TID FOR TUR
S øndag morgen, og morgenkaffen på rundt 2.000 syklister med startnummer kommer forbi der vi sitter og nyter cappuccinoen. Der hadde det vært gøy å ha vært med. En ting vi lærte er å sjekke hvilke turritt som går i nærheten. Det er mange ritt, spesielt i Nord Italia. setter seg nesten i halsen da en gjeng Vi triller videre på den utrolige 35 kilometer langer sykkelstien som går gjennom landsbyer samtidig som du hele tiden har det fristende blå Middelhavet som nabo. Det er den gamle jernbanelinjen som nå er bygget om til sykkelsti. Det er nå bygget en ny modernisert jernbane på nye spor hvor
mye av strekningen går i tuneller. Litt kjedeligere for togpassasjerer men fantas- tisk for syklister. Ved Ospidaletti må vi ut på veien, SS1, eller Via Aurelia som den fortsatt kalles. Den ble påbegynt i Roma år 241 F.kr. og i 109 F.kr. var den bygget helt fra Roma til Cadiz i Spania. Den er hovedveien langs både den franske og italienske riviera, men heldigvis er det meste av trafikken flyttet opp på motorveien som snor seg gjennom tuneller og på broer lenger opp i åssiden. Det er ikke mange kilometer mel- lom hver avkjøring, eller hver lille landsby
langs SS1 (Strada Statale 1).
Avkjøringene er som regel veier som tar deg opp i klatringer oppover i åssidene. Noen helt opp mot 1.600 m.o.h. Vi passerer grensen til Frankrike og tenker vi skal prøve en av de innbydende veiene som snirkler seg oppover. Vi sjekker Google Maps på telefonen for å finne en passende vei innover i landet. Vi finner en sløyfe opp til Gorbie. Så videre til La Turbie og så en kaffe i Monaco før vi cruiser langs det blå havet tilbake igjen til Sanremo. Etter Menton, den første byen på den franske siden var passert fant vi veien som skulle ta oss noen hundre meter opp i høyden.
Den fantastiske sykkelveien langs sjøen er en fantastisk måte å starte dagen på. Du er heller ikke alene.
# 29 GRUPPETTO 53
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease