påmeldt til den store styrkeprøven om 4 dager lurte han på om jeg var gal.
jeg ganske stolt over, men det var mye trening som lå til grunn. Intervalløkter to ganger i uken i en bakke ute i Oppegård eller på spinningsykkelen i underetasjen. De påfølgende dager var det restitusjon, slik Kaggestad påpeker, men da med tren- ing dog rolig tur. Selv om det var utford- rende å sykle mine 4 mil tur/retur Oslo, og av og til la «mosjonister» og «pedalantoner» passere meg med full innsats! Må også legge til at jeg i 2009 fikk ny racer av kona, ikke mindre enn en lite brukt Trek Madone 69 til kr. 35.000,-. Galematias å investere i en sykkel som «amatør» mener sikkert mange. Bortsett fra alle oss «proffe» syklister. Planlegger min tiende tur, det året jeg fyller 70 Jeg har pr. i dag syklet den store styr- keprøven 8 ganger og har mål om å sykle min tiende det året jeg fyller 70 år, riktignok med overnatting på Oppdal. Da er jeg jo pensjonist og forhåpentligvis «profesjonell» syklist. Nå er jeg 60 år, og må sykle den niende før det. Det blir ikke i år, kanskje neste eller deretter. G
nærmere 40 grader. Det måtte to pencilinkurer til, for å få meg frisk igjen. I ettertid ser jeg at dette nok ikke var så smart, og ikke bra for kroppens imunfor- svar. Skulle nesten tro jeg deltok i VM, men er det ikke slik for mange av oss da? Litt galskap må til og bidrar til å krydre hverdagen. Mitt råd i dag er uansett at man ikke bør gamble med kroppen, når man ikke er helt frisk. 50 øre pr. kilometer I en periode jobbet jeg i forsikringsbran- sjen og flere av oss var ute etter jobbopp- drag i Trondheims-distriktet, som kunne kombineres med gratis tur og start i Den Store Styrkeprøven. Ett av disse årene, tidlig på 90-tallet tok jeg fly opp og sykla Styrkeprøven hjem igjen. Førte deretter reiseregning med fratrekk for 50,- øre x 540 kilometer. Beste notering da jeg var 53 år Det skulle gå over ti år før jeg deltok i Styrkeprøven neste gang. Henholdsvis i 2008 og i 2009 hvor jeg sa satt personlig rekord med 18 timer og 1 minutt. Det er
Vel - gal eller ikke, jeg tok flyet opp til Trondheimmed armen i fatle og tenkte at jeg kan jo starte, så kan jeg heller gå over i følgebilen. På bussen fra Flesland til Trondheim satt jeg tilfeldigvis ved siden av den kjente skøytestorheten Roar Grønvold. Han lurte på hvorfor jeg hadde armen i fatle, og ba meg ta med to taperuller og møte ham en time før start. Med hele overkroppen tapet gikk starten og det var mildt sagt ganske smertefullt i mange mil sydover. Kona Sølvi pleide å møte oss halvveis og når jeg møtte henne litt nord for Lillehammer ble jeg så glad at jeg klarte å karre meg i mål denne gangen også. Startet med feber Det neste året ble også litt spesielt fordi jeg ble forkjølet dagen før start i Trondheim. Jeg forsøkte med C-vitamin kur og det hele, men hadde nok 38 i feber når starten gikk. Dette ble også en strevsom tur, og i mål var nok feberen
# 14 GRUPPETTO 75
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease