L’EROICA
Denne fjellgeita av en smågal bonde som ankom Toscana i en Volvo touring car med svettebånd og singlet ser medtatt ut. Nicht einmal, ikke en gang til. Han snakker usammenhengende på noe som minner om tysk. Til slutt slipper vi til og får spurt hvor hans sykkelkompanjong er? Nei det aner han ikke og bryr seg heller ikke om. Den idioten er et eller annet sted i traséen og sannelig om han gidder å vente på han. Den idioten kan få komme seg hjem på egenhånd. Han har tenkt å kjøre til Sveits straks. Vielen krank in die hote meine freund. Litt senere på kvelden har humøret kommet tilbake. Fortsatt nicht einmal. Neste år derimot er de nok tilbake med svettebånd og singlet i den sprekeste volvoen sør for Malmø. G
ordner alle problemer på minuttet. Gratis. Certo. Mens sykkelen fikses hiver vi innpå druer og den lokale fruktkaken Panforte di Siena, perfekt sykkelmat. Kl 12.00 Vi nærmer oss beryktede Monte Sante Marie. 11,5 kilometer med grusveier. Stigninger som runder 20%, eller sagt på godt norsk latterlig bratt. Selvsagt be- stemmer kjedet seg nå for å være akkurat så slakt at det konstant hopper ned på nest letteste gir. Disse gamle syklene har ikke samme lette ledige utveksling mo- derne sykler. Det er en grunn til de stive blikkene på gamle fotoer av sykkelhelter. De hadde bein av stål, og hue av et eller annet sjukt materiale. I tur og orden be- gynner kopiene av gamle storheter å vippe av sykkelen. Jeg banner og sværter meg oppover de toskanske kollene, men innser at til tross for samme sykkelcaps som Eddie Merccx er det fortsatt milevis igjen til samme styrken. Kl 13.05 Ni mil er unnagjort. Vi ligger ut- rolig nok i første av fire tidssegmenter. Ikke at det spiller noen rolle hva sluttiden blir. Det eneste som betyr noe er å gjen- nomføre. Vi får stempel på at vi er på siste servicestasjon før mål og at løpet nærmer seg slutten. Vi feirer med å spise en sjukt god grønnsaksuppe servert av festkledde bestemødre med tresleiver som kan lage mat for masser og gi juling til flere enn husbonden. Denne gangen kan vi ikke si nei og hiver i oss en billig Chianti. Det er lov å feire litt nå. Kl 14.30 130 kilometer er straks over. Det føles rart. Kroppen er tom. Ikke fordi melkesyren har overtatt hver muskel, men musklene har fått juling. Dette er et hardt ritt fordi det er tungt, ikke fordi pulsen slår i taket hele tiden men fordi det har vært hard jobbing nesten hele tiden, du brytes ned, sakte men sikkert. Ingen tvil om at opphavsmannen virkelig elsker sykkelsporten og vil at flest mulig skal få oppleve den slik de gamle heltene gjorde det. Vi ruller over målstreken og får en flaske av 17. utgave av L'eroica edition av Barone Ricasolo Chianti Clas- sico. Vi tråkker bort til nærmeste bar og bestiller due birra media. La dolce vita. Nicht einmal Litt senere treffer vi på vår sveitsiske nabo. Han har syklet selve værsting- utgaven. 200 kilometer. 4000 høydemeter.
L’Eroica
FAKTA
Eroica ble startet av Giancarlo brocci i 1997 og som selv har deltatt i mange helteritt. Deriblant har han syklet Trondheim Oslo, som er blant de kortere maratonløpene han har deltatt i. Løpet er en hyllest til gamle helter, spesielt nasjonalhelten og en av syklingens største menn, Gino Bartali. For å delta må du sykle på sykkel eldre enn 1987. Girskiftere på stanga, klikk- pedaler er fyfy og stål finnes både i bein, armer og sykkelramme. Du kan delta på både korte og lange distanser. Fra 38 km til 205 km. Hvis du har litt langturer (10 mil pluss) på sykkel i beina klarer du deg greit på 135 sløyfa, men 205 er kun for de spesielt interreserte. The Independent har kåret Eroica til et av de 50 beste sykkelrittene i verden. Rittet har nå blitt kopiert til Japan og sommeren 2014 arrangeres for første gang eroicabrittania. Rittet går på like mengder grus og as- falt. Slikk ritt gjorde i gamle dager. Man skal føle at man er "fange av veien" slik de legendariske syklistene i tour de France ble beskrevet av Albert Londres i 1924. Det handler om den storslåtte brutaliteten. L'eroica er det eneste amatørrittet som har fått et proffritt, Strade Bianchi, som kun etter 7 års eksistens kan karakteriseres som et de vikitigste vårrittene (arrangeres i mars). Eroica og Strade Bianche er en besynder- lighet i den forstand at det er ritt som fremstår som de kunne vært selve opprinnelsen til konkurranser på sykkel. Men de er nye i sykkelhistorisk forstand. Og skriver på sitt snodige vis historie ved å sette søkelys på andre idealer. At landeveissykler i stål har fått et slikt uventet comeback skyldes mange faktorer, men eroica har definitivt vært avgjørende. I dag kan du sykle eroica hele året. Du kan for den saks skyld jogge også. Hele løypa er merket med offisielle skilt.
G
86 GRUPPETTO # 1
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease