Intervjuet
DET GÅR FORT RUNDT FOR ANI TA YVONNE STENBERG
Anita var ett år gammel i 1993 da Norges eneste innendørs velodrom ble bygget - og revet. På Hamar. 20 år senere var hun på plass på parketten i København. Banesyklist fra Norge? Ikke det mest opplagte. Hva fikk den nå 26 år gamle Anita Stenberg til å flytte til
København som 21 åring for å bli banesyklist? Vi traff henne i København for høre om banelivet.
TEKST: Vidar Petterson FOTO: Vidar Petterson/Jesper Skovbølle/VSfoto
Gruppetto: Hvorfor ble det banesykling?
Anita: Nei kanskje ikke et vanlig valg. Det var i grunn begge deler. Jeg hadde bestemt meg for å studere ernæring og at jeg ville satse på banesykling. Da var det bare å finne ut hvor det best lot seg kombinere. I København fant jeg ut at det kun var 15 kilometer mellom banen og skolen. Enkelt med språk og i tillegg greit å komme seg hjem, både med bil og fly. Her kan jeg også enkelt komme meg rundt med offentlig transport og sykkel. Gruppetto: Den ekstremt høye kadensen og fastnav gir en veldig god teknikktrening. Det frister ikke å satse mer på landeveien? Anita: Det er sant. Du er nødt til å ha god tråkkteknikk på banen. Ikke minst må du ha et bra opptrekk. Nei, jeg bruker landeveissykkelen mest til å få mengdetrening og er ikke så opptatt av ritt. Må holde fokus på banen. Vanskelig å bli god i både bane og landevei.
og surt regnvær hvor jeg ga meg, jeg fant ut at jeg definitivt ville satse på bane i stedet for landeveien. Gruppetto: Hvordan kom du i gang med banesykling for fullt? Anita: Moren min er halvt ungarsk og der nede har de en bane. Hun tok kon- takt med dem og de inviterte meg ned. Jeg dro ned og fikk trene med banerytterne der i tre uker. Jeg fikk i løpet av den tiden prøve meg i noen ritt og fikk skikkelig tenning. Jeg har fort- satt god kontakt med dem. Vi hjelper hverandre under ritt. Sykkelmiljøet er som en stor familie sommøtes forskjel- lige steder i verden i løpet av sesongen. Gruppetto: Hvordan endte en da 21 år gammel jente her i København? Ikke det mest naturlige valget for en ung jente å flytte til utlandet for satse på banesyk- ling. Var det utdanningen, eller banesyk- lingen som trakk mest?
Anita: Jeg har også prøvd mye annen sport, men det var syklingen jeg gjorde det best i og var det jeg synes var det morsomste. Jeg begynte i Drammen Sykkelklubb, men byttet til Asker Sykkelklubb fordi de hadde en dame- gruppe. Etterpå byttet jeg til Hero, og der er jeg fortsatt. De har fulgt meg fint opp. Hero var jo tidligere en klubb med baneryttere. Jeg hadde tatt videregående og likte egentlig allerede da bane bedre enn landeveien. Jeg er ikke så glad i bakker, lange ritt og regnvær. Den første erfaringen med banesykling var på banen i Stjørdal, og det gikk bra med en gang. Jeg fikk etter det være med på en banesamling med NCF til Polen. Senere dro jeg med Asker sykkelklubb som jeg da syklet for, på en banesamling til Geneve. Det var etter et norgescupritt i guffent
26 GRUPPETTO # 29
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease