Vi som debuterte i Styrkeprøven i 1981 har kanskje ett og annet å fortelle om at det går an å legge til rette for at dyden kan mistes på en bedre måte… JOMFRUTUREN
TEKST Asbjørn Langmyr
mål - sågar under 24 timer, som målsettingen var. Synet av mastene som sto vakkert dandert av flombelyste regn- dråper på Valle Hovin framstår fortsatt som åpenbaringen av den hellige gral. Men akk - det fantes ikke antydning til varmt vann igjen i dusjen for oss som hadde brukt hele døgnet på veien. Og hodepute hadde jeg glemt der
og skalv så heftig over hele kroppen i utforkjøringene mot Dombås - en skjelving som forplantet seg til hele sykkelen - at jeg fant det klokt å ikke ligge på hjulet hans. Han stønnet tungt på dansk. På Dombås sto han av. Det vil si, han klarte ikke å stå…
På begynnelsen av 80-åra red en styr- keprøve-bølge over landet, og den fanget også meg. En kamerat av meg hadde deltatt, og var full av entusiasme. Skjønt han skulle ikke starte i 1981. Jeg hadde begynt å sykle til og fra jobb på min gamle traver, som var helt uaktuell å bruke i et ordenlig sykkelritt. Løsningen ble å låne den grå Peugeoten til kompisen min, selv om han var ca. 10-12 cm kortere enn meg. Sykkelsko, et halvt nummer for små (pytt - det går), lånte jeg av en annen kamerat. Sykkelbekledningen min besto i sykkelbukse og hjelm med lærstropper (har den ennå). Blir det dårlig vær, må jeg vel kunne bruke frotté-joggedrakten jeg hadde kjøpt gjennom en kampanje i Dagbladet, tenkte jeg. Det var nemlig en joggebølge på gang også… Styrkeprøven 1981 står seg visst fortsatt som året med de verste værforholda i rittets historie. Jeg skulle starte ved midnatt, sent fredag kveld. Ryktene ved start gikk om at det var notert seks kuldegrader på Dovre. Så jeg priset meg lykkelig over min helgrå jogge- drakt med Dagblad-reklame på brystet. Ved starten var det oppholdsvær, men det ble mumlet mye om heftig regn nedover Gud- brandsdalen. Jeg kan ikke bekrefte det mange har fortalt siden, nemlig at vannet frøs på sykkelflas- kene over Dovre. Det skjedde ikke meg, men så var nok temperaturen steget til over null da jeg passerte på morgenkvisten. Det som gjorde sterkest innrykk på meg i dette partiet, var en danske som syklet i kortbukser og kort sykkeltrøye. Han hakket sånn tenner
“Dagbladets jogge- drakt var lite egnet. Det er utrolig hvor mye vann somkan opptas i billig frotté! Albuene subbet ramma og knærne i joggebuksa hadde seget ned og lagt seg rundt anklene.“
jeg la meg ned på en tynn skumgummimadrass i gymsalen og sovnet umiddelbart - for så å våkne dagen etter uten å kunne bevege nakke, hode, knær og knapt andre lemmer. Fingrene hadde imidlertid samlet seg igjen, og jeg var lykkelig. LYKKELIG!
Det skulle vise seg at kuldegradene ikke var det verste. Fra Vinstra og inn regnet det uav- brutt - og temperaturen lå jevnt på 5-6 grader. Dagbladets joggedrakt var lite egnet. Det er utrolig hvor mye vann som kan opptas i billig frotté! Albuene subbet ramma og knærne i joggebuksa hadde seget ned og lagt seg rundt anklene. Jeg hadde for lenge siden mistet følelsene i fingre og tær. Frottésokker var heller ikke noen genistrek. Jeg forsøke å beskytte føttene ved å surre plastposer rundt dem, men det tok ikke lang stund før de hang som lange remser rundt føttene. Jeg stoppet på hver eneste matstasjon og smurte inn knærne med varmesalve (for det red en trafuril-bølge over landet også på denne tida). Lukten av varmesalve lå over alle mat- stasjonene. Mulig salva hjalp, men jeg husker ennå at det tok ca. 10 minutter ut fra hver matstasjon før den verste nummenheten i føtter og knær avtok. Ethvert sykkelritt etter dette rittet hadde jeg brutt, under slike forhold. Men jeg kunne jo ikke bryte selveste jomfruturen! Så jeg kom i
Moralen i historien? Vel, kanskje at det ikke er noen skam å ha utstyret i orden.
Men kanskje også at lykken er mulig å oppnå uten å gå til motsatt ytterkant. G
Her er jeg med hjelmen fra 1981, og jakka er den første skikkelige uten- påtrøya jeg kjøpte - i 1983. Den holder ennå!
82 GRUPPETTO # 4
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease