Et utvalg av produktsortimentet hos Albert Hejn. Eksempler fra kjøledisken som viser et strømlinjeformet uttrykk med begrenset bruk av trykkfarger.
innovative emballasjeløsninger.» Oppsummerer Einar.
– Kan du si noe om miljøeffekten dette vil ha på sikt?
I løpet av turen fikk også emballasjegjengen fra Unil og NorgesGruppen tid til å besøke butikker som Albert Hejn og Lidl. Dette var en fin mulighet til å se hva status er for emballasje på det nederlandske markedet og se om det er noe man kan ta læring og inspirasjon fra. På Albert Hejn kunne man se at egne merkevarer i stor grad dominerer butikkhyllene. Et interessant funn var at de i stor grad bruker transparent plast og unngår sterke trykkfarger i kjøledisken. Dette er positivt for gjenvinnbarhet. De hadde også flere varianter av kjøtt som ikke var i den klassiske skålen, men i tynnere plastfilm. Et eksempel er kjøttdeig og pålegg i pose. Utover dette fikk vi også se og testet ut ulike refill-løsninger i butikk. PPWR stiller krav til at deler av butikk skal dedikeres til refillstasjoner for mat og ikke-matprodukter. Dette gjør at man er helt nødt til å teste nye løsninger. Unil jobber med et spennende refillpilotprosjekt med Meny som vil lanseres til høsten, en Vilje refillpilot. Hensikten med piloten er å teste et velfunger- ende system som svarer på kravene i PPWR og samtidig se om man kan få med forbruker på dette. Det største som har skjedd i emballa- sjebransjen Einar, med 17 år i bransjen bak seg, omtaler den nye forordningen som en revolusjon. «Det er en liten, litt lukket bransje. Det er ikke så mange som jobber med emballasje i Norge og Sverige. Så vi kjenner hverandre godt. Dette snur opp ned på alt, og det blir et før og etter forord- ningen. Vi har ønsket oss et klarere regelverket og nå er det her.» Han tror at et tydelig regelverk gjør det letter å styre kreativiteten i riktig retning. «Jeg tror det blir enklere og morsommere å jobbe med emballasje. Jeg tror at rammene har vært så vide at det faktisk har vært vanskelig å tenke kreativt, og at det blir lettere å forene kreativitet og effektivitet nå.»
«Potensialet er enormt. Det er bare å tenke at all plasten vi lager til dagligvaremarkedet for engangsbruk. Man har ikke noe pantesystem, slik som man har for flasker. Det meste av emballa - sjen rundt maten du har hjemme i kjøleskapet går enten til forbrenning, eller så blir det kanskje til en blomsterpotte eller kanskje en bildel. Sånt får man ikke noe sirkulærøkonomi av, og det produseres bare på med vanvittige mengder plast på verdensbasis. Vi er nødt til å begynne å se på emballasjen som en ressurs som kan brukes på nytt igjen.»
Her er noen av de viktigste punktene i PPWR:
• Gjenvinnbarhet: Fra 2030 må all emballasje være gjenvinnbar, og fra 2035 må den resirkuleres i stor skala. • Krav til resirkulert materiale: Det vil være krav om minimumsinnhold av resirkulert plast i emballasje. • Økomodulering: Produsenter vil bli pålagt å betale avgifter basert på hvor miljøvennlig emballasjen deres er. • Emballasjeminimering: Det vil være strenge krav til å redusere mengden emballasje som brukes. • Ombruk: Bindende mål for ombruk av spesifikke typer emballasje fra 2030. • Komposterbar emballasje: Krav til at visse typer emballasje skal være komposterbare.
Refillstasjon for diverse vaskemidler.
Refillstasjon for diverse matprodukter.
Side 18
Unil merkevarehus
Made with FlippingBook interactive PDF creator