målet om hvorfor det ikke har skjedd noe med utholdenheten. I en del tilfeller er svaret ganske enkelt. Lite variasjon i arbeids- intensitet, aktivitetsform og ikke minst lite- eller ingen progresjon i total treningsmengde over tid, gjør at den aerobe utholdenheten ”står på stedet hvil”. Typisk er det f.eks at mosjonsutøvere trener for hardt (moderat) når de skal trene ”lett”. Dette går igjen utover kvaliteten på treningen som skal foregå med høy arbeidsintensitet f.eks dagen etter, fordi man ikke er restituert etter den økten som egentlig skulle være ”lett”. Man risikerer da å havne i ”midt- sjiktet” intensitetsmessig (ca 75- 85 % av makspuls), nesten uansett hva man foretar seg. Det er ikke nødvendigvis noe galt ”å havne i midtsjiktet” intensitetsmessig under aerob trening, også det kan gi prestasjonsfremgang en stund. Men så er det slutt på ”moroa”, for da har kroppen tilpasset seg den samme treningsstimulien som den har blitt utsatt for over tid, og det er ikke mer å hente. Da må man bli flinkere til å holde det planlagte intensitetsnivået mer ”slavisk” for å få kvalitet på alle øktene man gjennomfører. Grad- vis økning i treningsmengde hører også med, dersomman skal klare å øke den aerobe uthold- enheten på sikt. U ansett tren- ingstilstand, forsøk å trene fornuftig og lytt til kroppen! Er man sliten en dag, og det står høyintensiv intervalltrening på programmet, så kan det være mer fornuftig å heller gjennomføre en økt med lav arbeidsintensitet eller ta helt fri. I tillegg, i en tid hvor pulsklokke nærmest er blitt ”allemannseie” blant folk som trener, skal det også presiseres at en pulsklokke ikke kan erstatte den subjektive følelsen under trening (heller ikke under kon- kurranse), selv om en pulsklokke er et meget godt verktøy for å dokumentere den trening som faktisk er gjennomført. G
Lykke til! ☺
Referanser: Åstrand PO, Rodahl K, Dahl HA, Strømme SB. Textbook of Work Physiology - Physiological Bases of Exercise. 4th ed. Human Kinetics; 2003. Legaz Arrese A., Serrano Ostáriz E., Casajú Mallén J.A., Munguía Izquierdo D. The changes in running performance and maximal oxygen uptake after long-term training in elite athletes. J Sports Med and Phys Fitness; Dec 2005; 45, 4; ProQuest pg. 435. Bassett JR. D.R., og Howley E.T. (2000). Limiting factors for maximum oxygen uptake and determinants of endurance performance. Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 32, No. 1, pp. 70- 84. Sawka M.N., Convertino V.A., Eichner E.R., Schneider S.M. og Young A.J. (2000). Blood volume: importance and adaptations to exercise training, environmental stresses, and trauma/sickness. Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 32, No. 2, pp.332348. Goodman J.M., Liu P.P. og Green H.J. (2005). Left venticular adaptations following short- term endurance training. J Appl Physiol 98: 454-460. Midgley A.W., McNaughton L.R. og Wilkinson M. (2006). Is there an Optimal Intensity for Enhancing the Maxiamal Oxygen Uptake of Dis- tance Runners? Sports Med; 36 (2): 117-132. Zhou B., Conlee R.K., Jensen R., Fellingham G.W., George J.D. og Garth Fisher A. (2001). Stroke volume does not plateau during graded exercise in elite male distance runners. Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 33, No. 11, pp. 1849- 1854. Gledhill N., Cox D. og Jamnik R. (1994). Endurance athletes’ stroke volume does not plateau: major advantage is diastolic function. Med. Sci. Sports. Exerc. 26:1116-1121. Poole DC, Gaesser GA. Response of ventilatory and lactate thresholds to continuous and interval training. J. Appl. Physiol. 58 (4): 1115- 1121, 1985. Seiler S, Jøranson K, Olesen BV, Hetlelid KJ. Adaptations to aerobic interval training: interactive effects of exercise intensity and total work duration. Scand J Med Sci Sports 2013, Feb;23(1):74-83. Kristoffersen M, Gundersen H, Leirdal S, Iversen VV. Low cadence interval training at moderate intensity does not improve cycling perfor- mance in highly trained veteran cyclists. Front Physiol. 2014, Jan 31;5:34. Sunde A, Støren Ø, Bjerkaas M, Larsen MH, Hoff J, Helgerud J. Maximal strength training im- proves cycling economy in competitive cyclists. J of Strength and Cond. Research; Aug 2010; 24, 8, ProQuest pg. 2157. Daniels J.T. (1985). A physiologist‘s view of running economy. Med Sci Sports Exerc; 17 (3): 332-8. Midgley AW, McNaughton LR og Jones AM. Training to Enhance the Physiological Determinants of Long-Distance Running Per- formance. Sports Med; 37 (10): 857-880, 2007. Holloszy JO and Coyle EF. Adaptations of skeletal muscle to endurance exercise and their metabolic consequences. J Appl. Physiol. 56:831-838, 1984. Jones AM and Carter H. The Effect of Endurance training on Parameters of Aerobic Fitness. Sports Med, 2000 Jun 29 (6): 373- 386.
# 4 GRUPPETTO 73
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease