Famliebedrtene
Italia
Cherchio Ghisallo EN TO TRE
Alle som tror tre er til å fyre i peisen med kan slutte å lese nå!
Ghisallo, eller rettere sagt toppen av bakken opp fra Bellagio som er bedre kjent som bakken som ofte avgjør Lombardiet Rundt på høsten. I tillegg finner vi kapellet som er tilegnet syklister. Her ringes det i klokkene når sykkelritt passerer. For få år siden kom også et stort sykkelmuseum på plass her. Én EURO i rabatt til alle som har syklet opp. Men det er ikke hovedårsaken til den halvannen time lange bilturen fra Milano. Jeg er på jakt etter treverk, i form av runde ringer, i dette tilfelle sykkelfelger. På ville veier? GPS’n forteller meg at her jeg står nå er det en felgfabrikk, men alt jeg ser er en fyr som skrur på rester av en gammel Mazda som strengt tatt burde vært spiker. I dette, noe sommed meget stor velvilje kan kalles et bilverksted - selv her i Italia, hvor bilverksteder ofte er en garasjeeier som har kloret til seg et slitent Fiat, eller Alfa Romeo skilt. To bein stikker ut av Mazdaen, kanskje det er en som trenger hjelp, kanskje han Antonio (t.v.) og Giovanni Cermenati er stolte av hva de får til i fabrikken, eller garasje er kanskje riktigere.
Uten å ha hatt nevneverdig hell med damer hittil i livet, hadde jeg nå i tillegg fått en GPS som kjeftet på meg med en blanding av sur sunnmørsdialekt og en enda surere nordlending. “Du har kjørt feil, prøv å snu” var stort sett det venn- ligste jeg hadde fått fra den kanten. Men, nå sender jeg varme tanker til damen i boksen som hadde ført meg til et av de morsomste og minst prangende firmabesøk jeg har opplevd. Antonio og Giovanni Mannen i Mazdaen, eller som fort ble til Antonio viste seg å være tredje genera- sjon hjulbygger. Han ba meg kjøre på bak- siden av huset, og der dukket det opp en slags garasje/kjeller under huset hvor felgene ble til. De hadde ikke kastet bort pengene på skilting, det var en falmet A-4 utskrift som fortalte meg at dette var Cherchio Ghisallo felgfabrikk. Tre generasjoners erfaring Vel inne, og jo, det lukter tre her inne, og når vi rusler innover kommer en smilende, dog noe skeptisk eldre herre i kjeledress mot meg. Han hilser blidt og det viser seg å være 81 år gamle Giovanni - ingen hadde fortalt han om AFP, og han er nok lykkelig overbærende med det. ‹
sitter fast i et rusthull? Men nei, der be- veger beina seg. Lite ante jeg at jeg med denne mannen hvis sjebne så ut til å ligge i gamle bilvrak, ikke en gang italienske, skulle sitte med en espresso og filosofere om trefelger egentlig er bedre enn karbon. GPS’n var standhaftig og sendte meg til dette stedet selv etter gjentatte forsøk på å få den til å forandre mening.
# 1 GRUPPETTO 77
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease