”Djevelen” var selvfølgelig på plass.
forlystelse for folket. 2. verdenskrig satte en midlertidig stopper for kon- kurransene, men allerede i 1947 vekket man fenomenet til live igjen. Seksdagersrittene fortsatte sin langsomme modningsprosess gjen- nom 70- og 80-tallet, og har nå funnet en form som både ivaretar utøverne på banen og begeistrer publikum på tribunen. Lag satt sammen av to ryttere kjemper inn- bitt med nebb og klør over seks påfølgende kvelder, og det konkur- reres i alt fra sprint til langdistanse. I noen disipliner er det mulig «å ta en runde» på konkurrentene, det vil si kjøre fra feltet og legge dem bak seg med én full banelengde. Enkelt nok i teorien, men du verden for en kraft- prøve det er i praksis! Det laget som har tatt flest runder på resten av feltet vil lede den generelle klas- sifikasjonen, men dersom alle lag står likt på antall runder, vil det laget med flest poeng gå av med sammenlagtseieren. Omtåket på bakerste rad Tilbake i Paul-Heyse-Straße gjør rytterne sin inntreden på arenaen i et fyrverkeri av lyd og lys. Det er lett å la tankene vandre tilbake til antikkens Roma og gladiatorenes blodige kamper i Colosseum. På samme vis hilser kjempene til publikum før det varmes opp til kamp på et 250 meter langt lappeteppe av serbergran - men her, på tregolvet, slutter enhver likhet med tradisjonell banesykling. Der sistnevnte må leve med et ry som
land, men nådde ikke de helt store høydene før konkurranseformen inn- tok det amerikanske kontinentet på 1890-tallet. Konkurranser ble ar- rangert over det langstrakte landet, og begeistringen var overveldende. Publikum strømmet til i hopetall, og pengefolket fulgte etter slik de ofte gjør når de får teften av profitt. I kampen om store penger, begynte rytterne å sykle så lenge det var mulig å holde seg våken, og til slutt gikk det på sikkerheten løs. Rytterne sovnet i bukken, liv og lemmer ble ofret på kapitalismens alter. Løpene var ute av kontroll, og delstatene i Illinois og New York tok til vettet og la ned forbud mot å sykle i mer enn tolv av døgnets timer. Dette skulle i ettertid vise seg å være kata- lysatoren for utviklingen av det mo- derne «Six Day» der to ryttere danner lag for å kunne holde syk- linga gående gjennom både dag og natt. Det nye formatet ble heldigvis godt mottatt, og utpå 1920-tallet hadde seksdagersritt utviklet seg til å bli den mest populære sporten i USA - større enn både baseball, basketball og fotball til sammen. Hver delstat hadde en bane, og i byene strømmet titusenvis av tilskuere til løpene for å bivåne nasjonale storheter valse rundt med utenlandske jyplinger. Den amerikanske suksessen gikk ikke upåaktet hen på vår side av Atlanterhavet, og i en tid tynget av økonomisk depresjon var «Six Day Racing» en billig og underholdende
sikre på å vinne tilbake innsatsen på svimlende 100 pund. Stanton gikk løs på kraftprøven i februar samme år, og klokket inn distansen på mindre enn fem døgn - til avisens store fortvilelse, men publikums store begeistring. Ryktet om Stanton’s karstykke spredte seg raskt, og «Six Day Racing» ble raskt populært i Eng-
# 17 GRUPPETTO 43
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease