KURT ASLE ARVESEN
Første storseier Gruppetto: Team Fakta ble ikke invitert til alle de største rittene, men i 2003 ble det allikevel en tur til Giro d’Italia Kurt Asle: Ja, det ble en fantastisk opplev- else. Jeg hadde på forhånd plukket ut den tiende etappen, og kjørt så billig som mulig fram til den. Mot slutten var vi en gruppe på fire som fikk et lite forsprang. Avstanden til forfølgerne den siste milen lå hele tiden rundt 20 sekunder. Gilberto Simoni, en av sammenlagtfavorittene var i gruppa og var interessert i å kjøre for å hente noen sekunder. Det passet meg godt, og med én kilometer igjen var det klart at det ble et oppgjør mellom oss fire i bruddet. Tiralongo gikk først, men jeg kom greit forbi, og da jeg snudde meg 30 meter før mål og så at jeg hadde 10-15 meter på de andre var det utrolig å kunne slippe ju- belen løs. Dette var klart større enn VM- seieren. Nå var jeg blant de store gutta, og deilig å kunne vise nye og gamle lagkom- piser at jeg var god nok til å vinne de tøffeste rittene. Opp i øverste divisjon Gruppetto: Etter Fakta ble det CSC, og det må ha vært stort? Kurt Asle: Fra å være i Team Fakta hvor jeg ofte kjørte som kaptein, ble det en ny rolle i CSC hvor det var mange toppryttere på laget. Det ble naturlig i større grad å innta en rolle som hjelperytter. Noe jeg trivdes godt med. Jeg fikk allikevel en del seiere i CSC-drakten.
20. mai 2003 og Giro dItalia, og seier på 10. etappe. Den største seieren i Fakta- trøya, og den første seieren i de absolutt mest krevende rittene.
2008 og oppturer
Kurt Asle: Store stjerner som Fabian Cancellara viste å sette pris på hjelpen de fikk i de store rittene. Under ritt hvor de ikke satset på seier, kjørte de for å gi noe tilbake. Som da jeg i Poggio-stigningen på avslutningen av Milano-Sanremo i 2008 kjørte beinhardt for å hjelpe Fabian Cancellara til seier. Uken etter da jeg gikk i brudd i E3 Prijs Vlaanderen, lå Cancellara i fronten av feltet og bremset. Jeg vant rittet mye takket være ”tilbakebetalingen” fra Cancellara.
det hjem å hvile og prøve å finne over- skudd. Det ble rolig sykling i 1,5 timer annenhver dag fram til NM i Bergen. Over- raskende nok hadde jeg kjempebein, og jeg endte på toppen av podiet. Senere på sommeren ble det klart for et nytt Tour de France for meg, og her hadde jeg nok den beste dagen på sykkelen gjen- nom hele karrieren. Seieren på den 11. Etappen til Foix ble kanskje den største i ettertid. På avslut- ningen var jeg sammen med Elmiger og Ballan. Rundt den siste svingen rundt 400 meter før mål lå jeg først. Litt for tidlig,
France og hadde trent beinhardt i mai etter den gode innledningen på sesongen. Det var klart for første etappe i Sveits Rundt og feltet dro av gårde i et vanvittig tempo. Jeg kjente tidlig på etappen at jeg hadde verdens tyngste bein. Opp den første stigningen, som ikke var et fjell, men en lang bakke ble jeg den første som falt av. Følgebiler og hele sirkuset forsvant forbi mens jeg slet meg oppover. Jeg var helt
ferdig og hadde mest lyst til å hive sykkelen i grøfta. Jeg kommeg over
toppen, og heldigvis hadde bruddet gått og tempoet roet seg. Jeg kommeg gjennom Sveits Rundt med alle 10 etappene. Da var
På grensen av hva kroppen tåler Jeg var ikke forhåndsuttatt til Tour de
32 GRUPPETTO # 17
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease