sykt sprek Wenche Stensvold
- Mens jeg hadde siste cellegiftrunde skrev jeg ferdig hovedoppgaven på skolen. Jeg ville jo fortsette med klassen min til høsten. Jeg mistet håret mitt og måtte gå med parykk, det var det verste for meg, å miste håret, jeg hadde jo langt mørkt hår, sier 39-åringen som den dag i dag har fått tilbake det mørke flotte håret, men i en tynnere utgave etter flere runder med cellegift. Fra idrettskarrieren sin hadde hun lært en viktig ting; sette seg delmål og mål. - Jeg var prøvde å være aktiv mens jeg var dårlig. Jeg husker jeg krøp til toalettet kun fordi jeg ville klare meg selv, selv om jeg var ganske rusten. Tilbakefallene Julen 2004 hadde Wenche Stensvold blitt fortalt at hun hadde gode prognoser og legene sa at hun kom til å bli friskmeldt - De sa prognosene var gode, og jeg
veldig spesiell prosess. Når min benmarg var drept, hadde jeg ikke immunforsvar. Mitt blod skulle utryddes av benmargen min, så de kunne de sette inn hans benmarg. Jeg måtte ligge på isolat fordi immunforsvaret mitt var på null. Rett og slett utryddet, forteller 39-åringen som kun fikk besøk av familien sin under dagene på isolat.
Deretter startet ventingen.
- Jeg var på en kontroll like i tidlig i 2005, like over jul og tok noen blodprøver. På kvelden ringen legene tilbake og sier ”Wenche, du må komme å ta benmargs- prøver”, da kjente jeg at jeg ble litt over- rasket. Jeg følte meg jo så frisk, forteller Stenvold. - Da fikk jeg konstatert at jeg hadde fått tilbakefall igjen, jeg følte meg ikke dårlig eller noe. Det er slik det er med akutt blodkreft, det kommer plutselig. Det var
- Jeg måtte bare vente på at benmargen til min bror skulle fungere, og jeg ble dårlige og dårligere. Det tok elleve dager før den funket, og da lå jeg på isolat og det var bare familien som kunne komme på be- søk. Jeg kommeg forholdsvis fort igjen, men lå tre og en halv uke på riksen. Med en gang Stensvold ble skrevet ut av sykehuset igjen prøvde hun å klare seg på egenhånd i hverdagen og ønsket sterkt å fullføre sykepleierutdanningen med resten av klassen. Stensvold begynte å trene seg opp igjen. - Jeg var opptatt av å trene meg opp igjen og å komme meg tilbake på skolen. Jeg var sliten og det var en kamp å fungere, jeg tvang meg selv til å være med på obli- gatoriske forelesninger, forteller Stens- vold og ser utover utsikten fra leiligheten på Tonsenhagen. Tilbake til hverdagen Wenche Stensvold har etter lengre tid med alvorlig sykdom lært. Nå lever hun en dag av gangen, hun har vært treneren for Sjukt Sprek, som er et treningskon- sept for unge kreftoverlevere i kreftfor- eningen og 39-åringen stiller opp i ”Aktiv mot kreft” og på forskjellige idrettsare- naer. I sommer syklet hun Lillehammer – Oslo sammen med ”Sjukt sprek” (som er (et sykkellag) for de som har hatt overlevd kreften). Siste helgen i august feiret hun med å sykle Birken for første gang, og det på tandemsykkel med overlegen som fulgte hun hele veien i sykdomsperioden, og sin donorbror Johnny.
Her under Birkebeinerrittet sammenmed sin kreftlege Tobias Gjedde-Dahl.
kjente jeg ble irritert da de snakket om tilbakefall når jeg hadde blitt frisk like over jul. Slik ble det altså ikke, Stensvold fikk fem tilbakefall og først i år, i september 2014, kan den energiske 39-åringen endelig bli friskmeldt. Da har hun vært frisk i fem år.
da jeg måtte skifte benmarg. Å skifte benmarg er noe av det tøffeste man kan gjøre mot kroppen sin. - Jeg fikk en dødelig dose med cellegift og mye tabletter over seks dager, for at de skulle klare å rydde ut hele benmargen min. Jeg var heldig som hadde en bror sommatchet min benmarg, det er en
28 GRUPPETTO # 4
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease