sykt sprek Wenche Stensvold
kom til vendemål, så jeg at de var langt bak meg. Det var et spesielt øyeblikk, sier Stensvold og ser betenksomt ut av vinduet mens hun smiler for seg selv. Da Stensvold syklet proff, syklet hun på landslaget med blant annet Ragnhild Ko- støl, Jorun Kvalø, Ingunn Bollerud og Solrun Flatås . Også Gunn Rita Dahle Flei- sjå og Pia Sundstedt og tidligere verdens- mester Monica Valen var med på lands- laget. De var sammen et sterkt lag, med Atle Kvålsvoll som trener i noen år. - Det var stas å ha en verdensmester på laget, i tillegg var det veldig bra opplegg på landslaget. Atle Kvålsvoll var jo leder og trener, og vi seks jentene var faste på laget. Vi var et bra team, og fikk inn en del gode resultater sammen. Vi øvde mye som lag med blant annet spurtopptrekk for Monica, og det å kjøre som et lag underveis i rittene, sier 39-åringen og smiler.
- Hva er din beste opplevelse fra din sykkelkarriere? - Jeg har mange gode minner, men det beste minnet må være når jeg var med å kjempet om å bronsemedalje i VM i 2002, etter å ha blitt vraket til OL, da fikk jeg jo åttendeplass på VM fellesstarten, men jeg trakk meg i spurten for jeg er ikke noen spesiell spurter og det var mange som var tøffere enn meg. Det skal jo sies at jeg har vunnet noen spurter også da, svarer Stensvold som har tatt noen etappeseiere i både Tsjekkia og Nederland. Når vi er inne på VM, er Stensvold rask til å huske tilbake til Valkenburg og VM i 1998. Det var det året 39-åringen hadde en av sine beste sesonger, og hun var med i det avgjørende bruddet helt til hun fikk det ødelagt av en svensk journalist.
På vei oppMount Ventoux i 1998.
lærerikt de årene faktisk er, sånn har det også vært for Stensvold som la sykkelkarrieren på hylla i år 2002. Team Sponsorservice, som var det første norske profflaget for damer, gikk konkurs og flere av rytterne med kontrakt bestemte seg for å slutte. - Hvis jeg skulle fortsatt på samme nivået måtte jeg flyttet til utlandet, men det ville jeg ikke, så da ble det til at jeg sluttet og fortsatte på studiet, men jeg trente minst like mye, sier 39-åringen.
- Jeg var i knallform og jeg visste at den bakken der passet meg perfekt. Da hadde
« - Jeg fikk en dødelig dosemed cellegift ogmye tabletter over seks dager for at de skulle klare å rydde ut hele benmargenmin. Jeg var heldig som hadde en bror sommatchet min benmarg, det er en veldig spesiell prosess. Nårmin benmarg var drept, hadde jeg ikke immunforsvar. »
- Hva lærte du gjennom årene som idrettsutøver?
- Jeg lærte veldig mye. Man blir sterk fysisk og psykisk. Jeg lærte mye om samarbeid, det å bli selvstendig og ha trua på seg selv. Man blir etterpåklok etter man har lagt opp, jeg følte ofte at jeg presterte bedre på trening enn på løp, jeg var nok litt for snill, det er litt kjedelig å tenke på i ettertid. Kanskje jeg var litt for snill mot meg selv og ellers. Jeg var på en måte ikke den som brøyta meg frem å sa ”da vinn æ i dag”, svarer Stensvold på Møre-dialekten sin. Sykdommen Etter at vi har gjort oss ferdige medmim- ringen fra Stensvold sin tid som topp- idrettsutøver og proffsyklist, går vi inn på et annet tema somhar vært en stor, sterk og tung tid for den energiske damen fra Frei. Stensvold har fått mye oppmerksomhet rundt hennes kamp for kreften, for livet. 39-åringen har vært og er til stor inspira- sjon for mange, både syke og friske mennesker.
Tour de France og VM Stensvold ser fortsatt ut som en syklist der hun sitter, selv etter flere år med sykdom. 39-åringen var en av de heldige rytterne som fikk oppleve Tour de France for damer. Et to ukers etapperitt med flere av traseene som herrene også syklet. - Det var hardt. Vi hadde avslutning i Paris vi også, men det var langt unna Champs de Elysès den gangen. Tour de Feminin het det da, med mange av de samme fjellene som i touren. Jeg var ikke så glad i å kjøre lange etappeløp, så etter seks dager ble kroppen min sliten. Kroppen min var ikke skapt for å kjøre så lange etappeløp, men jeg er fornøyd med å ha fullført da, det er jo et hardt løp, sier Stensvold.
vi syklet en del i Nederland i forkant også, og jeg hadde blitt nummer fire opp den bakken. Jeg og Gunn Rita havnet i et brudd med åtte andre, og jeg tenkte at dette bruddet går inn og da kunne hun og jeg samarbeide på slutten. På den nest siste runde hopper en journalist rett foran meg midt i bakken, jeg mistet balansen og måtte ut med pedalen. Da mistet jeg jo bruddet og de kjørte videre, etter hvert kom hovedfeltet og tok meg igjen. Jeg hadde ikke sjanse til å komme meg opp igjen, og jeg var så sint på den der svenske journalisten. Det var et kjedelig minne, da var jeg i knallform og det var min beste sykkelsesong, sier Stensvold, og man kan merke aggresjonen fra denne episoden blusse opp igjen. Lærerike år Det er ofte etter at man har gitt seg som idrettsutøver at man virkelig merker hvor
- Jeg likte best litt kuperte løyper, jeg likte meg oppover og var dårligere nedover.
26 GRUPPETTO # 4
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease