”Det er heldigvis oppturene du husker best i ettertid.”
skaden følte jeg meg helt råtten. Jeg kom meg halvhjertet gjennom klassikerne, og tenkte en rolig treningsperiode hjemme skulle gi litt overskudd. Jeg hadde fått en forespørsel om å holde foredrag, og ha en spinningtime på en ol- jeplatform i Nordsjøen. Da jeg skulle hjem kom askeskyen etter ut- bruddet på Island. En dag med spinning ble til fire. For å få noe annet ut av den litt ufrivillige ferien, tok jeg den siste dagen en topptur på ski. På veien ned fra 1.700 meter gikk jeg over ende og kjente straks at noe var galt i kneet. Jeg hadde nok strammet bindingen på randonnéskiene for hardt slik at skien ikke løste ut. På sykehuset ble det konstatert at kors- båndet var avrevet. Det ble en telefon til Dave Brailsford i Sky for å overbringe den lite imponerende nyheten. Han jublet selvfølgelig ikke, men tok det med fatning. Jeg kommeg til Olympiatoppen hvor jeg fikk beskjed om at korsbåndet ikke var noe problem for sykling. Det var faktisk det de anbefalte alpinister, håndballspillere osv når det skjer. Ja da var det bare å sykle videre. Siste sesong 2011 ble den siste sesongen på setet. Jeg hadde stort ønske om å avslutte mitt siste Paris-Roubaix på parketten i Roubaix, men rundt 6 mil før mål løsnet setet og litt senere falt det av. Det var vanskelig å få ny
”Jeg var en type rytter sommåtte kjøremange ritt for å komme i form.”
stod lagbussen akkurat der jeg landet. I ørska gikk jeg inn i bussen. Kroppen var full av blødende skrubbsår. Sittende i bussen tenkte jeg; kan jo ikke sitte her, må til mål. Jeg fant fram ny trøye og ny hjelm, fikk kontakt med den ene lagbilen som lå bak og sa fra om at jeg trengte en ny sykkel. Full av adrenalin kjørte jeg i gruppettoen jeg havnet i som en gal inn til mål. Jeg forstod i alt kaoset da ikke hvor hard trøkk jeg hadde fått. Dagen etter fikk jeg svaret. Kroppen fungerte ikke. Det var ingen kontakt mellom hjernen og beina. Jeg var fullstendig tappet for krefter og det var umulig å fortsette. Jeg dro hjem, og så til Belgia for å kjøre Kermes ritt, før jeg avsluttet med VM i Kø- benhavn og senere Paris-Tours. Det ble en fin avslutning på den aktive karrieren. Overgang til coach i SKY Det var spennende å kunne jobbe videre i kanskje det mest profesjonelle laget i feltet. I SKY var det kun å fokusere på akkurat
sykkel da det kun er en bil til hvert lag på rittet. Flecha lå i front så sportsdirektøren prioriterte naturligvis å ligge rett bak ham. Jeg forsøkte å få dem til å sette av en sykkel, men det fungerte ikke og etter 20 km uten sete var det bare å innse at dette ikke var rittet å stå og sykle i 6 mil. Siste Paris-Roubaix ble da ikke helt det jeg håpet på. Vuelta a Espana, og jeg var bak i bilkøen for å hente flasker til gutta på laget. Litt lenger fram hadde en av rytterne på vanlig vis kastet en flaske, og en guttunge som trodde alle hadde passert løp ut i veien for å hente flaska. Jeg kom ned bakken i full fart og hadde ingen mulighet til å komme unna. Heldig- vis traff jeg ikke gutten i hodet med styret, for da kunne det ha gått helt galt, men i 67,5 km/t gikk jeg i asfalten. Tilfeldigvis
En 13 år aktiv proffkarriere somble avsluttet med to år i SKY-drakt.
# 17 GRUPPETTO 35
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease