aktive varelinjer, vil selv utfordringer med én prosent av porte- føljen være merkbart i butikkleddet – noe Unil jobber kontinuerlig med å unngå. Produkter som stanses i kvalitetskontrollen Det hender at et produkt leveres med mangler eller feil som gjør at de må stanses før det når ut i butikk. For noen år siden ble en potetsalat levert med et lokk det ikke var mulig å åpne. At produkter med slike mangler stoppes før de når forbrukerne gjør at man unngår omdømmetap hos dem, men kan natur- ligvis være frustrerende for butikkene, som kan oppleve tomme hyller. At kjøp- mennene får informasjon om hvorfor en vare blir forsinket er derfor viktig.
Til tross for små og store utfordring er er det veldig mye som lykkes i produktutviklingen hos Unil. I hvert lanseringsvindu leveres det et drøss av nye produkter, 130–200 endringer i produkt- porteføljen for hvert lanseringsvindu er ikke uvanlig. Veldig mye planlegges godt, og det er en ja-kultur i organisasjonen som gjør at man også er flinke til å kaste seg rundt og hjelpe hverandre når ikke alt går etter planen. At suksesshistoriene sjelden feires, skyldes særlig at man allerede er godt i gang med nye prosjekter når produktene når lansering. Carina i kategori innkjøp reflek- terer: «Vi lanserer jo veldig mye. Noen av produktene som kom til lanseringsvinduet nå i februar, er noen av oss «ferdige» med for nesten et år siden. Det er topp når produktet er ute i butikk og ting funker. Man følger litt med på salgstallene, men så er det andre ting som haster og fokuset flytter seg dit. Men at vi kan bli flinkere til å feire oss selv når ting går etter planen er det ingen tvil om.»
Kvalitetsavdelingen spiller en viktig rolle i produktutviklingsprosessen. Alle produsenter skal godkjennes før de kan levere produkter til Unil. Det stilles krav om at alle matprodusenter skal være sertifiserte etter en mattrygghetsstan- dard, og for non-food produsenter kreves det at de skal være sertifiserte etter en kvalitetsstan- dard og at de har en miljøsertifisering. Dersom produksjonen av varen foregår i et risikoland
Selv om det kan oppstå utfordringer underveis, er det en verdifull læringsprosess for leverandø- rene. Unils team er alltid klare til å hjelpe med eventuelle feilregistreringer, slik at produktene passer inn i butikkhyllene. Denne grundige regis- treringsprosessen er essensiell for at produktene oppfyller alle krav og blir klare for markedet. Hvordan jobbe smartere? Det gjøres for tiden et arbeid for å utvikle Unils produktviklingsprosess, hvor man prøver å finne en litt annerledes arbeidsmetode, der flere prosesser gjøres parallelt. Et viktig punkt som er avdekket er å ha klarhet rundt hvilken funksjon produktet skal fylle, og at all relevant informa- sjon er klar i god tid. Hvis premissene for prosjektet endres underveis er det vanskeligere å få det i havn i tide, både for de som jobber med innkjøp, kvalitet, design og koordinering. God kommunikasjon og planleg- ging er alfa omega. At man er avhengig av hver- andre for å lykkes er noe man er svært bevisst på i Unil, og noe man jobber aktivt med.
Feil med emballasje eller dårlig kvalitet Det hender at Unil mottar produkter som er vanskelige å håndtere, og som man vet at ASKO også vil få utfordringer med. Da gjøres det en jobb på Våler før varene sendes til ASKO, slik at de sendes videre med riktige mål. Dette tar tid, men er nødvendig for at ASKO skal få varer som kan håndteres på sitt automatlager. Iblant kan det rett og slett skje at leverandøren ikke har fått med seg at kravet til størrelsen på pallen er absolutt, og i beste mening legger til produkter på toppen.
Kvalitet- og bærekraftteamet smaker på annanas. Thailand januar 2016. .
Nye produkter Med alle merker og markeder inkludert, lanserer Unil i snitt 445 produkter hvert år. (Kilde:varedata fra 2021-2024.)
stilles det også krav til at det er gjennomført revisjoner som ivaretar sosiale forhold.
Emballasje og pakningsdesign God emballasje og godt design er like mye funksjon som form. Emballasjen skal beskytte produktet, være brukervennlig, egnet for transport og helst gjenvinnbar. Pakningsdesignet handler ikke bare om å tiltrekke seg kunder, men også om å gi korrekt informasjon og å være tydelig og informativ. Det er viktig å ha øynene åpne for mulig svindel med produkter, og med det menes tilsiktet endring av et produkt for økonomisk vinning. Eksempler på dette er undervekt, utbytting av en kostbar ingrediens med en rimeligere variant, eller at det tilsettes en ingrediens som ikke er deklarert, noe som vil si at avtalt produktspesifikasjon ikke følges. Unil jobber kontinuerlig med å forebygge produktsvindel. De produktene som er mest utsatt for juks, såkalt risikoprodukter, følges spesielt opp med analyser. Dette er viktig for å ivareta mat- og produkttrygghet, rettferdig konkurranse og tillit i markedet.
For produktene skal emballasjen, ingredienser og materialer vurderes opp mot regelverk og de kravene Unil stiller til produktene. Alle produ- senter og ingredienser vurderes før produktet kan gå videre i testsystemet for testing av kvalitet og sensorikk. Nye leverandører i portalen At leverandøren selv må registrere produktene sine i leverandørportalen hos Unil, gjør at de kan være direkte involvert i produktutviklings- prosessen. For de aller fleste går det fint, og Unil har dyktige logistikkoordinatorer som loser dem gjennom prosessen. Denne prosessen er avgjørende for å sikre at produktet får sitt EPD-nummer, som fungerer som produktets ID-kode. Dette nummeret må være på plass for
Faksimile fra film om Unils konkurransekraft. Samarbeidsforum for innovasjon.
7
8
9
Innkjøp 10
Innkjøp
Kvalitet
Design
Ledetid
Merkedata/ Godkjent fase 2
Ferdigstille design (Trykkfil sendt)
Frigi varer
Side 6
Side 7
MODERNE TEKNOLOGI OG MATVAREBRANSJEN Som i resten av samfunnet tar også matvarebransjen stadig nye steg i å være teknologidrevet. Ved hjelp av teknologi kan man øke effektivitet, grad av bærekraft og personalisering. Kunstig intelligens (KI) kan for eksempel brukes i forbindelse med tilberedning og levering av mat. Det finnes nå dessuten en rekke smarte remedier som kan brukes hjemme på kjøkkenbenken. Det har også kommet nye måter å produsere mat de senere årene. Det er nå mulig å 3D-printe ulike typer mat, slik som for eksempel sjokolade og ost. Vertikalt landbruk er en annen forholdsvis ny måte å dyrke frem grønnsaker og frukt i høyden. En smart måte å utnytte høyden, om dyrkningsarealet man har ikke er så stort. Vertikalt landbruk kan naturlig nok ikke benyttes på alle mulige vekster, men er svært plassbesparende for eksempel ved dyrking av salat.
CRAVING FOR ALLE PENGA! Skuespiller Sylvester Stallone sa en gang at han lever på en streng diett gjennom hele uka, for å så skeie ut fullstendig i helgene. «Verdt å crave»- trenden følger utvilsomt Mr. Stallones helgevaner og handler om å virkelig slå seg løs når man først skal kose seg. «More is more», rett og slett. Her gjelder ekstra large-utgaver, «alt på», doughnuts og milkshaker. Saftige kanelboller fylt til randen av deilige saker, toppet med mengder av smørkrem, bær og sjokolade. Salaten toppes med fete dressinger og hauger med ost, nachosen kommer i «loaded» utgave og det er bare de største sjokoladeplatene som gjelder. Med andre ord: Når du først skal unne deg noe godt, slå deg skikkelig løs!
Faksimiler fra YouTube med eksempler på 3D printing av kaker og konfekt.
CLEAN LABEL – MERKING TIL Å STOLE PÅ Med mye ultraprosessert mat på markedet, har det kommet en motreaksjon i form av forbrukere som ønsker seg produkter de stoler på, med få, gjenkjennbare ingredienser som i liten grad er prosessert. Clean label-trenden baserer seg på at produktene er tydelig merket, og mange ønsker også å lese mer om produktene de kjøper digitalt, for å holde seg oppdatert på hva de innheolder og hvilken effekt de kan ha på kroppen. Her spiller også egne apper en viktig rolle. I Norge benytter mange seg av appen Frifor , som brukes til å scanne varer for å finne informasjon om ultraprosessering, tilsetningsstoffer, allergener og merkeordninger.
Faksimiler fra cleanlabelproject.org
Side 8
Side 9
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Side 11
Unil merkevarehus
Side 12
Unil merkevarehus
Einar Aassved Storeide fagsjef for emballasje
Med den nye EU-forordningen Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR), vil det skje store forandringer i hvordan det jobbes med emballasje i hele Europa. Vi tok en prat med fagsjef for emballasje, Einar Aassved Storeide, om hvordan dette vil påvirke bransjen og Unil.
Hva er forskjellen på et direktiv og en forordning?
Einar, som har jobbet med emballasje siden 2008, er klar i sin sak. Den nye EU-forordningen Packaging and Packaging Waste Regulation, forkortet PPWR, er en veldig positiv ting. Et av hovedmålene med den nye forordningen er å håndtere den stadig økende mengden emballasjeavfall som produseres i EU og EØS. Frem til nå har det vært frivillig å jobbe frem mer miljøvennlig emballasje noe som dessverre ikke har fungert optimalt. Til tross for at det har skjedd mye positivt, og at søkelyset på bedre emballasje har økt de siste årene, går ting dess- verre for sakte. «Det pøses fortsatt ut plast på markedet, og mesteparten av emballasjen er laget for engangsbruk og lar seg ikke gjenvinne», forklarer Unils fagsjef for emballasje. Han forteller at det er store variasjoner i hvordan EU- og EØS-landene samler inn og sorterer emballasjen. For å styrke det indre markedet og fremme en sirkulær økonomi er det stort behov
for harmonisering av regelverk og forvaltning. Målet er å oppnå renere materialstrømmer, skape grønne jobber, forbedre gjenvinningen av emballasje og sette felles gjenvinningsmål. Dette vil bidra til en mer bærekraftig økonomi og en grønnere fremtid. Med denne forordningen er det betydelig større sannsynlighet for å oppnå dette. «Man får skylde seg litt selv at det kommer et regelverk nå. Det er rett og slett ikke gjort nok, og det man har gjort har ikke gått raskt nok.» Enklere å forholde seg til et konkret regelverk Einar forteller at produsenter og leverandører allerede tar initiativ til å gjøre endringer som etterlever det nye regelverket. Selv om regel- verket er omfattende, er det en kjempefordel at alle får de samme spillereglene. Det gjør det mye lettere å jobbe med emballasje.
Forordning:
• En forordning er en bindende rettsakt som gjelder direkte i alle EU-/EØS-land uten behov for nasjonal gjennomføring. Det betyr at så snart en forordning er vedtatt, blir den en del av lovverket i alle medlemslandene samtidig. • For eksempel vil den nye Packaging and Packaging Waste Regulation (PPWR) erstatte det tidligere emballasjedirektivet og anvendes i alle EU-/EØS-land. Direktiv: • Et direktiv er en rettsakt som setter et mål som alle EU-/EØS-land må oppnå, men det er opp til hvert enkelt land å bestemme hvordan de vil gjennomføre det i nasjonal lovgivning. Dette gir landene mer fleksi- bi litet rundt hvordan de tilpasser og iverk- setter direktivet. • Det tidligere emballasjedirektivet fra 1994 er et eksempel på dette, hvor hvert land måtte innføre nasjonale lover for å oppfylle direktivets mål.
Ønsker du å lese mer om PPWR kan du gjøre det på EUs egene nettsider:
https://environment.ec.europa.eu/topics/waste- and-recycling/packaging-waste_en
Side 14
Side 15
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Hva betyr forordningen for Unil?
«Jeg tenker at det blir kjempepositivt, men jeg skjønner at det er litt mye å ta inn over seg med en gang. Det er 300 sider med tekst.»
at den skal være materielt gjenvinnbar.
For Unil betyr den nye forordningen at man må tilpasse emballasjeløsningene for å møte de nye kravene. Dette innebærer å øke bruken av resirkulerte materialer, designe emballasje som er lettere å resirkulere og redusere mengden emballasje man bruker. I tillegg må man være forberedt på å betale økomodulerte avgifter basert på miljøpåvirkningen emballasjen utgjør. Einar har forståelse for at forordningen virker stor og litt uhåndgripelig. «Det er et omfattende regelverk som treffer veldig bredt på alle kategorier. Så en viktig del av jobben vår nå blir å sette oss ned å se hvor dette treffer oss hardest og først. For regel- verket kommer gradvis, og rulles litt og litt ut fra 2026. Alt kommer ikke på en gang, og det er ikke superstrengt med en gang.»
«Hvis du for eksempel har en pakke med kokt skinke, er tanken at når skinken er spist opp, skal emballasjen samles inn og bli til en skinkepakke igjen. Panteordningen fungerer utmerket for flasker i Norge, det burde den kunne gjøre for annen emballasje også.»
– Når fikk dere vite at det kom til å komme en forordning?
«Det har vært en lang prosess. Vi har skjønt at et eller annet kommer til å skje en del år, og så begynte vi å jobbe mot det konkret fra 2022. Men vi var ikke helt sikre på hvilken form forord- ningen kom til å ta da», forteller Einar.
På sikt blir det veldig dyrt å ikke følge regel- verket.
«Det vil bli bøter, og i verste fall får man ikke muligheten til å få varene ut på markedet.»
– Kan du fortelle hvordan dette har blitt mottatt i bransjen?
Einar tror at de nye spillereglene vil få bransjen til å se på emballasjen som en mer integrert del av produktet. «Vi ser at de som har kommet litt lengre enn oss, for eksempel i Sverige og Nederland, har mer veloverveide tanker og målsetninger bak valg av emballasje.»
«Det har kommet ganske mange innvendinger fra bransjen. Dette treffer egentlig veldig mange typer bransjer, så man har fått muligheten til å gi kommentarer på deler av regelverket som er foreslått. Det har ført til at det har tatt litt tid, og at det har kommet en del endringer. Siste versjon av regelverket ble godkjent før jul.»
Einar mener at det som kan bli utfordrende først er kravene til hva emballasjen skal inneholde for
Fagsjefer for Bærekraftig Emballasje på butikkrunde i Amsterdam. Her fikk de testet en type refillstasjon og gjenbrukspose. Fagsjef Hanna Burud holder opp en nylig fylt tøyvaskpose.
Tydeligere krav i produkttester
På Private Label Packaging Conferen- ce i Haag Fagsjefer for bærekraftig emballasje i Unil og NorgesGruppen deltok i februar på PLMAs Private Label Packaging Conference i Haag i Nederland. Her samlet private label-produsenter og forhandlere seg for å utforske de nyeste trendene, utfordringene og mulighetene innenfor emballasje. Einar oppsummerer noen viktige trender fra konferansen: • Bærekraft: Sterkt søkelys på bærekraftige emballasjeløsninger, inkludert bruk av resirku lerte materialer og design for gjenvinning • Innovative løsninger: Ny teknologi og materialer som forbedrer emballasjens
funksjonalitet og miljøpåvirkning • EU-reguleringer: Overholdelse av nye EU- reguleringer, som PPWR, er avgjørende for å kunne operere i markedet. • Emballasjedesign: Design som fremmer merkevareidentitet og forbrukerengasjement blir stadig viktigere. • Digitalisering: Bruk av digitale verktøy for å forbedre emballasjens effektivitet og sporbarhet. «Konferansen ga verdifull innsikt i hvordan vi kan tilpasse oss de nye kravene og utnytte mulighet- ene som ligger i fremtidens emballasjemarked. Det var inspirerende å se hvordan bransjen jobber sammen for å skape mer bærekraftige og
– Er dere allerede i gang med å forholde dere til forordningen i de ulike produkttestene i Unil?
«Ja, det er vi. Frem til jul visste vi ikke nøyaktig hvordan forordningen kom til å se ut. For markedstestene (les om markedstesten i utgave 9) i 2025 og fremover kan vi peke på hva forord- ningen sier nøyaktig, og dermed være helt sikre på at vi følger regelverket. Der vi før kunne si at vi måtte gjøre noe med emballasjen fordi det er fint å tenke på miljøet, kan vi nå si at vi taper masse penger om vi ikke gjør disse konkrete endringene. Kravspekken for emballasje blir nå helt klar og konkret.»
Fagsjefene deltok på PLMA Packaging Conference i Haag. Den nye emballasjeforordningen, forbrukertrender og teknologi var gjennomgående tema gjennom dagen.
Side 16
Side 17
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Et utvalg av produktsortimentet hos Albert Hejn. Eksempler fra kjøledisken som viser et strømlinjeformet uttrykk med begrenset bruk av trykkfarger.
innovative emballasjeløsninger.» Oppsummerer Einar.
– Kan du si noe om miljøeffekten dette vil ha på sikt?
I løpet av turen fikk også emballasjegjengen fra Unil og NorgesGruppen tid til å besøke butikker som Albert Hejn og Lidl. Dette var en fin mulighet til å se hva status er for emballasje på det nederlandske markedet og se om det er noe man kan ta læring og inspirasjon fra. På Albert Hejn kunne man se at egne merkevarer i stor grad dominerer butikkhyllene. Et interessant funn var at de i stor grad bruker transparent plast og unngår sterke trykkfarger i kjøledisken. Dette er positivt for gjenvinnbarhet. De hadde også flere varianter av kjøtt som ikke var i den klassiske skålen, men i tynnere plastfilm. Et eksempel er kjøttdeig og pålegg i pose. Utover dette fikk vi også se og testet ut ulike refill-løsninger i butikk. PPWR stiller krav til at deler av butikk skal dedikeres til refillstasjoner for mat og ikke-matprodukter. Dette gjør at man er helt nødt til å teste nye løsninger. Unil jobber med et spennende refillpilotprosjekt med Meny som vil lanseres til høsten, en Vilje refillpilot. Hensikten med piloten er å teste et velfunger- ende system som svarer på kravene i PPWR og samtidig se om man kan få med forbruker på dette. Det største som har skjedd i emballa- sjebransjen Einar, med 17 år i bransjen bak seg, omtaler den nye forordningen som en revolusjon. «Det er en liten, litt lukket bransje. Det er ikke så mange som jobber med emballasje i Norge og Sverige. Så vi kjenner hverandre godt. Dette snur opp ned på alt, og det blir et før og etter forord- ningen. Vi har ønsket oss et klarere regelverket og nå er det her.» Han tror at et tydelig regelverk gjør det letter å styre kreativiteten i riktig retning. «Jeg tror det blir enklere og morsommere å jobbe med emballasje. Jeg tror at rammene har vært så vide at det faktisk har vært vanskelig å tenke kreativt, og at det blir lettere å forene kreativitet og effektivitet nå.»
«Potensialet er enormt. Det er bare å tenke at all plasten vi lager til dagligvaremarkedet for engangsbruk. Man har ikke noe pantesystem, slik som man har for flasker. Det meste av emballa - sjen rundt maten du har hjemme i kjøleskapet går enten til forbrenning, eller så blir det kanskje til en blomsterpotte eller kanskje en bildel. Sånt får man ikke noe sirkulærøkonomi av, og det produseres bare på med vanvittige mengder plast på verdensbasis. Vi er nødt til å begynne å se på emballasjen som en ressurs som kan brukes på nytt igjen.»
Her er noen av de viktigste punktene i PPWR:
• Gjenvinnbarhet: Fra 2030 må all emballasje være gjenvinnbar, og fra 2035 må den resirkuleres i stor skala. • Krav til resirkulert materiale: Det vil være krav om minimumsinnhold av resirkulert plast i emballasje. • Økomodulering: Produsenter vil bli pålagt å betale avgifter basert på hvor miljøvennlig emballasjen deres er. • Emballasjeminimering: Det vil være strenge krav til å redusere mengden emballasje som brukes. • Ombruk: Bindende mål for ombruk av spesifikke typer emballasje fra 2030. • Komposterbar emballasje: Krav til at visse typer emballasje skal være komposterbare.
Refillstasjon for diverse vaskemidler.
Refillstasjon for diverse matprodukter.
Side 18
Unil merkevarehus
Ananas-salsa
Har du prøvd ananassalsa som tilbehør til fredagstacoen? Bland sammen ananasfrukt, litt olivenolje, hakket chili, koriander og rødløk. La blandingen stå litt i kjøleskapet, og du er i mål!
«Åkerne lå og fløt som en innsjø i jungelen» Sindre Chapman, Teamleder produktkvalitet, Food
ANANAS Den gule frukten er anvendelig og forfriskende, enten du foretrekker å spise den rå og kuttet HVOR KOMMER DET FRA?
Visste du at? En ananasplante stort sett blir én til en og en halv meter høy. Når frukten dannes produseres det omtrent 200 blomster. Når ananasen blomstrer samler fruktene seg til en enhet, og det er dette som kalles en ananas.
Dilemma på kjøkkenet
Tropifrost
Regnskogen og naturvernet står enormt sterkt i Costa Rica, og det fikk teamet fra Unil som reiste til leverandøren Tropifrost i januar i fjor merke. Unil importer all frossen ananas fra Tropifrost. Fabrikken og åkerne ligger i et strengt regulert område, og på alle kanter er det regnskog. i biter, hermetisk til dessert eller frossen til en forfriskende smoothie. Unil tilbyr ananas i ulike varianter, og når det gjelder den frosne ananasen importeres den direkte fra Costa Rica.
Ananas på pizza – ja eller nei? Spørsmålet splitter befolkningen, men i en uhøytidelig undersøkelse gjennomført på bestilling fra Peppes Pizza, sa 59 prosent at de foretrakk den gule frukten som en del av toppingen på pizzaen.
Det er cirka 350 ansatte hos Unils leverandør av frossen ananas. Tropifrost eksporterer til hele Europa, USA, Canada, Japan, Sør-Ame- rika og Australia. De produserer – i tillegg til ananas – mango og papaya.
Hva er ananas?
sprayet med et enzym, som gjør at alle fruktene i en åker modner likt. Så plukkes frukten for hånd. Når plantene har blomstret én gang, lar de dem gro ut en gang til før de brennes ned, slik at det kan plantes ny ananas. «Det er en veldig fysisk krevende jobb. Det er ingen maskiner som planter, men manuell hånd- kraft», forklarer Sindre. Hjørnestensbedrift i lokal- samfunnet Med på turen hadde gjengen også med seg en CSR-ansvarlig, som i likhet med Sindre og Frøydis bet seg
merke i den ganske magre maskin- parken hos Tropifrost. Forklaringen de fikk fra fabrikkeieren var at det er vel så viktig å skape arbeidsplasser for lokalbefolkningen som å ha det aller nyeste av maskiner. Lediggang er roten til mye vondt, og i Costa Rica kan vondt være synonymt med å bli involvert i den hensynsløse og ulovlige kokainindustrien. Stoltheten over å ha en jobb var tydelig hos både unge og eldre arbeidere hos Tropifrost. Høy hygienestandard Tropifrost er ikke bare sted hvor det er bra å jobbe, men produktene er
også av topp kvalitet. God hygiene er spesielt viktig når det gjelder produkter som ikke skal varmebe- handles av forbruker. Sindre legger til: «Det er alfa omega for oss at vi leverer trygge produkter til forbruker. At vår frosne ananas trygt kan brukes i en smoothie eller på toppen av i ei kake. Frukt og bær kommer ofte høyt opp ved risikovurdering av mattrygghet. Hos Tropifrost har de svert god hygienestandard i fabrikken, og de er sertifisert etter en av de høyeste mattrygghetsstandar- dene (FSCC22000).»
fra Europa. Det vil si at ananasen ble produsert i opprinnelseslandet før den ble sendt til Serbia og pakket der. Dagens løsning er mer bære- kraftig, og produktkvaliteten har dessuten blitt hevet betydelig. Manuelt arbeid Det er enighet blant de reisende i at det stod veldig bra til på fabrikken, med høy standard over hele linja. Det som kanskje overrasket mest, var graden av manuelt arbeid hos Tropifrost. Toppene av ananasen kuttes av for hånd, for å brukes som frø til nye planter. I overkant av et år etter ananasen har spiret blir den
Ananas er en plante i ananasfamilien, som totalt innbefatter 58 planteslekter. Ananasplanten stammer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika. Ananas ble
Teamleder for produktkvalitet Food, Sindre Chapman og kategori- og innkjøpssjef Frøydis Danielsen var begge med på turen til Costa Rica, og forteller at landet har svært gode forhold for å dyrke ananas. Mange sol- og regndager, leirrik jord, ideell temperatur, og riktig modning for å få riktig sødme på frukten er stikk- ordene. I og med at en ananasplante bare lever i tre år passer bøndene på å utnytte den dyrkede marken på best mulig vis. Til enhver tid er det områder hvor det er moden frukt, og andre områder hvor marken er brent
ned for å forberede nye avlinger. Slik har man kontinuerlig tilgang på ananas til fabrikken. Sindre og Frøydis fremhever ved flere anledninger hvor stolte de som jobbet hos Tropifrost var av naturen rundt seg. «De har nok et enda ster- kere forhold til å bevare den unike naturen enn vi har i Norge», forteller Sindre. På befaring på åkrene kjørte de gjennom jungelen og fikk blant annet oppleve aper på nært hold.
dyrket i Amerika i lang tid før europeerne ankom. Siden renessansen har den blitt brakt til forskjellige tropiske områder over hele verden. Costa Rica, Indonesia, Filippinene, Brasil og Thailand er landene det dyrkes mest ananas. Ananasen er karakterisert av sin kongleaktige form og stilk med blader. Siden stilken i midten av frukten må fjernes før den spises, kommer hermetisk ananas enten i ringer eller biter.
En dyrket ananasplante lever i omkring tre år. Når planten er to til tre år bærer den frukt, så visner den. I tillegg til at frukten kan spises, kan bladfibrene til ananasen benyttes til å lage tau, garn og matter.
Tidligere kjøpte Unil frossen ananas
Side 20
Side 21
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
DE KOM
Danske Lene Skytte Stokvik har jobbet seg opp fra oppvasken på en italiensk restaurant i hjembyen Lemvig i Danmark, til å kunne jobbe systematisk for det hun brenner aller mest for; vin. Nå jobber hun på spreng for at vin fra Unil blir å finne på Vinmonopolet i nær fremtid.
«Ja, jeg kom absolutt kjøkkenveien. Jeg startet i oppvasken på en restaurant som 14-åring, og har egentlig alltid elsket restaurantlivet. Bran- sjen, menneskene og det å yte service.» Ordene tilhører Lene Skytte Stokvik, som faktisk er den andre ansatte fra Jylland i Danmark vi møter i denne spalten på ett år. I september i fjor gikk hun over i en rolle som kategori- og innkjøpssjef i Unil, hvor hun fikk anledning til å jobbe utelukkende med vin i selskapet. Nå arbeider hun for å ekspandere satsingen på de edle dråpene, slik at vin fra Unil etter hvert kan bli å finne i sortimentet på Vinmonopolet. Tidligere har hun hatt en variert og spennende karriere i både Norge og Danmark. Vi tar en liten gjennomgang. Oppveksten hadde Lene i den lille havnebyen Lemvig på Vestjylland, med i underkant av 7000 innbyggere. Sitt aller første møte med bransjen fikk hun på den lille hjembyens italienske restau- rant. Her stod hun i oppvasken under åpnings- tiden og gjorde rent på nattestid. Iblant fikk hun også være med i serveringen. Selv om Danmark er Danmark, påpeker Lene at hun ikke fikk servere alkohol før hun ble myndig, men kanskje ble det sådd et frø for vininteresse allerede her? «Selvom det i Danmark er lidt mere liberalt, ville der blive dårligt modtaget, hvis børnene løb rundt med alkohol», ler hun.
På den italienske restauranten arbeidet Lene gjennom hele studietiden. Hun tok handelslinjen på videregående og hadde egentlig bestemt seg for å studere matematikk. Men allerede da begynte hun å kjenne på at hun egentlig hadde funnet sin bransje. Til fjells i Norge Interessen brakte henne videre til Norge og Dr. Holms Hotel på Geilo. Det som skulle bli et par år med masse jobbing og snowboardkjøring, endte med å bli fire sesonger til fjells. På den tiden var Dr. Holms ansett som et slags gloriøst høyfjellshotell. Her steg Lene raskt i gradene og fikk etter hvert rollen som hovmester. Det var her interessen for vin for alvor fikk ben å gå på.
Siden fulgte noen år som bartender på Royal Christiania i Oslo, i bygget som i dag huser hotellet The Hub. Her møtte hun finnmar- kingen som hun etter hvert giftet seg med. De flyttet etter en tid sammen til Danmark hvor de etablerte familie. Dansk badehotell og tilbake til Norge igjen Tilbake i hjemlandet fulgte en periode som Food & Beverage-manager og bookingansvarlig, blant annet på et 100 prosent økologisk badehotell, hvor assosiasjonene til den populære TV-serien Badehotellet utvilsomt var til stede. «Badehotellene er jo gamle og i dårlig forfatning, men de er fredede og har utrolig mye historie og sjarm. Man blir liksom dratt tilbake i tid når man er der», forteller Lene. Etter tiden på badehotellet, som dessverre senere brant ned til grunnen, fulgte en tid som omreisende selger på Jylland for en av Danmarks største vinimportører. Det ble Lenes inngang til å jobbe 100 prosent profesjonelt med vin. Etter hvert flyttet hun med familien tilbake til Norge og da fikk hun jobb i et importselskap, hvor hun først startet som selger. Hun ble i importselskapet i fem år, hvorav de tre siste som salgsdirektør. Med fem år med import tilbakelagt, skiftet Lene
«Jeg har skikkelig lyst til at vi skal inn og ta en del av markedet på Vinmonopolet, og jeg er helt sikker på at vi har forutsetningene for å lykkes. »
Lene Skytte Stokvik
Lene i baren på Losby Gods.
Geilo. Lene og en kollega fra Dr. Holms hotell.
Kongeskipet Norge
Side 22
Side 23
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Ønsker du å få litt peiling på vin?
Lene og Hege Svensson smaker på vin hos Losby Gods.
Hvor begynner man egentlig med vin? Ifølge Lene er mange redd for å gjøre feil, noe som fører til at mange drikker vin de egentlig ikke liker. Her kommer hun med noen konkrete tips:
1
Start med rene og typiske druesorter. For hvitvin velger du typeriktige druer slik
som Riesling eller Sauvignon Blanc. For rødvin kan du gjøre det samme, og Pinot Noir, Sangiovese og Nebbiolo er gode druer å starte med. Velg for eksempel en Riesling, som er en meget aromatisk drue, slik at du får kunnskap om hvordan denne spesifikke druen skal smake. Etabler noen knagger for hva du liker, som du kan bruke når du skal handle på Vinmonopolet. Liker du lette eller litt tyngre smaker? Er du glad i rødvin med lite tanniner eller mye tanniner (kraftig rødvin)? Noen kan få vondt i hodet av mye tanniner, som er en type garvestoff. Dette skyldes en allergisk reaksjon Når det kommer til pris er det ifølge Lene stort sett gode grunner til at vin under 100 kroner er priset så lavt. Med økte priser på glass og kork mener hun at et fornuftig nivå å legge seg på er 175 til 225 kroner. Man kan få mye god vin fra 150 til 160 kroner også, men ved å legge litt mer penger i kjøpet får man kvalitetsmessig mye tilbake! Sødme er ikke nødvendigvis fy-fy. Ikke heng deg opp i sukkerprosent. Alt ved vin handler om balanse. Selv om en vin har lav sukkerprosent er det alkoholprosenten som avgjør hvor mye kalorier den inneholder.
Møte med ledelsen på Losby Gods sammen med Hege Svensson.
2
beite til Unil, hvor hun ble salgsle- der for ytre salg. Hun ble så hentet tilbake til import-selskapet som kommersiell direktør, men etter kort tid var hun tilbake hos Norges- Gruppen igjen som kategorisjef. Siden den gang har det blitt fem år hvor Lene ikke har jobbet fullt og helt med vin, men primært med andre kategorier, noe som har gitt henne bred erfaring og stor kunn- skap om forhandlinger. Men hele veien har hun hatt lidenskapen for vin og et solid nettverk i bunnen. Og som Lene sier: «Nettverk er alt i denne bransjen.» Vinentusiasten får jobbe fullt og helt med vin Under Covid lanserte Unil sine første viner, og de ble faktisk klare til lansering samme dag som Norge fikk midlertidig nasjonal skjenke- stopp. Utviklingen siden den gang har vært eventyrlig. Unil tilbyr i
dag vin fra Frankrike og Italia, i tillegg til norsk sider.
grepet av disse folkene.»
vendig mye. Jeg tror vår modell har veldig mye for seg.»
Selv om det kan være små forhold, hvor alle kjenner i alle og stem- ningen i hovedsak er god kan det være utfordrende å sitte i knalltøffe forhandlinger med den samme personen som viste deg rundt på markene på vingården sin. Heldigvis har alle respekt for jobben man er satt til å gjøre. Har tatt Horeca-markedet med storm Fra den spede begynnelsen, har Unil stadig tatt større andeler i Horeca-markedet. Her har man satset på en nettobasert pris- modell, som betyr at både store og små aktører får kjøpe til samme pris.«Dette er helt motsatt av hvordan bransjen egentlig arbeider. Med en slags omvendt Robin Hood-metode, hvor de store får mest og de små betaler unød-
Etter en spennende høst begynner brikkene for alvor å falle på plass for Lene i ny rolle som kategori- og innkjøpssjef. Nå er det hun som har hovedansvar for den videre satsingen. «Det har vært veldig gøy. En veldig annerledes og spennende høst.» Noe som virkelig har satt spor hos Lene er eierskapet og stoltheten vinbøndene legger til grunn i sitt virke. Hun omtaler bransjen som en stor familie, hvor alle kjenner alle. «Man blir grepet av historiene til disse familiene og all den knall- harde jobbingen. Det er ikke noe fisefint ved å lage vin. De er ute i markene og nede i kjellerne og jobber virkelig med produktene sine fra jord til bord. Jeg tror man er veldig spesiell om man ikke blir
Etter rundt fire år med vin, har Unil nå seks prosent markedsandel på sine varelinjer hos Asko. Lene innrømmer at selv om de hadde mål om å nå slike andeler, så trodde hun ikke det var realistisk. «Vi har en standard portefølje i dag, som vi selvfølgelig skal bygge på og utvikle. Jeg synes det er gøy at vi allerede har lykkes så godt, for det viser at bransjen er klar for den nettotilnærmingen vi har.» En annen styrke Lene påpeker, er at designet på både vin og sider nå gjøres in house. «I starten hadde vi et eksternt designbyrå som laget labels for oss. Etter hvert tok våre egne designere over, og laget designet for vår Riesling, Barbera, sider og
3
4 5
Selv om det er litt politisk ukorrekt å si; er det én ting som teller når det gjelder å bli god på vin; og det er mengdetrening!
Side 24
Side 25
Unil merkevarehus
Unil merkevarehus
Deler av Unil+ utvalget av vin og sider.
Page 1 Page 2-3 Page 4-5 Page 6-7 Page 8-9 Page 10-11 Page 12-13 Page 14-15 Page 16-17 Page 18-19 Page 20-21 Page 22-23 Page 24-25 Page 26-27 Page 28-29 Page 30-31 Page 32Made with FlippingBook interactive PDF creator