Birken festen fortsetter …
Umerket for livet 25 - tallet får champagnekorker til å sprette og holder gullsmeder i live. For Øyvind Gallefoss er det allikevel en liten irriterende mørk hake ved tallet. Med sine tjuefire Birkenmerker i samlingen og starten på sitt femtisjette år denne augustlørdagen, skulle det være mer enn nok å heise flagget for de fleste. Men firetallet skulle vært et femtall…
55 år og første året i ny klasse tenkte jeg det var rett tidspunkt å sette inn støtet. I stedet ble det alt- for mye, og sannsynligvis for tøff trening. Det ble en tur med stive bein og lite trøkk. Som egen trener ble det for fristende å kjøre på hardt helt fram til dagen. Lærte en del av det. I år gikk det bedre og jeg er fornøyd med tiden 3.06. Hadde en kjempefin tur over fjellet. Det har vært nedgang i deltakelsen en del år nå, men jeg føler at stem- ningen i miljøet er i ferd med å snu. Håper det, og forstår ikke helt hvor- for noen har behov for å snakke negativt om rittet. Arrangementet har bare blitt bedre og bedre, og nå har arrangøren gjort løypa mer spennende med nye stipartier. Det er fortsatt norges klart største sykkelfest. Jeg kan stå i målområdet i flere
TEKST OG FOTO: Vidar Petterson
J eg skulle bare ha visst, sier Øyvind da jeg denne augustlørdagen i 1995 rullet av gårde på fire hjul med flyttegods og i kurs mot Oslo - to hjul for mye. Mens jeg lastet opp bilen hadde det allerede vært aktivitet på Rena i flere timer. Det var ikke det lokale militæret eller Rena Papp som tok seg en ekstra økt tidlig denne lørdagsmorgenen. Der var det mange lett stressede mennesker i datidens mer eller mindre vellykkede fargerike lycra- antrekk som hvileløst ruslet rundt og fylte sekker med de obligatoriske 3,5 kg med ekstrautstyr. Lite visste jeg da at jeg 23 år etter fortsatt skulle irritere meg over at jeg var på feil plass denne dagen. Jeg bestemte meg for at det var siste gang jeg skulle gå glipp av verdens beste fest - Birken! Jeg startet å sykle når jeg var 29 år. Det kom en fyr innom jobben syklende på en ”såkalt offroadsykkel.” Jeg prøvde den en tur og fikk full tenning, og da bar det rett ned på Sport’n for å kjøpe sykkel. Det ble en enkel og billig sykkel og som jeg hadde syklet på i to uker da jeg fikk se en Gary Fisher i vinduet på Skandin- avisk Høyfjellsutstyr her i Lillehammer. De hadde en strøken Trek 8000 i min størrelse, og jeg ble ikke mindre ivrig da jeg fikk en skikkelig sykkel. Da for- stod jeg også at det er stor forskjell på sykler og utstyr – som på alle andre områder.
Like etter fikk jeg en yrkesskade og måtte slutte i jobben som hånd- verker. Som fortsatt relativt nyfrelst syklist startet jeg opp som sykkelbud i Lillehammer. Som det eneste budet ble det ikke rare pausene i løpet av dagen, så etter et år var det nok med jobbsykling. Blant de beste i klassen hvert år I fjor satset jeg skikkelig med over 7.000 kilometer før Birken, og en stor del av mengdetreningen foregikk som vanlig på landeveissykkelen.
Populær mann, både blant to og firbeinte.
74 GRUPPETTO # 26
Made with FlippingBook. PDF to flipbook with ease