04
PROLOG
Dove vai?
TEKST Aimar Niedzwiedzki FOTO Vidar Petterson
Min fysioterapaut fortalte meg når jeg trente meg opp etter en leggskade for noen år siden omhvordan smerte blir tolket for- skjellig avhengig av kulturell og geografisk opprinnelse. Min fysio var forøvrig libaneser og hadde folkevandret seg opp gjennom Europa og erfart dette på kroppen (bokstavelig talt) og ikke bare gjennom lærebøker. Hans poeng var at vi nordmenn var kalde og inneslutta og hvis vi sa det "gjør litt vondt" er det grunn til å ta det på alvor. Kombinasjonen av vær og luthersk pietisme har satt sine spor. Dessuten har vi vikingblod. Nordmenn er av få ord og murrer bare litt og krummer ryggen hvis vi knekker et bein eller to. Dette fikkmeg til å tenke. På en nestenMonty Pythonsk måte på noe helt annet. Men allikevel på sett og vis med en klar sammenheng. Er kulda, Luther og vikingarv årsaken til at syk- lister ikke hilser? Eller slår av en prat på veien. Det kan virke som syklingen er så alvorstynget at et lite hei eller håndvink kan ødelegge trenings- effekten. Mildhet har aldri ført noen til topps og somkjent er de fleste norske syklister toppidretts- utøvere. Kan man lett få inntrykk av. I italia derimot er gruppettoen samlet, sosial og jovial. Og gud bedre kan de jamre også. Middelhav og katolisisme er en killerkombo. En synd koster jo bare noen Ave Maria. Kanskje derfor doping var pop, men det får være en refleksjon for en annen gang. Derimot er jeg begeistret for denne ideen om at alle syklister er en del av gruppa. Alle amatører er litt gregario. Gregario er den italienske motvekten til franske domestique. Forskjellen er at den ene rytteren er tjener (den franske)mens den andre er din kompis på veien. Med deg- ikke for deg. Hva betyr dette? I Italia opplever man stadig (i det minste hvis man ikke ser ut som en fjollete turist som jager KOMer) at medsyklister sier "ciao", "come stai", "dove vai” (hvor skal du) og "buon appetitto". Sistnevnte betyr godt måltid. Noe jeg fikk ropt etter meg fra noen kafésyklister (de satt faktisk på bar) da jeg på klassisk hektisk norsk vis hev i meg en banan på setet. I Norge prøver jeg etter beste evne å hilse medsyklister når jeg er på veien. Ikke jobbsyklister altså, men på treningsturer i helgene. Jeg forstår forøvrig at skogsyklister ned ulendt terreng ikke slipper styret for å vinke, men ellers er det en latterlig enkelt gest for å skape litt samhold og inklusjon. Det kan virke skummelt for oss gryntende vikinger å søke blikkon- takt med ukjente. Men medsyklister er ikke ukjente. Vi deler en felles skjebne. Vi har valgt å bruke uanstendig mye tid på å trille
rundt på doninger familie og venner ikke skjønner at kan gi så mye glede, eller koste så mye. Denne gleden burde gjøre oss i stand til å løfte hånden i et annerkjennende vink. Hvis det føles vanskelig kan du late som du er italiener på ferie i Norge og si Salve i stedet for hei. Salve er formell utgave av Ciao (akkurat slik romerne sa i Asterix). Vi bør være enige om at vi alle kan være litt mer oppmerksomme på våre medsyklister og gi hverandre annerkjennelse. Sykler du i strøketmellomOslo og Son i helgene kan du i hvert fall være sikker på at du kanmøte på en kar somvinker, slenger ut et hei og annen verbal galskap. Flott om du i det minste grynter tilbake.
Buon viaggio.
22 GRUPPETTO # 4
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease