L’EROICA
Natten er ikke helt over der vi står sammen med verdens største samling av gamle ullsykkeltrøyer.
mannen som sveisa Eddie Merckx sine sykler får knapt gå i fred. Francesco Moser, en av tidenes raskeste syklister har til og med fått et eget område for sin familie hvor man kan få audiens hvis man kjenner noen. Scenen er satt, den inn- ledende akten er unnagjort. Neste dag Kl. 04.10 Gaiole in Chianti. Ett års nitidig planlegging og trening er 2 timer unna å bli realisert. En godt voksen guttedrøm er i ferd med å gå i oppfyllese. Den beksvarte toscanske oktobernatta har nettopp slått av regnet. Heldigvis, for det å sykle på en 35 år gammel sykkel med en lærfille av en hjelm ned stup- bratte våte veier høres ikke tiltalende ut.
faktisk er svært komfortabelt. Legendariske sykler fra Colnago, DeRosa, Cinelli og GIOS blir forsiktig studert av medsyklister. Har han ved siden av en flottere epokesykkel? Er det autentisk trøye eller replika? Brorskapet og
“Det er ikke alt somvar like bra i gamle dager. Gummi bør i enhver sammenheng være nyprodusert”.
Som en sveitsisk fjellbonde kom bort til oss og sa 12 timer senere etter å ha slitt seg gjennom rittet. "Man ist sehr krank in die hote. Sehr krank. Nicht einmal. Nicht einmal." Kl.05.00 Vi er på vei til start. Bare 8 kilometer med lett oppvarming fra gården vi bor på til startområdet. Best å være varm i beina når man skal legge bak seg 135 kilometer og over 3.000 høydemeter. Halvparten av distansen er på eldgamle grusveier. Vi er ikke alene. Det er nesten 5.000 deltakere som har enten funnet fram sin treningsykkel fra den gang de var i stål med girskiftere på stanga, eller som har jobbet seg gjennom Ebay nettauksjoner for å skaffe seg rittets nødvendigheter. Blant disse er gammel- dagse pedaler og sko, ikke noe klikk her, kun lærremmer. Lycra er lov men mange sykler med autentiske ullklær, noe som
fellesidentiteten er sterk i det flom- belyste startområdet. Vi får stemplet startkortet. Nå skal vi flyte avgårde på adrenalinets rus. Kl 06.15 En mil gjort unna og de første 4 kilometerne med bakker går i overras- kende bra driv. Noen drevne italienere roper "destra" for å sørge for at de foran legger seg til høyre for å kunne holde tempoet oppe. Noen av disse skulle vi møte på igjen et par timer senere, da uten kjekke "destra" rop. Vinkjelleren til Barone Ricasoli lyser plutselig opp i mørket og vi blir dirigert inn i Brolio-skogen som dekker et større høydedrag. Dette er en sentralnerve i Chianti og kan nesten kalles hovedsetet for produksjonen av Chianti Classico. Skogen sluker lys og ryttere. Grusen be- gynner. Det at man kun ser et par meter
Over 20 mil på denne? Giro d’Italia i 1914 hadde 8 etapper med 407 km i snitt. De kunne bare drømme om sykler som dette…
foran seg er bra. Hadde man sett hva man var i ferd med å sykle seg opp og ned på hadde man garantert blitt mer nervøs. Akkurat nå handler det kun om å holde tempoet til de rundt seg. Brå- bremser en blir det massevelt på ubarmhjertig underlag. ‹
Flott stemning en tidlig oktobermorgen i Toscana
82 GRUPPETTO # 1
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease