seg at tung styrketrening (f.eks knebøy, 4 serier x 4 RM, 3 ganger pr uke, over 8 uker) kan forbedre sykkeløkonomien (~5 %) og pres- tasjonsevnen i sykling (Sunde og medarb, 2010).
“Styrketråkk”
Når vi er inne på området styrke- trening for påvirkning av sykkel- økonomien og sykkelpres-
tasjonen, så er det en treningsmetode som
tilsynelatende har fått mye opp- merksomhet i sykkelmiljøer og medier de siste årene - nemlig ”styrketråkk”. Denne trenings- metoden (”styrketråkk”) blir, etter det vi erfarer, gjennomført som intervalltrening (f.eks 4-6 drag x 5-10 min) i intensitetsområdet ca 70-80 % av makspuls og med en tråkkfrekvens i området 35-45 RPM. Ved Nimis fysiologiske test- laboratorium erfarer vi at det blant noen mosjonssyklister blir snakket om at ”styrketråkk” er styrketrening, altså trening for å øke den maksimale muskel- styrken. Maksimal muskelstyrke defineres f.eks som ”en muskels- eller muskelgruppes maksimale evne til å utvikle kraft” (Bahr og medarb, 1991). ”Styrketråkk” er nok trolig i liten grad styrketren- ing, fordi det er lite sannsynlig at man kan oppnå en betydelig øk- ning i maksimal muskelstyrke når belastningen er så lav at man kan gjennomføre 175-450 repetisjoner over 5-10 min (ca 35-45 RPM x 5- 10 min = 175-450 RPM, eller 175- 450 repetisjoner) og likevel kan klare enda flere repetisjoner om man vil. Det blir omtrent det samme som å tro at 175-450 repetisjoner i en typisk styr- keøvelse som f.eks knebøy (om man klarer det!) vil medføre øk- ning av maksimal styrke i de involverte musklene i knebøy. Vi kan ikke helt utelukke at en ut- rent person kanskje kan oppnå en liten, kortsiktig effekt på maksimal muskelstyrke i beina ved å begynne med ”styrketråkk”. Men det er lite trolig at middels-
forbrenningen etter aerob trening gjør også at en høyere fart kan opprettholdes over tid - altså at utnyttingsgraden av VO 2maks kan være høyere over en gitt distanse og prestasjonsevnen bedre. S om nevnt tidligere kan det sykkelspesifikke VO 2maks påvirkes både av sykkeltrening og alternative øvelser som f.eks løping og langrenn. Når det gjelder trening av utnyttingsgraden av VO 2maks i en øvelse, så bør den være idrettsspesifikk. Det vil si at dersom utnyttingsgraden av det sykkelspesifikke VO 2maks skal for- bedres, så må man sykle for å ut- fordre de riktige musklene som benyttes under sykling. Det betyr videre at jo nærmere man kommer sykkelsesongen, desto mer sykling (og dermed mindre alternativ aerob trening) må prioriteres for å oppnå best mulig effekt på utnytt- ingsgraden av det sykkelspesifikke VO 2maks og prestasjonsevnen. Variert arbeidsintensitet- (i om- rådet ca 60-95 % av makspuls) og varighet i treningsarbeidet kan tenkes å være nødvendig dersom de ulike fysiologiske faktorene (AT, karbohydratlagrene og fettfor- brenningen) som påvirker ut- nyttingsgraden skal kunne økes/forbedres best mulig på sikt.
Arbeidsøkonomien/sykkeløkonomien
Arbeidsøkonomien defineres blant annet som ”energi- kostnaden (oksygenopptaket) ved en gitt, absolutt, sub- maksimal arbeidsbelastning” (Saunders og medarb, 2004). Ved testing av aerob utholdenhet på sykkel kan oksygenopptaket submaksimalt, under AT/LT (altså under ca 75-85 % av makspuls), benyttes for å vurdere endring i sykkeløkonomien. Et lavere oksygenopptak på en gitt, absolutt submaksimal arbeidsbelastning (f.eks 125 Watts), etter aerob trening, indikerer lavere energiomset- ning (lavere forbrenning) – altså lavere energikostnad/bedre sykkeløkonomi. Det betyr at man kan sykle på en høyere belastning (f.eks 140 Watts) med det samme oksygenopptaket som på 125 Watts før tren- ingsperioden. En forbedring av sykkeløkonomien vil, på samme måte som en økning i VO2maks og utnyttings- graden, heve ”terskelbelastningen” og forbedre pres- tasjonsevnen. Det har f.eks vist seg at det kan være en forskjell på opptil ca 30 % i løpsøkonomi mellom løpere med tilnærmet identisk VO 2maks (Daniels, 1985). En så stor forskjell i løpsøkonomi vil utgjøre en relativt stor prestasjonsmessig forskjell mellom to løpere over en gitt distanse. Det kan tenkes at det også kan være en relativt stor forskjell i sykkeløkonomi mellom syklister med iden- tisk VO 2maks . T rening av arbeidsøkonomien bør i utgangspunktet, som ved trening av utnyttingsgraden, være idretts- spesifikk. Det vil si at sykkeltrening bør prioriteres mer og mer, jo nærmere sykkelsesongen kommer, dersom sykkeløkonomien skal kunne forbedres til sesongstart. Her kan det også tenkes at variert arbeidsintensitet (i om- rådet ca 60-95 % av makspuls) og økt treningsmengde kan være nøkkelen til best mulig forbedring. Det har også vist
# 4 GRUPPETTO 71
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease