Gruppetto SYKKELSPORT 4-2014

ISLAND

"Kilometer på kilometermed åpent landskap. Så vakkert fra innsiden av bilen. Så brutalt uendelig slakk oppoverbakkefølelse slitsomt fra sykkelsetet."

hvor naiveteten noen ganger blir byttet ut med "når skal denne miseren ta slutt?" den får man ikke tilbake. På Island er det værre. Bris. Kjenn på ordet. Det er noe flyktig, noe du såvidt kjenner. Akkurat som kullsyren i drikken med samme

uendelig slakk oppoverbakkefølelse slitsomt fra sykkelsetet. Og seks grader midt på sommeren? Eneste trøsten får være at jeg har fått en KOM på strava for bakken opp til høyeste platået (over til Sydisfjordur) med riksvei på sagaøya. Lang og jævlig og oppe på vidda ble jeg møtt av smeltende iskalde isbreer. Og noen sauer. Så kom tåka drivende. Så tjukk at det la seg vann på brillene. Men for all del, det var vakker natur før tåka kom. Landeveisykling er i ferd med å ta helt av på Island. Ære være de for det. Og på grunn av denne magiske naturen er øya full av randonneurer. For noen hyggelige folk! Alle vinket. Noen ganger tror jeg det var for å si "stopp mann, stopp mens du kan". Jeg møtte en tysk sykkelturist på kafe en dag. Han hadde et eneste råd. Sykle med vinden. Det er lov å lese en bok på dager med motvind. Ha med en lang bok. Det er mange motvindsdager. Pyse. Jeg er norsk, det fins bare dårlige klær! Og jeg lover å aldri mer klage over vind og vær her jeg cruiser rundt blant trær på varme østlandet.

kroppen i en bratt oppoverbakke. Etter sykling på Island har jeg kommet fram til at smerte kun er godt hvis andre faktorer er desto bedre. Det burde bli regnet ut en formel som handler om det å oppleve mestring versus smerte versus ytre faktorer du ikke har kontroll over. Det som i psykologisk babbel kalles Flow (veldig pop blant idrettspsykologer). For de som har hatt gleden av å reise litt rundt å prøve seg på nye sykkelveier vet veldig godt hvor annerledes en bakke, eller for den saks skyld en slakk helling kan oppleves første og fjerde eller sjette gang. Første gang er det en spenning. En glede som kan nærme seg eufori. For hver gang etterpå handler det om å overvinne utfordringen. Bli bedre, enten ved å kjøre partiet fortere eller å gjøre det med lavere puls eller andre mål på mestring en måtte ha. Men den første jomfruelige gangen

navn. På island er ikke bris noe du såvidt kjenner. Når vedur.is melder 7 m/s ligger du ikke skjult bak trær og annen natur. På island er naturen åpen. Det storslåtte, det magnifikke, det evige landskapet har en magi hvor alver virkelig kan tenkes å ha tilhold. Under bakken og bak steiner. For

Godur ferdir. G

ikke faen om noen driver dank i disse vindkastene. Disse 7 sekundmeterne er ikke dempet av barbusker og bjørk. De kommer rett mot deg og de dreper din indre motivasjon uten at veien har den minste stigning. Kilometer på kilometer med åpent landskap. Så vakkert fra innsiden av bilen. Så brutalt

42 GRUPPETTO # 4

Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease