Ciclisti della Domenica Det er søndag – dagen for dem som kun lufter sykkelen én dag i uken. Da er
rolig oppover bakkene. Etter å ha sagt bon giorno et par ganger, ville han gjerne at jeg skulle ta en espresso med ham på toppen.
Vi inntok Leopoldos faste benk hvor utsikten var slående. For- uten det knallblå middelhavet så man Capri liggende en liten hydrofoiltur der ute i det blå. Jeg ville jo gjerne spandere en kaffe på det nye bekjent- skapet. Men det var for sent, kelneren fra baren på den ande siden av veien var allerede på vei bort med en liten Limoncelli (sitronlikør)
det møteplasser over alt, som regel ved 10 tiden. Syklister i alle aldre og fasonger kommer trillende. Som kjent snakker italienere fort og mye, så for en sindig og sky nordmann er det en opplevelse og ”høre” på sykkelturen. Man sykler i sammen og bilistene tar hensyn til store felt hvor maks to i bredden ikke er særlig utbredt. Noen drar av gårde i bakkene for å teste kompisene, men en kaffestopp hvor alle er med er som regel ikke langt unna. Leopoldo i Sorrento Sykkelkultur sitter i blodet på de lokale på en misunnelsesverdig måte, og sommå oppleves for å forstå det fullt ut. Kultur har de på en annen måte enn oss her oppe i nord med seg fra fødestuen. Mange av verdens mest anerkjente desig- nere, arkitekter osv er italienske. Det gjør helt klart noe med deg når du på skoleveien kanskje kan passere Colloseum, det skjeve tårnet i Pisa og gå mellom mange hundre, og noen ganger flere tusen år gamle bygninger. Nå til Leopoldo som jeg traff under en tidligere sykkelferie i Sorrento, sør i Napolibukten. Ut av byen og på vei mot den fantastiske Amalfikysten la jeg merke til en vever skikkelse som syklet Med 30% stigning under årets Tireno- Adriatico hadde ikke Cancellara noe imot en liten dytt fra ivrige tifosi.
og espresso. Hit dro Leopoldo hver eneste morgen, uten drikkeflaske, men i stedet en liten pakke sigarillos der drikkeflasken skulle ha vært. Ikke å oppfordre til både likør og røyk på sykkelturen, men når du er 79 år som Leopoldo har du lov til å la puls- måleren ligge igjen i skuffen. Det var et nyttig innblikk i en litt annen sykkelkultur. Ned fra utsiktspunktet og tilbake mot Sorrento triller jeg sammen med Leopoldo som var på vei hjem og jeg mot hotellet. I stedet for at jeg skulle dra rett tilbake til hotellet mente Leopoldo jeg skulle smake på Sorrentos beste pasta. Kona hans fyrte opp grytene mens vi gut- tene tok oss en tur i garasjen hvor han stolt kunne vise fram fire andre klassiske italienske racere. Så mange måtte han ha, for når alle de tre sønnene var hjemme var det alltid ut på sykkeltur. Dette er bare en liten flik av italiensk sykkelkultur, men vi aner hvor dypt den stikker. G
# 1 GRUPPETTO 61
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease